Lysfenomen på himmelen: – Jeg lurte veldig på hva det var

Fredagens rakettoppskytning med SpaceX førte til en lang rekke med lys på stjernehimmelen over Norge.

• Emma Bø
• Ola Haram
• Oliver Bellinder

Lørdag 22. mars kl. 09:37

– Det var 9–10 lys på rekke og rad, og jeg lurte veldig på hva det var, sier Glenn Haugland (62) fra Os til VG.

Han så lysfenomenet da han gikk seg en kveldstur.

– Det så ganske stilig ut, og de var veldig synlige på stjernehimmelen.

Fredag kveld ble tipsportalen til VG fylt opp med spørsmål om hva det var som lyste opp på stjernehimmelen.

«Uforklarlig», «Merkelig objekt på himmelen» og «Lysfenomen».

– Vi antok først at det var Starlink-satellitter, men skjønte raskt at det var snakk om statlige, amerikanske overvåkningssatellitter, sier fagsjef ved Norsk romsenter Pål Brekke til VG.

<-Pål Brekke

Fagsjef for romforskning i Norsk romsenter

Starlink er et kommunikasjonssystem som består av satellitter i lav jordbane. Det tilbyr internettdekning til store deler av jordkloden.

Bak Starlink står SpaceX, det kommersielle romfartsforetaket som milliardæren og Tesla-gründeren Elon Musk opprettet i 2002.

SpaceX startet å sende opp Starlink-satellitter i 2019. 18. mars 2025 var 8.117 Starlink-satellitter skutt opp. Av disse er 6.428 operasjonelle i dag.

Den siste SpaceX-oppskytingen fant sted fra Vandenberg-basen i California torsdag 20. mars klokken 23.49 lokal tid, eller klokken 07.49 fredag morgen norsk tid.

Men denne gang var det ikke Starlink-satellitter som ble løftet ut i rommet.

Oppdraget ble utført for det nasjonale rekognoseringskontoretNational Reconnaissance Office (NRO) i USA, som frem til 2029 planlegger å sende opp flere hundre små overvåkningssatellitter i lav bane.

NRO har rundt tolv oppskytninger på programmet i år, opplyser en talsperson for kontoret.

Se fredagens oppskyting:

For SpaceX var fredagens oppskyting en ny milepæl: Det var den 450. oppskytingen med bæreraketten Falcon 9, som bringer satellittene ut i verdensrommet.

– Når bæreraketten slipper satellittene, ligger de på rekke og rad i 1–2 dager før satellittenes motorer sprer dem ut i banene de skal ha, forklarer Pål Brekke.

Er det snakk om Starlink-satellitter, kan det være så mange som 40–60 av gangen, som ligger som et lysende tog på nattehimmelen.

– Men Starlink-toget er sjelden synlig så langt mot nord, sier Brekke.

Annerledes med fredagens oppskyting: Rett nok var det færre satellitter, men fordi raketten gikk til værs i 70 graders vinkel, fikk satellittene en polar bane slik at vi kunne se dem.