Maktkampen om mineralavtalen

En del av de sjeldne jordartene som avtalen omfatter vil neppe se dagslyset i Trumps presidentperiode.

Det er slike du ikke «ser», men som gjør at mobilen, bilbatteriet, flymotorer og radarer fungerer.

Det tar gjerne minst 10-15 år fra forekomsten er oppdagen til slike mineraler kan hentes ut fra bakken.

Likevel har USAs president laget et voldsomt press på Ukraina for å sikre seg rettigheter til dem og andre av landets naturressurser. Det omfatter også olje og gass.

Ukraina har dessuten store forekomster av titan og litium, mineraler som er lettere tilgjengelig enn de 17 mineralene i gruppen «sjeldne jordarter».

Ifølge Kyiv Independent sier avtalen at skal det opprettes et felles investeringsfond. Ukraina får ingen amerikanske sikkerhetsgarantier, og mye rundt fondet er ikke klart.

Det skal forhandles om senere og resultere i en separat fondsavtale.

Her er noen av hovedpunktene, inkludert uklarheter.

Hva skal inntektene gå til?

Ifølge avtalen skal 50 prosent av alt den ukrainske staten tjener på naturressurser overføres til et investeringsfond. Det gjelder enten naturressursene er eide «direkte eller indirekte» av staten.

Det vil si at inntekter til private foretak med leasingavtaler også er omfattet.

Avtalen presiserer dessuten at det også gjelder olje, gass og alle typer mineralreserver og infrastruktur knyttet til naturressurser. Terminaler for flytende gass (LNG) og havneanlegg nevnes spesielt.

Penger fra fondet skal «minst en gang i året reinvesteres i Ukraina for å fremme trygghet, sikkerhet og velstand».

Men det står ingenting om at alt skal investeres. Og vil noe bli betalt ut som utbytte til USA?

Amerikansk lovverk bestemmer

Investeringsfondet vil bli eid i fellesskap av Ukraina og USA. Men eierandelene vil bli bestemt i den framtidige fondsavtalen.

Det spesielle er at grensen for hvor «» mye USA kan eie vil bli bestemt av amerikansk lovverk.

I avtalen heter det at «maksimumsprosenten av eierandel» og «beslutningsmyndighet» vil bli innenfor rammene av det lovene tillater.

Avisa The Financial Times skriver at det har betydning hvilken amerikansk institusjon som blir ansvarlig for deltakelse i fondet. USA krevde opprinnelig å eie 100 prosent av fondet. Men det kravet er frafalt, og andelen kan bli så liten som 30 prosent.

Ifølge Ukrainas statsminister, Denys Sjmyhal, skal de to landene ha like eierandeler. Det er ikke bekreftet av andre.

Hvilken sikkerhet har Ukraina?

Det var Ukrainas president som under et møte med Donald Trump i New York i september i fjor først foreslo å gi USA en andel i Ukrainas mineralreserver.

Han skal ikke ha stilt noen betingelser om amerikanske sikkerhetsgarantier den gangen.

Det har han gjort siden. Men i regjeringsmøtet onsdag var Trump rimelig klar.

– Vel, jeg kommer ikke til å gi særlig til sikkerhetsgarantier. Vi lar Europa gjøre det, sa USAs president.

Det eneste som står i avtalen er at USA «støtter Ukrainas anstrengelser for å få de sikkerhetsgarantiene som skal til for en varig fred».

Det Zelenskyj kan håpe på, er at mineralavtalen gjør at USA vil bry seg om landets sikkerhet. Trump var inne på nettopp det under regjeringsmøtet.

– Vi vil være på deres jord, og på den måten, så er det en form for automatisk sikkerhet, for ingen vil finne på noe tull med våre folk når vi er der.

Hva skal USA bidra med?

Avtalen er lite konkret når det gjelder amerikanske bidrag.

Det går fram at USA er «langsiktig» forpliktet til utvikling av «et stabilt og økonomisk velstående Ukraina».

USA vil også bidra til «å tiltrekke investeringer» og «generere inntekter» fra alle Ukrainas offentlige og private ressurser.

Det er uklart om Trump planlegger å bidra med penger fra det amerikanske statsbudsjettet på noen måte.

Ikke i Trumps regjeringstid

Det er flere ting som taler imot at USA i Trumps presidentperiode vil tjene store penger på Ukrainas reserver av mineraler. Det gjelder i alle fall for det Ukraina har av «sjeldne jordarter».

• Ukraina har ingen gruvedrift rundt sjeldne jordarter i dag. De finnes i svært små mengder per tonn. Det skal mye til at produksjon lønner seg.
• Den ene forekomsten som har vært undersøkt, i Novopoltavske, ble stengt etter 13 år med sovjetiske tester i 1990. Det vil kreve 300 millioner dollar i investeringer for å kunne starte utvinning, ifølge Ukrainas geologiske undersøkelser.
• Ifølge den amerikanske tankesmia CSIS tar det i snitt 18 år å bygge en slik gruve. Det er med andre ord ikke snakk om å tjene raske penger.
• Det kreves enorme mengder energi, og Ukrainas kraftproduksjon er bare en tredel av det den var før 2022, ifølge CSIS. Enorme mengder stein skal knuses. Så kreves det både energi, vann og kjemikalier for å skille mineralene fra hverandre.

Andre mineraler og investeringsbehov

«Sjeldne jordarter» er en undergruppe i en mye lengre liste over «kritiske mineraler».

Kina har kontroll over rundt 60 prosent av utvinningen og nær 90 prosent av foredlingen av de «sjeldne». Derfor er Trump spesielt opptatt av dem.

Men Ukraina har også store forekomster av lettere tilgjengelige mineraler, som litium, grafitt og titan.

Ingen av litiumforekomstene utnyttes i dag, og to av forekomstene ligger i områder okkupert av Russland.

USA importerer i dag 95 prosent av all titan landet trenger, delvis fra Kina.

Ukraina står i dag for rundt 7 prosent av verdens titanproduksjon. Det lette og harde metallet brukes i blant annet fly, ubåter, raketter og mobiltelefoner.

Men Ukrainas titanindustri har et desperat behov for modernisering. Det vil koste over en milliard dollar og ta mange år, ifølge styreformann Jehor Perelyhin i gruveselskapet UMCC.

Derfor håper mange at Trump vil trekke investorer til Ukraina.

Spørsmålet er bare om president Trump og amerikansk næringsliv er klar for slik langsiktighet under usikret forhold.

Putins mottrekk

Mandag kveld kom Russlands president med sitt mottrekk.

I et intervju med statlig fjernsyn «tilbød» han USA samarbeid om utvinning av mineraler og metaller.

Han nevnte spesielt forekomster i «de nye territoriene». Det vil si i de okkuperte delene av Ukraina.

Naturressurser verdt 350 milliarder dollar er ifølge Ukrainas økonomiminister Julia Svyrydenko nå under russisk okkupasjon.

Det er ikke helt utelukket at USAs president finner den «gulroten» interessant.