10 hours ago
5
Foto: Patrick Semansky / AP / NTBHvis det er riktig som Gro Harlem Brundtland en gang sa: «Det er typisk norsk å være god», hvorfor uteblir enhjørningene?
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.
I dag har Norge kun to selskaper blant de 30 største børsnoterte i Norden, og de siste 15 årene har ingen nye kommet til.
I idretten gir vinnerskaller og konkurranseinstinkt oss gull. Akkurat som i idrett er innovasjon en arena for konkurranse, der de som tør å tenke nytt, utfordre etablerte sannheter og strekke seg lengst, står igjen som vinnere.
Vi er gode på å produsere vinnerskaller i Norge. Vi har noen av verdens aller beste utøvere på tvers av ulike idrettsgrener. Vi har enere innenfor golf, sjakk, fotball og friidrett – idrettsgrener hvor vi ikke har naturlige fortrinn, i motsetning til vinteridrett. Mye av suksessen knytter seg til den norske idrettsmodellen der man bygger et bredt rekrutteringsgrunnlag gjennom breddeidretten. Dette sikrer ikke bare at flere får muligheten til å delta, men også at vi identifiserer og utvikler de beste talentene.
Denne modellen kan inspirere innovasjonsfeltet, hvor vi står overfor noen av de samme utfordringene.
Norges oljerikdom har gitt oss økonomisk trygghet, men også gjort oss mindre avhengige av å bygge et innovasjonsdrevet næringsliv, i motsetning til Sverige og Danmark. Våre naboland har satset på teknologi og entreprenørskap og dermed skapt flere enhjørninger (oppstartsbedrifter verdsatt til over 1 milliard dollar).
Nå er tiden inne for å kopiere vinneroppskriften fra idretten til innovasjonssektoren.
Men Norge er ikke alene om å slite med innovasjon og vekst.
I høst kom Draghi-rapporten på bestilling fra EU-kommisjonen. Arbeidet ble ledet av Mario Draghi, tidligere europeisk sentralbanksjef og statsminister i Italia. Rapporten beskriver Europas synkende konkurranseevne og økende innovasjons- og produktivitetsgap.
Siden 2000 har reallønnsveksten i USA vært dobbelt så høy som i EU. Forskjellen i produktivitetsvekst mellom EU og USA skyldes i hovedsak utvikling og kommersialisering av avanserte teknologier som kunstig intelligens – kun 4 av verdens 50 største teknologiselskaper er europeiske.
Noe av forklaringen bak Europas innovasjonsgap sammenlignet med USA og Kina, er at teknologiselskaper i disse landene har overtatt mye av den grunnleggende forskningen som tidligere ble gjort ved universiteter og at de største teknologiselskapene investerer betydelig mer i forskning og utvikling, enn mange europeiske akademiske institusjoner.
Draghi-rapporten peker også på at Europa sjelden klarer å skalere opp lovende teknologibedrifter raskt nok til å realisere deres potensial og peker på flere mulige tiltak for å korrigere utviklingen. Rapporten foreslår blant annet å innføre incentiver for tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia slik at forskning raskere blir omsatt til kommersielle innovasjoner, etablering av kapital- og investormiljøer som støtter opp under tidligfase teknologiselskaper og gründere, samt å tiltrekke og beholde talent gjennom gode arbeidsvilkår og et mer attraktivt innovasjonsøkosystem.
Norge underinvesterer.
Draghi-rapporten fremhever at Europas konkurransekraft avhenger av betydelige investeringer i forskning og utvikling (FoU).
For Norge er dette et avgjørende spørsmål. Til tross for EUs mål om at FoU skal utgjøre 3 % av BNP, lå Norges andel på kun 1,6 % i 2022. I tillegg legger statsbudsjettet for 2025 opp til en realnedgang på 3,5 % i offentlige FoU-bevilgninger. Samtidig styrker våre naboland sine satsinger: Sverige planlegger å øke sine offentlige bevilgninger til FoU med 6,5 milliarder kroner innen 2028, og Finland har satt et mål om å nå 4 % av BNP innen 2030.
Norge beveger seg dermed i motsatt retning av anbefalingene i Draghi-rapporten. Uten en tydelig forpliktelse til å øke FoU-investeringene risikerer Norge å falle enda lenger bak i en global økonomi som belønner kunnskap, teknologi og innovasjon.
Historien om AI-selskapet DeepMind er et eksempel på hvordan Europas manglende evne til å beholde og støtte fremragende talenter kan føre til tapte muligheter.
Forskeren Demis Hassabis grunnla selskapet og til tross for at han er utdannet i Europa og utviklet sine ideer her, valgte han å etablere DeepMind i USA. Der fikk han tilgang til risikovillig kapital gjennom investorer som blant annet Peter Thiel og Elon Musk.
DeepMind utviklet AlphaFold, en banebrytende teknologi basert på kunstig intelligens som løser proteinfoldingsproblemer – en utfordring som har store implikasjoner for legemiddelutvikling i medisin og bioteknologi. Dette vitenskapelige gjennombruddet bidro til at Hassabis mottok Nobelprisen i 2024. Likevel ble ikke dette et europeisk eventyr, men et eksempel på hvordan Europa mister både talenter og disruptive teknologier til mer tilrettelagte økosystemer utenfor kontinentet.
Dette bør være en vekker for både Europa og Norge.
Når vi ser at Norge ikke evner å produsere nye selskaper på linje med våre naboland, er det tydelig at vi mangler de strukturene som kreves for å dyrke frem nye industriledere. Hvis vi virkelig mener det er «typisk norsk å være god», må vi vise det – ikke bare på idrettsbanen, men også på innovasjonsarenaen. Vi må investere mer i banebrytende forskning og bygge et økosystem som kan konkurrere med Silicon Valley – med sterkere koblinger mellom akademia og næringsliv, bedre incentiver for gründere og tilgang til kapital som tør å satse på morgendagens teknologier. Vi må dessuten sørge for at vi ikke bare fostrer ideene, men også realiserer dem som norske og europeiske suksesshistorier. Uten dette vil enhjørningene fortsatt utebli.
Dette er E24s faste spaltister
Alle spaltene kan leses her.
Sophia Adampour
Sophia Adampour er grunnlegger av teknologihuben Verse. Skriver først og fremst om teknologi.
Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
Ishita Barua
Lege med PhD i KI i medisin, forfatter og gründer i Livv Health
Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.
English (US)