Maktkampen om å bli ny pave

5 hours ago 7


Bookmakerne har allerede begynt å sette odds på hvem som blir ny pave - og dermed også overhode for Vatikan-staten.

Kandidatene kommer fra flere verdensdeler. Kanskje blir det en svart pave, kanskje endelig en asiat.

 Wally Santana / AP / NTBTagle (t.v.) sammen med pave Frans i 2015. Foto: Wally Santana / AP / NTB

Luis Antonio Gokim Tagle (67) fra Filippinene.

Blir ofte kalt «Asias Frans» på grunn av sitt fokus på sosial rettferdighet, skriver Reuters mandag.

Hvis han blir valgt, blir han den første asiatiske paven i moderne tid. Han foretrekker å bli kalt «Chito».

Han har tidligere uttalt seg kritisk til hvordan Kirkens harde språkbruk har bidratt til å isolere personer med annen seksuell legning eller livssituasjon, skriver Time.

Han har vært mot abortrettigheter på Filippinene, men regnes likevel som en av de mer liberale kandidatene, skriver Daily Mail.

Han ble ordinert til prest i 1982, har vært både biskop og erkebiskop i Filippinene, og ble gjort til kardinal av Benedikt i 2012. I 2019 flyttet Frans ham til Roma og ga ham ansvaret for Vatikanets misjonsorgan.

 PIER PAOLO CITO / AP / NTBTurkson. Foto: PIER PAOLO CITO / AP / NTB

Peter Kodwo Appiah Turkson (76) fra Ghana

Fra beskjedne kår i Ghana har Turkson klatret til toppen i Vatikanet – og nevnes som Afrikas fremste pavekandidat. Ifølge bookmakere er han topp 3 av mulige nye paver. Han sto sterkt også i 2013 da Frans ble valgt.

Afrika vokser raskt som katolsk region, mens Europa sliter – noe som gir Turkson ekstra tyngde, skriver Reuters.

Han inntar en mellomposisjon i det vanskelige spørsmålet om homofile forhold: han har argumentert for at lovgivningen i mange afrikanske land er altfor streng, men samtidig at afrikanernes syn må respekteres, skriver Daily Mail.

 Michael Sohn / AP / NTBParolin. Foto: Michael Sohn / AP / NTB

Pietro Parolin (70) fra Italia

Parolin er en favoritt blant bookmakerne og sett på som en kompromisskandidat mellom progressive og konservative. Han har vært kirkens diplomat nesten hele sitt liv og har tjent som pave Frans’ statssekretær siden 2013 – året da Frans ble valgt.

Stillingen tilsvarer omtrent en statsminister, og Parolin har gjerne blitt kalt «vise-pave» fordi han har vært nummer to i rang i Vatikanets hierarki.

Parolin er født i Schiavon i Vicenza-provinsen i det nordøstlige Italia. Faren hans døde i en bilulykke da Pietro var bare ti år.

Reuters skriver at han var hovedarkitekten bak Vatikanets tilnærming til Kina og Vietnam.

Han har tidligere fordømt legaliseringen av likekjønnet ekteskap i mange land som «et nederlag for menneskeheten».

Hvis han blir valgt, får Italia tilbake paven etter tre ikke-italienere: Johannes Paul II fra Polen, Benedikt fra Tyskland og Frans fra Argentina.

 Denes Erdos / AP / NTBPeter Erdő Foto: Denes Erdos / AP / NTB

Péter Erdő (72) fra Ungarn

Han vil representere et mer konservativt valg til paveembetet, ifølge Time.

I 2003, da han var 51 år gammel, ble han en av kirkens yngste kardinaler etter å ha blitt utnevnt av Johannes Paul II.

Han har motsatt seg at fraskilte og gjengiftede får motta nattverden, da han mener ekteskapet er uoppløselig, og han er også imot likekjønnet ekteskap.

Han skal tidligere ha hatt et langt mer restriktivt syn på flyktninger og innvandring og kalt det «menneskesmugling», men skal ha endret syn etter et møte med pave Frans.

Reuters skriver at Erdő - til tross for at han er konservativ - er en som har bygget broer til Frans' progressive verden og regnes som pragmatisk.

 LUDOVIC MARIN / AFP / NTBJean-Marc Aveline. Foto: LUDOVIC MARIN / AFP / NTB

Jean-Marc Aveline (66) fra Frankrike

Aveline er erkebiskop av Marseille. I franske katolske kretser blir han noen ganger kalt Johannes XXIV, med henvisning til hans likhet med pave Johannes XXIII – den runde, reformvennlige paven fra tidlig 1960-tall, skriver Reuters.

Pave Frans har selv spøkt med at hans etterfølger kanskje ville ta navnet Johannes XXIV.

Aveline er kjent for å være en folkelig kar med sans for humor. Reuters skriver at han ideologisk er nær til Frans.

Han ble født i Algerie på et tidspunkt da det var fransk koloni. Familien flyttet til Frankrike etter Algeries uavhengighet. Mesteparten av livet har han bodd i Marseille – en havneby som i århundrer har vært et kulturelt og religiøst veikryss.

Om han blir valgt, blir han den første franske paven siden 1300-tallet. Ifølge Reuters er han ikke så sterk i italiensk, noe som kan være et minus.

 ALESSIA GIULIANI / ipa-agency.net / Pa Photos / NTBMatteo Maria Zuppi. Foto: ALESSIA GIULIANI / ipa-agency.net / Pa Photos / NTB

Matteo Maria Zuppi (69) fra Italia

Zuppi har fulgt i pave Frans’ fotspor i arbeidet med å skape et mer inkluderende miljø i kirken. Han har tjenestegjort som spesialutsending til Russland og Ukraina, og har ført dialog med ledere i Kyiv, Moskva, Washington D.C., på Vestbredden og i Beijing, skriver Time.

Ifølge Reuters ligner han Frans i stil og er kjent som en «gateprest» opptatt av fattige og migranter. Han kaller seg «far Matteo» og sykler ofte rundt i Bologna.

Nylig har han jobbet som pavens spesialutsending i Ukraina-krigen, med fokus på å returnere deporterte barn.

Zuppi er født i Roma, har katolske røtter og snakker med romersk aksent. Hans far var redaktør i Vatikanets avis, og hans grandonkel var kardinal.

 Alessandra Tarantino / AP / NTBMario Grech. Foto: Alessandra Tarantino / AP / NTB

Mario Grech (68) fra Malta

Grech kommer fra Gozo, en bitte liten øy i Middelhavet tilhørende Malta. Han har hatt en stor karriere og ble av pave Frans utnevnt til generalsekretær for bispesynoden – en tungtveiende posisjon i Vatikanet.

Tidligere ble han sett på som konservativ, men har i årevis vært en forkjemper for Frans’ reformlinje i kirken, skriver Reuters.

Han har advart mot at den katolske kirken skal drukne i nostalgi, da kirken ellers risikerer å miste sin relevans. Men han har også blitt anklaget for å undergrave katolsk lære.

Støttespillerne hans mener han har venner i både konservative og moderate leirer, og at han er godt kjent blant kardinalene – et stort pluss i et konklave hvor mange er ukjente for hverandre, skriver Reuters.

 JOSEP LAGO / AFP / NTBOmella. Foto: JOSEP LAGO / AFP / NTB

Juan José Omella (79) fra Spania

Erkebiskop av Barcelona. Omella skal være en mann etter Frans’ hjerte. Han er beskjeden og ydmyk og lever enkelt, skriver Reuters.

Han har vært leder for den spanske bispekonferansen og måtte forholde seg til rapporten fra 2023 som anslo at over 200.000 barn kan ha blitt seksuelt misbrukt av kirkens folk.

Omella har bedt om unnskyldning, men har også sagt seg uenig i omfanget – og hevdet at kirkens egne tall viser 927 ofre siden 1940-tallet.

 Julio Cortez / AP / NTBTobin. Foto: Julio Cortez / AP / NTB

Joseph Tobin (72) fra USA

Tobin er fra Detroit og snakker italiensk, spansk, fransk og portugisisk, og har erfaring både fra Vatikanet og den amerikanske kirken.

Han håndterte skandalen rundt tidligere kardinal Theodore McCarrick, som ble fratatt embetet etter anklager om seksuelt misbruk. Tobin fikk ros for åpenhet og å offentliggjøre tidligere konfidensielle oppgjør. Han gjorde dette sist da McCarrick døde for et par uker siden.

Tobin har vist stor støtte til LHBT-personer. Han ønsket dem velkommen til en messe i 2017.

 Matthias Schrader / AP / NTBMarx. Foto: Matthias Schrader / AP / NTB

Reinhard Marx (71) fra Tyskland

Er erkebiskop av München og Freising og var fra 2013 en av pave Frans’ viktigste rådgivere.

Han har tatt overgrepsskandalene i den katolske kirke svært seriøst og blir sett på med skepsis av mange konservative .

Marx skapte overskrifter i 2021 da han dramatisk tilbød seg å trekke seg som erkebiskop som et uttrykk for anger over den tyske kirkens håndtering av overgrep. Pave Frans avslo imidlertid raskt avskjedssøknaden og ba ham bli værende, skriver AP.

 Gregorio Borgia / AP / NTBOuellet (t.h.) sammen med pave Frans i 2022. Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB

Marc Ouellet (80) fra Canada

Ouellet ledet Vatikanets innflytelsesrike bispekontor i over et tiår. Pave Frans lot Ouellet bli sittende i stillingen helt til 2023, til tross for at han opprinnelig ble utnevnt av pave Benedikt XVI. Ouellet bidro dermed til å utnevne flere biskoper i tråd med den tyske pavens mer doktrinære stil, skriver AP. Han regnes som mer konservativ enn Frans.

Ouellet har forsvart sølibatet for prester i den latinske ritus og opprettholdt forbudet mot kvinnelige prester, men har samtidig tatt til orde for at kvinner skal få en større rolle i kirkens ledelse.

Han har tette bånd til kirken i Latin-Amerika.

Read Entire Article