Maktens cocktail­effekt må undersøkes

23 år etter konklusjonen om at demokratiet vårt forvitrer, bør det være en selvfølge å ta frem lupen igjen.

Lise Lyngsnes Randeberg

Leder i Akademikerne

ALL MAKT I DENNE SAL: Heter det om Stortinget. Men mye makt er også plassert helt andre steder. Foto: Katrine Gramnæs

Stortinget kommer trolig til å stemme ned en ny maktutredning fordi politikerne mener det allerede er gjort mye utredning og forskning på området. Vi mener de tar for lett på det og overser viktigheten av å se på den samlede effekten av samfunnsendringene. 

Den forrige maktutredningen, som ble lagt frem for nesten et kvart århundre siden, konkluderte med at folkestyret var i forvitring.

Siden da har samfunnet endret seg betydelig og med rekordfart: Teknologisk utvikling, et geopolitisk skifte og store endringer i arbeidslivet har flyttet makt, endret beslutningsprosessene og påvirker både makt, tillit, hvem som tar beslutninger – og hvem som lyttes til.

Akademikerne mener tiden er overmoden for en ny maktutredning. Vi slutter oss til Unio, YS, Spekter, Norsk Journalistlag og ikke minst leder av Ytringsfrihetskommisjonen Kjersti Løken Stavrum som allerede har tatt til orde for en ny utredning. 

Det er det flere grunner til.

Digital makt uten demokratisk oversikt

Teknologiske endringer dominerer i dag samfunnet vi lever i. I 2003 diskuterte vi hvor raskt hele landet skulle få bredbånd. I 2026 handler debatten om hvordan demokrati og personvern skal beskyttes i møte med globale teknologiselskaper, kunstig intelligens og digitale plattformer som påvirker både informasjonsflyt, politisk mobilisering og økonomiske maktforhold.

Sosiale medier har endret hele den offentlige samtalen. Desinformasjon og manipulasjon utfordrer tilliten til institusjonene. Samtidig har IT-giganter fått en strukturell maktposisjon som i liten grad er demokratisk forankret eller regulert.

Dette reiser grunnleggende spørsmål om hvem som setter premissene for samfunnsutviklingen – og hvem som står ansvarlig når beslutninger får store konsekvenser. En ny maktutredning må analysere denne digitale makten og samspillet mellom teknologi, politikk og demokrati.

Les også

Kinas lange marsj mot teknologisk overlegenhet

Geopolitikk påvirker nasjonal handlefrihet

Også de sikkerhetspolitiske rammene er fundamentalt endret. Krig i Europa, skjerpet stormaktsrivalisering og økt geopolitisk spenning i nordområdene påvirker Norge direkte. Kamp om ressurser, energi og teknologi setter nye grenser for nasjonal politisk handlefrihet.

Dette er ikke bare utenrikspolitikk. Det påvirker økonomi, arbeidsliv, beredskap og politiske prioriteringer hjemme. En ny maktutredning må stille spørsmål ved hvordan internasjonale avhengigheter og sikkerhetspolitikk former makt og beslutninger i Norge.

Arbeidslivet i endring – og profesjonenes rolle

Makt utøves ikke bare i Stortinget og regjeringen. Den utøves også i arbeidslivet, i forvaltningen og gjennom profesjonelt skjønn. Her har mye endret seg.

Organisasjonsmakt og trepartssamarbeidet utfordres av nye styringsformer, internasjonal konkurranse og nye arbeidsformer. Samtidig vokser en politiker- og lobbyistklasse frem, mens ulikhet i inntekt og helse øker. Dette er utviklingstrekk som Østerud og Hernes, lederne av de to tidligere maktutredningene, selv har pekt på som mangelfullt belyst – og som er enda mer relevante i dag.

For Akademikerne er dette særlig viktig. Våre medlemmer utøver kunnskapsbaserte yrker som er avgjørende for rettssikkerhet, kvalitet og tillit. Når profesjonsroller endres og faglig autonomi utfordres, får det direkte konsekvenser for demokratiet.

Les også

Pengemakta er ein trussel mot demokratiet

Et velfungerende demokrati forutsetter at kunnskap tas på alvor

I slike tider der så mye er usikkert, skulle man tro at fagligheten fikk større plass. Likevel ser vi økende ekspertkritikk, politisk press på faglige vurderinger og beslutninger som tas på svakt kunnskapsgrunnlag. For eksempel gjøres det i dag enorme samfunnsmessige investeringer i samferdsel, forsvar og sikkerhet uten forskningsfaglig begrunnelse – eller planlagt evaluering. Samtidig svekkes den felles offentlige samtalen av fragmentering og feilinformasjon.

En ny maktutredning kan gi nødvendig innsikt i forholdet mellom kunnskap, politikk og makt – og bidra til å styrke tilliten til både institusjoner og beslutningsprosesser.

Behovet for en ny maktutredning er reelt

Skal demokratiet bevares i en tid preget av digital makt, geopolitisk uro og store endringer i arbeidslivet, må vi først forstå hvordan makt faktisk utøves i Norge i dag.

17. juni skal Stortinget stemme over Rødts forslag om en ny maktutredning. Partiene som er imot, argumenter blant annet med at det allerede er gjort forskning og utredninger på flere av områdene som har betydning for maktfordelingen i samfunnet.

Vi mener demokratiet vårt er for viktig til at det kan avfeies med at det gjøres enkeltstudier og utredninger.

Det fremstår også underlig at politikerne ikke ønsker å se på helheten. Hva er den samlede effekten av endringene i samfunnet på demokratiet vårt? Forsterker endringene i samfunnet hverandre slik at effekten er langt større enn summen av endringene? Ser vi en maktens cocktaileffekt?

23 år etter konklusjonen om at demokratiet vårt forvitrer, bør det være en selvfølge å ta frem lupen igjen. 

Maktutredning ble en eksportartikkel da Norge begynte med dette. Maktutredningene har styrket demokratiet og bidratt til trygge samfunn.

Å ikke ville undersøke maktforholdene i et demokrati er paradoksalt nok et demokratisk problem.