Lønnsveksten får skylden: – Må skru opp prisene

Kjerneinflasjonen biter seg fast, og viser ingen tegn til å gi seg. Det er det spesielt én grunn til, sier seniorstrateg.

Foto: Gabriel Aas Skålevik/E24

Kjerneinflasjonen, som er Norges Banks fortrukne prisvekstmål, er ventet å holde seg i ro når tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer fredag. I august kom den inn på 3,1 prosent. Målet er 2 prosent.

– Vi venter at kjerneinflasjonen lander på 3,15 prosent, ganske i tråd med Norges Banks forventninger. Dette alene vil ikke være med å endre sentralbankens rentebane, sier seniorstrateg i Nordea Markets, Sara Midtgaard, til E24.

Da sentralbanksjef Ida Wolden Bache kunngjorde årets andre rentekutt i september, hevet sentralbanken samtidig rentebanenrentebanenRentebane er en prognose for hvordan styringsrenten vil utvikle seg over tid, basert på økonomiske analyser.. Rentebanen er et slags værvarsel fra Norges Bank og at de ser for seg at rentenivået de kommende årene vil være høyere enn sentralbanken så for seg før sommeren.

Peker på problemet

De øvirge KPIDe øvirge KPIKonsumprisindeksen (KPI) måler prisutviklingen på varer og tjenester husholdningene kjøper i Norge. Den gir et innblikk i hvordan levekostnadene til norske forbrukere endrer seg over tid og er et sentralt mål på inflasjon.-tallene er ventet å komme inn på 3,5 prosent, ifølge økonomer Bloomberg har hentet inn estimater fra. Dersom det blir fasit, holder inflasjonen seg i ro.

Selv om det er lite spenning knyttet til selve tallene, er det flere faktorer og drivere det er verdt å holde et øye med, mener Midtgaard.

– Vi tror at særlig prisveksten for norske varer og tjenester holder seg oppe. Det er den viktigste delen av prisveksten og har ligget på 4 prosent en stund, sier hun.

Det er prisveksten på norske varer og tjenester, som gjør at kjerneinflasjonen er «sta», påpeker Midtgaard. Og skylden ligger i stor grad hos lønnsveksten.

– Vi tåler høy lønnsvekst, men en viktig antagelse fra Norges Bank er at produktivitetsveksten skal tilta. Dersom den ikke gjør det, eller at det tar lenger tid enn antatt før lønnsveksten kommer ned mot tre prosent, kan vi vente at inflasjonen holder seg høyt.

Ser til lønssoppgjøret

Og en lønnsvekst på tre prosent vil neppe skje i løpet av de neste tre årene, mener Midtgaard.

– En av de viktigste grunnene til at lønnsveksten har vært høy de siste årene, er kronekursen. Det er fordi vi har konkurranseførende oppgjør ved frontfagetfrontfagetFrontfaget er et sett med tariffløpsområder innen den konkurranseutsatte eksportindustrien som forhandler lønn og arbeidsvilkår først i lønnsoppgjørene i Norge. Resultatet fra disse forhandlingene, kalt frontfagsmodellen, setter en norm for lønnsveksten i alle andre avtaleområder, både i privat og offentlig sektor.. Der er lønnsandelen i industrien førende, hvor lønn er en mindre andel av inntjeningen. Denne har falt en del, mens bransjer eksponert for eksport har fått nyte godt av det.

MIdtgaard fortsetter:

– Et resultat av dette er at andre sektorer i norsk økonomi får samme lønnsvekst, uten at de har hatt samme inntjening. Konsekvensen blir at næringer, som for eksempel bygg, må «pushe» kostnadene over på sluttproduktet. Det er derfor prisveksten har ligget høyt.

Enig - og uenig

Sjeføkonom i Handelsbanken, Marius Gonsholt Hov, ser det samme. Han legger til at kjerneinflasjonen har vært omtrent uendret det siste året.

– Jeg mener det er belegg for å hevde at den høye lønnsveksten i Norge bidrar til noe av den høye veksten i prisene på norskproduserte varer og tjenester. De bedriftene som ikke har den samme lønnsomheten, må da kompensere med å skru opp prisene, istemmer han overfor E24.

Hov mener på sin side at lønnsveksten i Norge ikke kan ta all skylden for den vedvarende høye kjerneinflasjonen. Han vil ikke overdrive lønningenes virkning på inflasjonen.

– Forskerne i SSB har sett nærmere på saken, og funnet at ett prosentpoeng høyere lønnsvekst, vil løfte inflasjonen med 0,2 prosentpoeng det første året, og mellom 0,1 og 0,2 prosentpoeng i påfølgende år. Effekten av dette kan samtidig bli sterkere, dersom den høye lønnsveksten vedvarer. Men den er nå en gang på vei ned, sier han.

Hov sier at speilbildet, med en umiddelbar og markant lavere lønnsvekst enn hva vi har nå, bare ville gitt noen tideler lavere inflasjon.

– Dermed ville vi i første rekke bare oppnådd svakere kjøpekraftsutvikling enn hva vi ellers ville fått. Det ville da heller ikke automatisk gitt oss mye lavere rente.

Tror siste kutt er kommet

– Jeg tror fortsatt vi må akseptere at det tar tid å få kjerneinflasjonen ned mot målet på varig basis, og at det også innebærer at rentene vil bevege seg tregt nedover, oppsummerer Hov.

Midtgaard i Nordea peker på flere faktorer enn kjerneinflasjonen som årsaker Norges Bank vil bruke for å holde renten på dagens nivå en god stund fremover.

– Utenlandske renter har tatt seg opp, mens kronen er svakere enn Norges Bank har antatt. Vi fikk en kort opptur tidlig i uken, men denne vil ikke vedvare. Det tar tid før vi får rentekutt igjen. Vi i Nordea Markets tror at vi har sett det siste kuttet allerede, og må vende oss til en ny normalrente på 4 prosent.