Lønner klimapolitikk seg?

Debatten mellom klimaminister Andreas Bjelland Eriksen og samfunnsdebattant, og snart FrP-ansatt, Øystein Sjølie om klimapolitikk fortsetter.

Kostnadene ved klimaendringer er heldigvis beskjedne. Kan kostnadene ved klimapolitikk være enda lavere?

Dette er en kronikk

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen svarte meg i E24 tirsdag 13. januar. Her skriver Bjelland Eriksen at forskningen tyder på at verdenssamfunnet vil bli rikere i tiårene som kommer, «både med og uten klimaendringer».

Dette gjelder også selv om skadene ved klimaendringer blir mange ganger så store som det Bjelland Eriksen viser til.

Jeg håper også for eksempel Bjelland Eriksens kollega Espen Barth Eide, som har sammenlignet klimaendringer med en fullskala atomkrig får med seg dette.

Bjelland Eriksen konkluderer likevel med at «Klimapolitikk lønner seg», altså at klimaendringene fører til mer alvorlige problemer enn kostnadene ved å stanse dem.

For å vurdere hvor store skadene ved klimaendringer blir, bruker forskerne gjerne BNP som en målestokk.

BNP er et mål på verdiskapingen i et land, og er en vanlig indikator på velstandsnivået i ulike land, trass i sine svakheter.

BNP kan anses som et samfunns evne til å løse problemer. Ulike samfunn har ulike prioriteringer, enten det er skoler, mat eller jagerfly. Høyere BNP gir økt muligheter.

En metode for å vurdere alvoret i klimaendringer er en «nedenfra og opp»-metode. Da beregner agronomer konsekvensene for matproduksjon, og andre vurderer konsekvensene av ekstremvær, spredning av tropiske sykdommer og andre virkninger.

Så beregnes den økonomiske verdien av disse endringene. Blir det dyrere å lage maten vi trenger? Blir bygg ødelagt? Summen av skadene divideres med globalt BNP, for å ha et sammenligningsgrunnlag.

Mange av problemene vil ikke føre til lavere BNP, men vil redusere evnen til å løse andre problemer, siden vi må bruke ressurser på å reparere etter ekstremvær.

Denne metoden tyder på at klimaendringene vil koste verdenssamfunnet tilsvarende 2-10 prosent av BNP. Usikkerheten er stor, men ingen slike analyser gir veldig høye tall, selv med oppvarming på 3-4 grader.

En annen metode er å estimere den direkte sammenhengen mellom temperaturer og BNP. Denne metoden gir svært ulike resultater, og det er publisert studier som konkluderer med virkelig store skader. Bjelland Eriksen viser blant annet til en studie som viser at en oppvarming på 1 grad kutter BNP med 10 prosent.

Denne metoden bruker variasjoner i været for å forklare kortsiktige variasjoner i BNP. En fundamental svakhet med disse analysene er mangelen på intuisjon eller teori. BNP varierer for eksempel på grunn av problemer i banksektoren eller skatteendringer. Været skal påvirke kortsiktige endringer i BNP i særlig stor grad. Sjeføkonomer som er opptatt av konjunkturene snakker sjelden om været.

Ifølge artikkelen nevnt over skal temperaturendringer påvirke BNP, men ikke så mye umiddelbart. Hovedeffekten kommer flere år etterpå (se figur under). Hvorfor det? Og hvorfor har globale temperatursjokk mye større betydning for lokal verdiskaping enn lokale temperatursjokk? Hvorfor er konsekvensen av varmere hav større enn konsekvensene av varmere luft? Dette og mye annet forklarer ikke forskerne.

Foto: Hentet fra arbeidsnotatet «The Macroeconomic Impact of Climate Change: Global vs. Local Temperature» av Adrien Bilal og Diego R. Känzig.

Den mest pålitelige forskningen – nedenfra og opp – tyder heldigvis på at betydningen av klimaendringer er beskjeden.

Den mest pålitelige forskningen – nedenfra og opp – tyder heldigvis på at betydningen av klimaendringer er beskjeden.

Kostnadene ved klimapolitikk kan likevel være mindre enn kostnadene ved klimaendringer, men det avhenger også av hvor store kostnadene ved klimapolitikk er.

På samme måte som for klimaendringer vil heller ikke all klimapolitikk føre til lavere BNP slik dette måles. For eksempel vil neppe forbudet mot å bruke fyringsolje, elbilstøtten, eller Statens Vegvesens ønske om elektriske brøytebiler, gjøre det. Men samfunnets evne til å løse problemer svekkes. Det er klimapolitikkens kostnader.

Som det er velkjent nå har ikke regjeringen beregnet hva kostnadene for det norske klimamålet er. Bjelland Eriksen sa på Debatten i fjor høst at anslag på kostnadene for norsk klimapolitikk ikke sier så mye.

Hvordan kan han da vite at klimapolitikk lønner seg?

Øystein Sjølie jobber i dag som samfunnøkonom og forfatter, men begynner 1. mars som rådgiver for Fremskrittspartiets stortingsgruppe.