- Fellesforbundet og Norsk Industri er enige etter mekling.
- Partene ble enige 13 timer på overtid.
- Parat sitter fortsatt i megling.
Dermed blir det ikke storstreik.
– Dette lønnsoppgjøret sikrer en solid forbedring for både økonomien, forutsigbarheten og tryggheten til norske arbeidsfolk, sier leder i Fellesforbundet Christian Justnes.
13 timer på overtid ble Fellesforbundet og Norsk Industri søndag enige i årets frontfagsoppgjør.
Partene er enige om et generelt tillegg på 6,50 kroner, som gir alle en lønnsøkning til alle på godt over 1000 kroner i måneden.
Her kan du se partenes reaksjoner fra pressekonferansen:
– Tøff megling
– Vi er tilfreds med at det foreligger en enighet i frontfaget. Det har vært tøffe runder både i forhandlingene og i meklingen, sier administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri.
Arbeidsgiverorganisasjonen har akseptert skissen fra mekleren som innebærer en ramme for lønnsveksten på 4,4 prosent.
– Dette er etter vår vurdering for høyt, men tatt i betraktning alternativet ved å ikke komme til enighet har vi likevel valgt å akseptere Riksmeklerens forslag til løsning, sier Solberg.
Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, gir følgende kommentar:
– Lønnsrammen er for høy. I tillegg er de sentrale kronetilleggene svært store. Det gir tilsvarende lite igjen til lokale lønnstillegg, og svekker dermed muligheten for å håndtere at det er stort strekk i laget mellom bedrifter og bransjer. Det er uheldig, og det fratar de lokale partene muligheten for å forhandle lokalt.
Riksmekler Mats W. Ruland sier han er glad partene kom til enighet uten en stor konflikt.
Samtidig melder Parat at de fortsatt sitter i forhandlinger søndag klokken 13.15.
Utfallet for deres 1242 medlemmene som er omfattet av oppgjøret, er foreløpig usikkert.
– Streikevarsel ligger fast inntil en eventuell enighet foreligger, skriver Parat i en pressemelding.
I tillegg til de nevnte tilleggene har de lavest lønte på industrioverenskomsten fått ytterligere 4 kroner i tillegg. Dette tallet har aldri før vært så høyt.
Partene er enige om ei lønnsramme på 4,4 prosent, som sikrer en god reallønnsutvikling for våre medlemmer, skriver Fellesforbundet.
Det gir en reallønnsvekst på 1,2 prosentpoeng utifra prisveksten som partene la til grunn: 3,2 prosent.
Det gir følgende lønnsvekst for ulike grupper:
- Industriarbeiderlønnen er i dag 637.400 kroner i snitt. 4,4 prosent gir 28.045 kroner i økt brutto årslønn. Hvis prisstigningen blir på moderate 3.2 prosent, så blir reallønnsveksten rundt 7.650 kroner i år.
- Ansatte i varehandelen har i snittlønn 690.600 kroner. Det gir vel 30.000 kroner i brutto lønnsvekst og 8.290 kroner i reallønnsvekst.
- Statsansatte tjener i snitt 786.400 kroner og får over 34.000 kroner mer med en lønnsvekst på 4,4 prosent og en realønnsvekst på 94.400 kroner.
- Komuneansatte tjener i snitt 674.300 kroner og får 29.700 kroner i brutto lønnsøkning, som gir 8000 kroner i reallønnsvekst.
Den siste oversikten over prisvekst viser imidlertid at den nå er 3,6 prosent. Fortsatt krigsuro i Midt-Østen kan fort spise opp reallønnsveksten.
Justnes er fornøyd med at Fellesforbundet sikret gjennomslag for begge sine viktigste krav: Reallønnsvekst og forskuttering av syke-, pleie-, og foreldrepenger.
– Vårt viktigste krav har vært reallønnsvekst, altså at medlemmene våre sitter igjen med mer i lommeboka på slutten av måneden i år enn de gjorde i fjor. Det sikrer vi med dette oppgjøret. Vi har også sørget for ekstra tillegg til de lavest lønte, sier Justnes.
Hva skjer i lønnsforhandlingene?
Fagforeningene Fellesforbundet og Parat har forhandlet med arbeidsgiverorganisasjonen Norsk industri om lønn og arbeidsvilkår.
De ble ikke enige og da gikk det til mekling hos riksmekler Mats Wilhelm Ruland. Riksmekler er en offentlig institusjon som brukes for å mekle når parter ikke finner løsninger i lønnsforhandlingene.
Dersom partene ikke hadde blitt enige ville over 33.000 arbeidere bli tatt ut i streik.
Resultatet av avtalen vil bli førende for lønnsutviklingen i Norge.
Forskuttering av sykepenger
Etter reallønnsvekst var forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger Fellesforbundets viktigste krav i årets forhandlinger.
Partene er enige om at arbeidsgiver i denne omgang forskutterer sykepenger i 4 måneder. Pengene de forskutterer vil de få refundert fra Nav.
Bedrifter som i dag har lokale ordninger der de forskutterer sykepenger lengre enn 4 måneder skal fortsette å gjøre dette som før.
– Dette var helt avgjørende for oss å få gjennomslag for. Vi har medlemmer som har måttet gå uker og måneder helt uten inntekt mens de venter på saksbehandling hos Nav når de blir syke. Nå sikrer vi at arbeidsgiver forskutterer disse pengene, slik at arbeidsfolk har inntekt og trygghet til å få betalt regningene sine i tide selv om de skulle bli syke, sier Justnes.
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO mener avtalen om forskuttering av sykepenger er uheldig:
– Forskuttering av sykepenger er prinsipielt uheldig, fordi bedriftene ikke kan pålegges å være garantist for offentlige velferdsordninger. Forsinkelser hos Nav er regjeringens ansvar, og vi forventer at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for å rydde opp, sier han i en pressemelding.
Andre gjennomslag
Fellesforbundet og Norsk Industri er også enige om en rekke formuleringer som videreutvikler og forbedrer industrioverenskomsten, ifølge Fellesforbundet.
Det er blant annet enighet om bestemmelser rundt beredskapsvakter og en innføring av forhandlingsrett om skifttillegg.
Meglingen har pågått siden onsdag og meklingsfristen gikk ut klokken 2400 natt til søndag.
Det er meglingsresultatet Fellesforbundet og Norsk Industri nå har blitt enige om, som vil være rammen for de forestående oppgjørene i andre deler av privat sektor, og i stat og kommunene.
De leder an i de såkalte frontfagforhandlingene, hvor det er bedrifter i konkurranseutsatt industri, som går i front.
Kampen om hvor mye landets arbeidstakere skal få i lønnsøkning og krav om forskuttering av sykelønn har vært de to sentrale stridstemaene i årets mekling.
Forskuttering vil si at bedriften betaler sykelønnen mens Nav behandler søknaden. Bedriften får pengene tilbake fra Nav når søknaden er behandlet.
Ved siden av Fellesforbundet har YS-forbundet Parat meklet med Norsk Industri.
VG kommer tilbake med mer.

8 hours ago
6







English (US)