Malene (21) er den som sannsynligvis opplever mest samehets

– Den samiske kulturen har ikke alltid vært så sterk her, sier hun.

Malene har vokst opp like ved, i bygda Tjeldsund i Troms.

Dette er et område som ble hardt rammet av fornorskningen.

Konsekvensene har også Malene fått kjenne på.

– Som liten var jeg kanskje ikke så stolt av det samiske, og gjemte det litt bort. Jeg prøvde å distansere meg fra kulturen for man ville jo ikke skille seg ut skolen.

Hun ble stadig mer usikker på sitt samiske språk og kulturen sin.

– Man vet jo at det foregår hets og erting, og derfor har det vært skummelt å vise og prate om det samiske også.

Forsker på antisamisme

Mikkel Berg-Nordlie er seniorforsker ved Oslo Met, og har forsket på antisamisk diskriminering og hets.

Hans nye forskning viser at det er en rekke ting som kan gjøre noen mer utsatt for samehets enn andre.

– Hvis man er samiskspråklig, ung, kvinne, bosatt i Vesthavet valgkrets, stemmer NSR og har reindriftstilknytning, så er sannsynligheten for at man har opplevd antisamisme større, sier forsker Mikkel Berg-Nordlie.

Dette fant forskerne ut av gjennom å gi deltakerne en rekke ulike spørsmål de måtte svare på.

– Også var det de kriteriene som var mest utslagsgivende, forklarer forskeren.

Berg-Nordlie understreker imidlertid at forskningen har visse begrensninger.

– Dataen tar utgangspunkt i valgkretser, ikke på kommunenivå. Det gjør at det kan være én eller to kommuner som skiller seg ut og drar resultatene i en retning.

Ubehagelige kommentarer

Malene krysser av på omtrent alle kriteriene i Berg-Nordlies forskning.

Det eneste kriteriet hun ikke oppfyller, er tilknytning til reindrifta.

For Malene er både ung, kvinne, bosatt i valgkretsen og er samiskspråklig.

– Jeg står også på valglisten til NSR og får ofte høre at NSR-velgere er «tryhards» eller supersamer.

Hun sier likevel at hun ikke direkte har blitt utsatt for samehets.

– Men man får jo ubehagelige kommentarer her og der, og man har jo sett andre samer blitt diskriminert ute på byen.

Malene forteller at hun ofte har fått høre at samer «bare drikker og fester».

Det mener hun bare er bare tull.

– Vi drikker jo ikke noe mer enn nordmenn gjør på for eksempel Palmesus.

Vil bruke språket

Malene tror hetsen skyldes manglende kunnskap om samer.

– De som gidder å bruke tid på å slenge ut stygge kommentarer gjør det nok av uvitenhet, og da avviser jeg det.

– Herregud så teit, tenker jeg bare.

I høst starter Malene som samisk veiviser.

Hennes oppdrag er å lære norske skoleelever mer om hva det betyr å være samisk.

– Jeg vil jobbe for å bekjempe fordommer og uvitenhet for den kommende generasjonen samer, sier Malene.

Hun tar derfor saken i egne hender.

– Jeg vil at den yngre generasjonen skal være stolte av å være samer.