Lønnsoppgjøret sikrer mer enn lønnen din

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Måten vi forhandler lønn på i Norge handler om mer enn kroner og øre. Et rettferdig lønnsoppgjør er avgjørende for at dagens og fremtidens generasjoner skal ha tillit til samfunnet, og til hverandre.

Dette er en kronikk

Økende ulikhet er gift for tilliten i et samfunn.

Både i USA og flere land i Europa har større forskjeller over tid brutt ned tilliten mellom vanlige folk og politikere. Vokser forskjellene mellom folk i Norge, svekker vi vårt viktigste forsvarsverk mot at amerikanske tilstander også blir norske tilstander. Ikke i morgen, men raskere enn mange liker å tro.

Lønnsoppgjøret er en av de viktigste mekanismene vi har for å gjøre noe med denne utviklingen.

Måten vi forhandler lønn på i Norge har lenge tjent samfunnet vårt godt. I dårlige tider, sørger lønnsoppgjøret for at bedriftene ikke må betale høyere lønnstillegg enn de faktisk har råd til. Slik sikres både norske arbeidsplasser og milliarder av skattekroner til statskassen vår. Disse kan politikerne igjen bruke til å finansiere velferdstjenestene våre, i en velferdsstat få andre land kan måle seg med.

Også i gode tider spiller lønnsoppgjøret en avgjørende rolle, ved å sørge for at bedriftene faktisk deler de store overskuddene med arbeidstagerne, som har bidratt til å skape de gode resultatene.

Sammen med velferdstjenestene våre, er dette fordelingsprinsippet selve nøkkelen til rettferdig fordeling og små forskjeller mellom folk i Norge. Arbeidstagere viser moderasjon i nedgangstider, mot at arbeidsgivere deler overskuddene sine når det går bra.

Fredag 14. mars starter forhandlingene om årets lønnsoppgjør. Tallenes tale er klar: Norske industribedrifter går så det griner. Samtidig har skyhøy prisvekst gjort kraftige innhugg i vanlige folks lommebøker. Da er det på sin plass at arbeidstagerne får sin del av kaken. Så enkelt er det faktisk. Og så viktig er det faktisk også.

Norske arbeidstagere trenger styrket kjøpekraft

Flere steder i verden ser vi økende tendenser til at tilliten mellom folk forsvinner. I 50 år har amerikanske arbeidstagere tapt kjøpekraft. De rikeste har blitt rikere, mens folk flest jobber mer enn før og likevel tjener mindre. Samtidig har manglende velferdsordninger og et privatisert helsevesen gjort det tydelig for vanlige folk at de ikke har fellesskapet i ryggen dersom de skulle trenge det. Lommeboken avgjør hvilke valg og muligheter man har i USA.

Også i Norge har forskjellene mellom folk økt de siste 20 årene, det viser en ny rapport fra Fafo. Middelklassen har krympet, det har blitt flere rike og enda flere fattige.

Det betyr at færre norske arbeidstagere enn før nå har mulighet til å eie egen bolig, la barna delta på fritidsaktiviteter og sitter igjen med penger å spare på slutten av måneden.

Det er et sykdomstegn for samfunnet vårt, og det er en utvikling vi må snu før det er for sent. For det er naivt å tro at norske arbeidstagere aksepterer svekket kjøpekraft år etter år, uten at det får politiske konsekvenser.

LOs forbund står samlet bak kravet om økt kjøpekraft for alle LO-medlemmer i årets lønnsoppgjør, både i privat og offentlig sektor. Skal norske arbeidstagere ha tillit til samfunnet vårt, må gode tider for norske bedrifter bety noe mer for arbeidstagerne enn økte lederlønninger og større forskjeller.

Det er rett og rimelig, og handler om mer enn bare fordeling av kroner og øre.