Lykkelig uten barn

Jessie Morgan

Barn er ikke meningen med livet for alle. Bør ikke det være greit?

Tirsdag 22. april kl. 14:52

Jeg er 34 år, i et fast forhold og frivillig barnløs.

På påskeaften delte jeg mine tanker om dette i Fædrelandsvennen, og saken ble raskt plukket opp av flere medier.

Det tok ikke lang tid før kommentarfeltene kokte.

Beskyldningene haglet.

Jeg er en hyperegoistisk kvinne med et trist og meningsløst liv. Og selvsagt, den klassiske:

Jeg kommer til å ende opp alene – med en flokk katter.

Foto: Privat

Kommentarene, både på nett og i virkeligheten, bekrefter bare poenget mitt:

Frivillig barnløshet er fortsatt et tabubelagt tema.

I et nylig publisert essay i Minerva skriver Sanna Sarromaa at barnløse par perfeksjonerer hagen sin i et forsøk på å fylle tomrommet i livet.

Jeg har ikke hage. Og for ordens skyld – heller ingen katter.

Sarromaas utsagn – og mange av kommentarene jeg har fått – bygger på en forestilling om at livet uten barn er ufullstendig og meningsløst.

Det er en bastant og snever dom over andres valg – og den stemmer ofte ikke med virkeligheten.

Forskning – blant annet fra NOVA ved OsloMet – tyder på at det å ha barn ikke nødvendigvis øker livskvaliteten, hverken blant yngre eller eldre.

Flere studier peker på at barn har en begrenset effekt på voksnes opplevde lykke og tilfredshet, og at andre faktorer, som gode sosiale relasjoner, ofte veier like tungt.

Mange mennesker knytter sterke og meningsfulle bånd til venner, naboer og andre familiemedlemmer, og disse kan være like verdifulle som forholdet mellom foreldre og barn.

Å velge å ikke få barn er et personlig valg, på samme måte som valget om å få barn er det.

Ingen bør føle at de må forsvare sitt valg.

Hvis det å ikke få barn anses som egoistisk, kunne man like gjerne sagt at det å få barn også er det.

For hvem får egentlig barn fordi samfunnet trenger det?

Det er vel ingen som setter barn til verden med det edle formål å sikre fremtidig arbeidskraft til helsevesenet?

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Slike utfordringer må løses på makronivå – gjennom politiske tiltak og, sannsynligvis, økt arbeidsinnvandring.

Når det er sagt, har jeg ingen problemer med å forstå at folk ønsker seg barn.

Jeg mener vi bør gjøre det enklere for flere å få så mange barn de vil – uten at det skal gå så hardt utover økonomi, karriere eller boliglån.

Gi foreldre mer fleksibilitet, bedre rettigheter og kortere arbeidstid i småbarnsfasen.

Men ikke press dine verdier på andre. Ikke si at livet mitt er mindre verdt – bare fordi jeg ikke deler din definisjon av lykke.

Og hvem vet – kanskje jeg skaffer meg både hage og katt etter hvert. Men i så fall blir det fordi jeg har lyst, ikke fordi livet mitt er tomt.