Lykketroll og oppdiktede grøssere

6 days ago 4


Ingen samer - verken fastboende, utmarksbrukere eller sjøsamer - er tjent med de naturødeleggelsene som vil komme av den industrialiseringa av naturen som Nkf jobber for.

 ANNE KATJA GAUPVIL BEVARE RETTIGHETENE: «I dette retningsvalget er vår lovnad at alle samer skal bli hørt», skriver Silje Karine Muotka. Foto: ANNE KATJA GAUP
Torsdag 4. september kl. 18:00
 Silje Karine MuotkaAv: Silje Karine Muotka

Sametingspresidentkandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR)

Det er Melkøya-saken som er den store saken i sametingsvalgkampen i år.

NSR og samarbeidspartnerne anket dommen til lagmannsretten, mens Nordkalottfolket (Nkf)
har varslet at de vil trekke anken.

Melkøya-saken viser den nakne sannheten bak Nkf sin politikk, og det er å la krefter som står for brutale naturødeleggelser og pengemakt, overkjøre samenes rett til en fremtid.

 Ole Berg-Rusten / NTBMELKØYA: Equinors anlegg på Melkøya utenfor Hammerfest. Sametinget mener det er stor fare for nye folkerettsbrudd fordi naturgrunnlaget for samisk kultur blir alvorlig truet av omfanget av inngrepene som er varslet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Det er sant at vi i NSR kjemper for å beholde multemyrer, jaktterreng, skoger, fjell, fiskeplasser og beiteområder.

Dette er en kamp for alle samer og lokalbefolkningen ellers.

For hva skal man med retten til å kjøre i utmark for høsting, hvis det ikke er igjen noen steder å høste i lokalområdet, eller områdene er omgjort til industriparker for vindindustri?

 Hallgeir Vågenes / VGMYE PÅ SPILL: «NSR på Sametinget kjemper hver eneste dag for at alle samer sine rettigheter skal anerkjennes», skriver Silje Karine Muotka. Her ser vi liidnien (sjalet) og søljene henness. Bildet er tatt i perioden før Stortinget skulle behandle Sannhets og forsoningskommisjonen i november i fjor. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

NSR og samarbeidspartene på Sametinget har gått til rettssak mot staten i saken om
elektrifisering av Melkøya.

Vi vet at målet er å presse frem store vindkraftverk i Finnmark og Nord-Norge, som går ut over alle som bor der. Dette vet befolkningen også, siden 70 prosent av dem er motstandere.

Bilde av Toril Bakken KåvenToril Bakken Kåven

Parlamentarisk leder for Nordkalottfolket på Sametinget. Skrev kronikk i VG om årets sametingsvalg. Kåven skrev blant annet ««Samer har rein, snakker samisk og går med kofte». Når skal vi slutte å tro på den myten?».

Ingen samer - verken fastboende, utmarksbrukere eller sjøsamer - er tjent med de
naturødeleggelsene som vil komme av den industrialiseringa av naturen som Nkf jobber for.

Kåven drar frem lykketroll (små, skitne og med bustete hår) som et bilde på det nasjonalromantiske bildet av samer.

Jeg har sluttet å la meg forbause over de ting Bakken Kåven skriver.

Med det bekrefter hun en gang for alle at hennes tenkemåte handler om å dele inn samer i a- og b-samer.

Jeg deler ikke hennes oppdiktede grøssere eller fortellinger om lykketroll.

Alle er likeverdige i våre øyne - uansett bakgrunn og vi lover å kjempe hver dag for alle samer sine rettigheter.

Toril Bakken Kåven sitt innlegg illustrerer godt hvorfor dette sametingsvalget er et verdivalg.

Igjen angriper hun de samiske ungdommene som sto opp og kjempet for våre menneskerettigheter i Fosen-aksjonene, fordi mange av dem er tilknyttet NSR.

At mange av de samme ungdommene akkurat nå aksjonerer mot gruvedrift i Repparfjord i hovedstaden finner ikke Kåven verdt å nevne.

Denne gangen kjemper ungdommene blant annet for sjøsamene og mot dumping av gruveavfall i fjorden.

De aksjonerer for at staten ikke skal begå et nytt forferdelig feilgrepsom i Fosensaken etter at lagmannsretten slo fast at dumping av gruveavfall i Førdefjorden var ulovlig.

NSR på Sametinget kjemper hver eneste dag for at alle samer sine rettigheter skal anerkjennes.

 Pettersen, Mads Suhr / NTBREPPARFJORD: Repparfjord-saken handler om Nussir ASA sitt ønske om å utvinne kobber fra Nussir-fjellet, og planene om å dumpe 30 millioner tonn gruveavfall i Repparfjord. Prosjektet møter sterk motstand fra miljøvernere, samiske aktører og lokale folk på grunn av de alvorlige miljøkonsekvensene, spesielt for det allerede sårbare livet i fjorden og for reindriften. Foto: Pettersen, Mads Suhr / NTB

Derfor har vi for eksempel krevd at motorferdselsloven må anse tradisjonell samisk utmarksbruk som urfolksnæring, sånn at det faktisk blir mulig for fastboende å bruke motorisert ferdsel for å høste lovlig.

I dette retningsvalget er vår lovnad at alle samer skal bli hørt. Godt valg!

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article