Malene (18) er Gen Z: – Vi nok mer hårsåre

To av tre bedriftsledere svarer i en fersk NHONæringslivets Hovedorganisasjon, en interesseorganisasjon for bedrifter i Norge. -undersøkelse at de mener generasjon Z En betegnelse for personer født mellom midten av 1990-tallet og tidlig 2010-tallet, som har vokst opp med internett og sosiale medier.er vanskeligere å lede enn sine eldre kolleger. De blir omtalt som krevende og med dårligere arbeidsmoral.

Malene Nilsen Sunde tilhører generasjon Z. Hun er 18 år og går sisteåret på Hetland videregående skole i Stavanger. Sunde forstår oppfatningen mange har om at generasjonen hennes kan være krevende.

– Vi er nok mer hårsåre enn tidligere generasjoner. Vår generasjon har store forventninger om å bli sett og hørt. På skolen har vi mye elevpåvirkning. Vi får være med i vurdering og evaluering av oss selv. Jeg tror mange tar dette med seg inn i arbeidslivet, sier 18-åringen.

I tillegg mener hun dagens unge har et annet forhold til foreldrene sine enn tidligere generasjoner har hatt.

– Foreldrene våre er kanskje mer opptatt av å være kompis med barna sine. Det tror jeg gjør at vi får tilbakemeldinger litt mer «pakket inn». Foreldrene våre har nok beskyttet oss mot kritikk.

Jobb og fritid

18-åringen tror også mange i hennes generasjon ønsker å ha en god balanse mellom jobb og fritid, enn foreldregenerasjonen hennes.

– Det har vært et stort fokus i media de siste årene rundt dette med utbrenthet, at folk i 40–50-årene sykmelder seg fordi de ikke klarer balansen mellom jobb og fritid. Det er ikke en vei vi ønsker å ta, sier Nilsen Sunde.

Foto: Privat

18-åringen understreker at generasjon Z ikke er redde for å si ifra og stå opp for det de mener.

– Det synes jeg er bra med vår generasjon. Vi tør å si at vi ikke trives i denne jobben. Vi tør å slutte og ta en ny sjanse. Vi har en forventning om å bli sett og hørt i arbeidslivet.

Generasjon Z er den første generasjonen som har vokst opp med sosiale medier og i en digital verden. Det mener Nilsen Sunde arbeidsgivere bør omfavne.

– Vi kan utrolig mye om dette og vet hvordan vi bruker det. Vi tar med oss mye positivt inn i arbeidslivet. Jeg tror ikke man kommer til å oppleve en sjokkbølge når Gen Z kommer inn på arbeidsplassene. Jeg tror det blir en mye mer smooth overgang enn mange frykter.

Hun var 17 år da hun startet sin første elevbedrift. Og hun har vært en del av Ungt EntreprenørskapEn organisasjon som jobber for å fremme entreprenørskap blant unge gjennom utdanning og praktiske erfaringer. der hun fikk følge barne- og familieminister Kjersti Toppe en hel dag, for å se hvordan toppledere jobber.

Når hun skal ut i arbeidslivet, er det ikke drømmen om en lederstilling som driver henne.

– Jeg har lyst på en jobb som er gøy og utfordrende. Jeg vil ikke sitte i samme jobb hele livet, men prøve ut nye ting og skaffe meg erfaring.

Foto: Privat

Oppleves som mer krevende

NHO Geneo leverte nylig i samarbeid med Avonova en rapport der 2.500 arbeidstagere og 500 ledere ble intervjuet om temaer knyttet til jobbhelse.

Det ble gjort spesifikke funn knyttet til Generasjon Z.

Blant annet betegnes generasjonen som «psykere»:

• 20 prosent av personer fra generasjon Z kjenner ukentlig på angst, nedstemthet eller utmattelse grunnet jobb. Nesten 3 av 4 har de samme følelsene i løpet av ett år.
• Sammenlignet med generasjon X (50-67 år) er forskjellene markante. Under 1 av 10 har de samme utfordringene på ukentlig basis.

Ifølge den ferske rapporten opplever to av tre ledere at det er mer krevende å lede de yngste arbeidstagerne enn tidligere generasjoner.

Flere forklaringer

Professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo, Ole Jacob Madsen, sier det kan være flere forklaringer på hvorfor det er blitt slik:

– Færre unge har i dag erfaring med sommerjobb. Det skyldes at bedriftene søker færre sommervikarer fordi det er en tøffere økonomi i bedriftene, samtidig som det er mer konkurranse fra arbeidsinnvandring.

Og med lite arbeidserfaring blir ikke de yngre vant til å måtte innordne seg andres krav, mener han.

Madsen peker også på at hver generasjon har «formative erfaringer»Viktige opplevelser eller hendelser som former en persons utvikling og syn på verden.. For generasjon Z vil de i hovedsak dreie seg om at de er digitalt innfødte – og ikke minst tiltakene som traff under pandemien.

<-Ole Jacob Madsen

Professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Universitetet i Oslo. Foto: Paul S. Amundsen

– Etter pandemien merket jeg for eksempel på studentene at det kom mer krav om tilrettelegging og digitale alternativ for undervisning hjemmefra.

Madsen trekker også frem hvordan skolene har endret seg:

– Elevene blir oppmuntret til selvbestemmelse fordi man har en tanke om at det gir mer motivasjon for læringen.

Det kan gjøre at de tidlig blir bevisst egen utvikling og karriere.

– Denne generasjonen er på den måten ikke redd for å be om medarbeidersamtalerRegelmessige samtaler mellom en ansatt og deres leder for å diskutere arbeidsforhold, prestasjoner og utviklingsmuligheter. eller mer lønn. Og det kan skape gnisninger og virke provoserende for noen.

Madsen peker på at dagens arbeidsliv preges av teknologiske skifter og mer konkurranse – som igjen fører til omstillingEvnen til å tilpasse seg endringer og nye situasjoner, spesielt i arbeidslivet. og dernest usikkerhet.

– Det er vanligere at man må bytte jobb flere ganger. Og det fremmer kanskje ikke dyder som lojalitetTrofasthet eller hengivenhet til en person, organisasjon eller idé, ofte i arbeidslivet. og trofasthet, heller omstillingsevne. Og det gjør også at mange ofte ser seg rundt «etter noe bedre».

Han legger til:

– Jobb handler ikke lenger bare om å tjene til livets opphold. Vi har oppskrudde forventninger: Det skal gi mening, fellesskap og være en arena for utvikling.

– Handler ikke om én generasjon

Den typen «kravstorhet» mener han ikke bare har med generasjon Z å gjøre. For det å «skylde på» de yngre generasjonene er ikke noe nytt.

Når han har søkt i nasjonale arkiver finner han at de første artiklene om lav arbeidsmoral strekker seg helt tilbake til 1920.

– Da ble det kalt en verdenssykdom.

Også millenniumsgenerasjonen og generasjon X har blitt kalt late, meg-orienterte og narsissistiske, opplyser han.

Madsen mener det er universelt: enhver generasjon tenker at den neste er dårligere.

– Man forstår de ikke, for de reagerer annerledes enn hva du ville gjort. Det blir som et storesøsken reagerer på småsøsken, at de hadde det mye lettere. Det er noen fordommer i spill jeg mener man må ta høyde for.

– Du mener altså ikke at arbeidsmoralen har endret seg?

– Jeg stiller spørsmål til det. Jeg har sett undersøkelser som viser at arbeidsmoralen har vært dalende fra 1960-tallet. Men handler ikke om én generasjon. Det er et samfunn som har skapt oss sånn.