Mange må vente i uvisshet på erstatning i straffesaker – Magnus er en av dem

I august 2020 ble Magnus (27) kritisk kullosforgiftet under den såkalte bunkerfesten på St. Hanshaugen i Oslo.

Han fikk en hjerneskade.

Snart fem år etter sliter 27-åringen fortsatt.

Han er mye sliten og trett. Har vansker med å lære og glemmer mye. Og han trenger mye hjelp for å klare seg i hverdagen.

Magnus vet ikke om han noen gang vil klare å jobbe 100 prosent.

– Mange vil si at skaden jeg fikk var selvforskyldt og at jeg kanskje ikke fortjener bedre.

– Men å leve slik jeg har gjort de snart fem siste årene, har vært veldig tøft, sier Magnus.

Tilkjent erstatning

I mai i fjor ble to menn dømt til fengsel i to år og seks måneder etter den ulovlige bunkerfesten.

Mennene ble også dømt til å betale til sammen drøyt 900.000 kroner i erstatning til Magnus.

Penger som betyr mye for ham i situasjonen han er i.

Erstatning for tapt skolegang, tapt inntekt, tapt arbeid og pensjonspoeng.

– Selv om jeg er forholdsvis ung, så har jeg mistet fem år av studie og jobb.

Ikke fått en krone

Så langt har Magnus ikke fått utbetalt en krone i erstatning.

Han har fått vite at de to mennene som ble dømt etter bunkerfesten, ikke har penger til å gjøre opp for seg.

Statens innkrevingssentral skal derfor hjelpe ham med å få inn pengene.

Men Magnus lever i uvisshet.

– Jeg er blitt fortalt at jeg kanskje aldri får pengene, eller at det kan ta 40–60 år. Det er tungt å vite.

De dømte har ikke besvart NRKs henvendelser.

Skylder ofre milliardbeløp

Magnus er ikke alene om å måtte vente på erstatning. Flere tusen andre her i landet er i samme situasjon.

Mer enn 4000 straffedømte skylder ofrene sine minst én og en halv milliard i erstatning.

– Det er et stort beløp, absolutt. Og det har økt over år, sier Stian Solheim i Skatteetaten.

De som skylder penger, er dømt for mye forskjellig.

– Det typiske eksempelet er vinningskriminalitet.

Gjelden kan vokse. Renten er nå på 12,5 prosent.

Statens innkrevingssentral hjelper ofrene

Når straffedømte ikke betaler erstatningen til ofrene sine, tilbyr Statens innkrevingssentral seg å hjelpe.

Først får den straffedømte mulighet til å gjøre opp for seg frivillig.

Hvis det ikke skjer, går innkrevingssentralen hardere til verks.

De undersøker om den dømte eier noe de kan ta pant i for å sikre seg verdier.

Det kan være bil, bolig eller penger på bok.

Den straffedømte kan også trekkes i lønn eller trygd.

Men Stian Solheim i Skatteetaten understreker at de som skylder penger også har rettigheter.

– Vi kan ikke ta 100 prosent av lønna til en person sånn at vedkommende ikke har noe å leve av.

– Velger å ikke ta seg jobb

Kan det tenkes at straffedømte gjør grep i den personlige økonomien sin for å slippe å betale erstatning?

Stian Solheim i Skatteetaten mener det er vanskelig å si noe veldig konkret om det.

– Men vi har fått beskrevet situasjoner der vedkommende på grunn av gjeldssituasjonen sin velger å ikke ta seg en jobb. Rett og slett fordi man får så lite igjen for det.

Skatteetaten ser også eksempler på at folk prøver å overføre verdier de har, enten til en partner eller andre samarbeidspartnere i forkant av en straffesak.

– Da er det viktig at politiet og vi i Skatteetaten i samarbeid klarer å avdekke det så tidlig som mulig, sånn at vi kan få sikret verdiene før de forsvinner.

Staten gir seg ikke

I utgangspunktet er foreldelsesfristen for slike erstatningskrav på 10 år. Men hovedregelen er at Statens innkrevingssentral forlenger den så lenge det er nødvendig.

Og de gir seg ikke, selv om det ikke er penger å hente. De overvåker situasjonen og ser om det dukker opp noe etter hvert.

– I ytterste konsekvens vil gjelden forfølge vedkommende helt til vedkommendes død.

De eldste sakene som følges opp i dag, er fra 1980-tallet.

I en sak fra 1987 er skadevolder død. Innkrevingen er mot vedkommendes dødsbo.

Den eldste saken hvor den straffedømte er i live er fra 1988.

Tar ikke vare på ofre

Magnus mener det er viktig å sette søkelys på det han og mange andre opplever.

Han mener lovverket ikke tar vare på ofre som for eksempel har blitt skadet ved utilsiktet vold.

– Det kan ikke være slik at skadelidende må gå i mange år og vente, og kanskje ikke få utbetalt noe, avslutter Magnus.