Lovet å spare 11 mrd. innen 2025 – mangler 4 mrd.

Regjeringen lovet næringslivet å spare 11 milliarder kroner innen 2025, men mangler fortsatt 4 milliarder. – Uambisiøst, mener tidligere byråkrat.

Næringsminister Cecilie Myrseth. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

På våren i fjor lanserte daværende næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en satsing på å gjøre det enklere å drive og jobbe i næringslivet.

Målet var å nå 11 milliarder kroner i årlige innsparinger innen 2025, og på regjeringens nettsider fører de oversikt over hvor mye som er kuttet.

Så langt har det blitt 7 milliarder i årlige innsparinger for næringslivet, så det mangler 4 milliarder på det snaue halvåret som gjenstår av året.

E24 har spurt næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) om hun tror målet for 2025 kommer til å bli nådd. Det svarer hun ikke på, men skriver via kommunikasjonsavdelingen at innsparingen er en «viktig start, men vi skal videre».

– Uambisiøst

Hans-Jørgen Blomseth, ofte kalt «forenklingsgeneralen», var prosjektleder for regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet mellom 2012 og 2021. Han mener regjeringens mål er uambisiøst.

– Målet er uambisiøst. Jeg tviler på at de klarer 4 milliarder frem mot årsskiftet. Det skal veldig mye til, sier han til E24.

Regjeringen har tidligere fastslått at målet både er tydelig og ambisiøst.

Blomseth jobbet i næringslivet i mange år før han ble prosjektleder i staten. I fjor ga han ut boken «Forenklingsgeneralens testament».

– Jeg har en liste på over 100 milliarder kroner i besparing i min nye bok, sier han.

– Hvor vanskelig er det å gå fra å ha slike tiltak foran seg, til å faktisk få gjort noe med det?

– Du må bare ha noen som sier at «sånn gjør vi det», og det må komme fra høyt oppe. Så setter man inn en liten gruppe med ansvar for å gjennomføre det. Hvis man kunne laget en gruppe på tvers med Skatteetaten, Brønnøysund og flere andre som kan dette, kan ting i Norge gjøres fort, sier han.

Elektronisk faktura

Myrseth trekker frem økt bruk av elektronisk faktura som ett av de viktigste tiltakene de har gjennomført.

I tillegg kunngjorde regjeringen før helgen at de har sendt flere nye tiltak på høring, blant annet om gjennomgående bruk av elektronisk faktura.

– Jo flere som sender og mottar elektroniske fakturaer, desto større blir den samlede effekten, sier Myrseth.

Blomseth trekker også frem full innføring av elektronisk faktura som et viktig grep.

– Da kan man gjennomføre en forenkling av selve momsinnkrevingen i Norge. Jeg mener det vil gi ti milliarder i innsparing, sier han.

I tillegg foreslår Blomseth også følgende tiltak som han mener vil kunne gi store innsparinger:

• Utstrakt bruk av elektronisk lommebok

– Det går på at man samler informasjon om seg selv eller selskapet i en elektronisk lommebok. Da går alle forespørsler om informasjon via den identitetslommeboken, som blir mye lettere enn hvis det går via de offentlige registrene, sier han.

• Forenkle bærekraftsrapportering

– Dette kan gjennomføres ganske raskt hvis man bruker Brønnøysunds metode, siden de har tilgang på registre, sier Blomseth.

– Systemet er ikke rigget

Da Vestre la frem ambisjonene i fjor, fastslo han at regjeringen skulle gjøre det enklere å starte, drive og jobbe i norske bedrifter.

– Gjennom å forenkle offentlige tjenester, prosesser og regelverk, vil vi redusere byråkrati og administrativt arbeid, og øke effektiviteten og kvaliteten på tjenestene, sa den daværende næringsministeren.

Blomseth sier systemet ikke er rigget for å få ting unnagjort.

– Det er for mange som jobber imot. For eksempel offentlige anskaffelser kunne det vært gjort mye med. Du har dette med oversikt over virkemiddelapparatet, som jeg har snakket veldig mye om i mange år, hvor det blir jobbet imot det, sier Blomseth.

– Hvorfor jobber noen imot?

– Det er interessekonflikter, og mange vil beholde sin maktbase. De vil ikke slippe inn andre i sånne systemer, siden de tror de taper kompetanse og makt. Det går mye på det, sier han.