1 week ago
19
Et overraskende hopp i prisveksten har økt spenningen.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTBPublisert:
Oppdatert nå nettopp
Kortversjonen
- I forkant av lønnsoppgjøret tror TBU at prisveksten blir 3 prosent i 2026.
- Det er høyere enn Norges Bank har spådd, og kan trekke lønnsveksten oppover, påpeker sjeføkonom Marius Gonsholt Hov.
- Prisveksten bykset i januar, og har ligget på over tre prosent i mange måneder på rad.
- Prisvekstanslaget er viktig for lønnsoppgjøret, fordi det brukes til å vurdere om oppgjøret gir økt kjøpekraft.
- Lønnsoppgjøret begynner for alvor mot slutten av mars.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Prisveksten i år anslås å bli 3 prosent, ifølge den foreløpige rapporten til Teknisk beregningsutvalg (TBUTBUUtvalg som hvert år leverer rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement.).
Dermed legger utvalget seg høyere enn både SSB og Norges Bank, som kom med anslag før jul.
Oppgaven til TBUTBUUtvalg som hvert år leverer rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret. TBU består av representanter fra de sentrale organisasjonene i arbeidslivet, Statistisk sentralbyrå og flere departement. er komme med nøkkeltall og analysemateriale som gir partene i arbeidslivet samme grunnlag å forholde seg til i lønnsoppgjøret.
Prisvekst-anslagetPrisvekst-anslagetTBUs anslag er for den gjennomsnittlige prisveksten i et år som helhet. Det er forskjellig fra prisvekst-tallet det ofte snakkes om, som måler nivået i en måned mot samme måned året før. er noe av det viktigste i rapporten. Det er fordi det brukes til å anslå om oppgjøret gir folk reallønnsvekstreallønnsvekstNår lønningene stiger mer enn prisene får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får økt kjøpekraft, eller reallønnsvekst., ofte omtalt som økt kjøpekraft. TBU kommer med et oppdatert anslag for prisveksten 11. mars.
Les på E24+
Slik investerer proffene nå
Til sammenligning har Norges Bank spådd prisvekst på 2,6 prosent i 2026, og SSB anslått 2,5 prosent.
Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, mener TBU-rapporten «styrker tanken om at Norges Bank kan være ferdig med å kutte renten». Han merker seg ved at deres ferske anslaget ligger godt over det Norges Bank venter.
– Det kan trekke lønnsveksten opp, sier Hov.
En høyere lønnsvekst kan smitte over på prisveksten, og dermed bidra til at renten holdes oppe.
– Mye tyder på at Norges Bank har utfordringer med å få ned inflasjonen, sier han.
Overraskende hopp
Det nye anslaget fra TBU kommer like etter de overraskende sterke inflasjonstallene for januar.
Prisveksten bykset til 3,6 prosent, og kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten. hoppet til 3,4 prosent. Det er betydelig over Norges Banks anslag, og enda lenger over målet om to prosent prisvekst. Den generelle prisveksten ha ligget på minst tre prosent siden mai i fjor.
Flere meglerhus tror ikke lenger på rentekutt i 2026 etter overraskelsen.
Norges Bank kuttet styringsrenten to ganger i 2025 til fire prosent, og har tidligere anslått 1–2 rentekutt i 2026.
Sterk lønnsvekst er en bidragsyter til prispresset som flere økonomer har pekt på. Etter de høye inflasjonstallene har det blitt mer spenning rundt hva TBU vil lande på, og hvordan lønnsoppgjøret vil påvirke prisveksten.
Lønnsvekst og prisvekst henger sammen. Det handler både om at folk får mer penger når reallønnsveksten er betydelig, og at økte lønnskostnader kan gjøre at bedrifter skrur opp sine priser.
Snart lønnsoppgjør
I 2026 er lønnsoppgjøret et såkalt hovedoppgjør. Det betyr at det kan forhandles om både lønn og andre deler av tariffavtaler, i motsetning til et mellomoppgjør hvor det kun er lønn det forhandles om.
Forhandlingene braker løs 23. mars, med overlevering av krav fra LO (Fellesforbundet) og YS (Parat) på arbeidstagersiden, og NHO (Norsk Industri) på arbeidsgiversiden. Om de ikke klarer å bli enige blir det megling rett etter påske.
LO har signalisert at de vil kreve «reell reallønnsvekst», mens YS har varslet at de vil kreve «godt over» fire prosent i lønnsøkning.
Foto: Helge Mikalsen / VG / NTBI 2025 endte frontfagsoppgjøret med en ramme på 4,4 prosent. Nylige SSB-tall tilsier at årslønnsveksten ble fem prosent i 2025. Prisveksten lå samtidig på 3,1 prosent i snitt i fjor, som gir en reallønnsvekst på 1,9 prosent.
I Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet.
Industrien økte mest
I tillegg til analyser og prognoser for norsk økonomi, legger TBU frem statistikk for lønnsutviklingen.
Der ser utvalget både på årslønnsveksten samlet, og hvordan lønningene utviklet seg for ulike sektorer som industrien, offentlige ansatte, varehandel, finans, helse og undervisning.
Foreløpig har TBU beregnet årslønnsveksten i 2025 til 4,8 prosent.
Slik gikk det med lønnsveksten i de ulike sektorene, ifølge de foreløpige beregningene:
- Industrien samlet i NHO-området: 5,1 prosent. Industriarbeidere: 5 prosent. Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter: 4,8 prosent
- Virke-bedrifter i varehandel: 4,4 prosent
- Statsansatte: 4,8 prosent
- Kommuneansatte: 4,6 prosent
- Spekter-bedrifter utenom helseforetakene: 4,5 prosent
- Helseforetakene: 4,3 prosent
English (US)