Lommeboken kan avgjøre valget

LOMMEBOKEN BEGYNNER IGJEN Å FYLLES: Men det er i snitt. Holder det for norske velgere? Foto: Gorm Kallestad / NTB

Folks kjøpekraft dominerer ikke valgdebatten. Men mandag kan vi se lommebokens hevn.

Dette er en kommentar

Ble du en femhundrelapp lettere, da du bare skulle raske med deg noen matvarer på vei hjem? Eller opplever du at mobilbanken igjen fylles godt opp på lønningsdagen?

Folks lommebok kan avgjøre dette valget. Og mer enn vi får inntrykk av i valginnspurten.

En kan godt mene at formuesskatten er forferdelig eller nydelig. Skatten er blitt en stedfortreder for en større ideologisk debatt om fordeling og verdiskaping.

Men det er pussig at en skatt de færreste betaler får så massivt med oppmerksomhet.

Ofte snakkes det langt mindre om det som angår de aller fleste – som kjøpekraft eller inntektsskatt. Velgerne ville nok fått mer igjen av mang en TV-debatt, hvis familieøkonomien sto i sentrum.

En måling viser at sosiale forskjeller, økonomi og arbeidsliv er aller viktigst for velgerne i år. Nå vil ulike velgere vil legge ulike meninger i begrepene. Men det er ingen tvil om at mye her dekker personlig økonomi.

Og det skulle da bare mangle. Mye kommer også utenfra. Lommeboken har fått kjørt seg i de fleste land de siste årene. Kuren mot heftige prisgalopper var kraftig økende sentralbankrenter.

Både medisinen og sykdommen ga folk flest dårligere råd.

I USA i fjor høst var økonomi klart viktigst for velgerne. Og da tyskerne stemte på nyåret, var økonomi ett av to avgjørende temaer. I begge land endte det med at de styrende mistet makten.

Lenge var også norske lommebøker et blylodd rundt Støre-regjeringens oppslutning. Men etter to økonomiske uår, begynte det å snu. Prisgaloppen dempet seg. De siste par årene har igjen lønnene vokst raskere enn inflasjonen.

Samtidig har også rentepilene snudd. Den siste og trettende rentehevingen i statsminister Støres regjeringsperiode kom førjulen 2023.

Det første – og foreløpig eneste – rentekuttet kom på forsommeren i år.

Ferske tall fra SSB torsdag viser at nordmenn i gjennomsnitt har omtrent like god råd nå, som da Støre tok over makten for fire år siden. KjøpekraftenKjøpekraftenSSBs såkalte disponible realinntekt per husholdning. Prosentsatsen oppgitt inkluderer også aksjeutbytter. har i snitt steget 2,5 prosent fra tredje kvartal i 2021 til andre kvartal i år.

Tusenkronersspørsmålet er om dette er godt nok for velgerne.

Det finnes knapt en eneste gjennomsnittsnordmann. Forskjellene er store. Bak grafene vil mange familier stadig oppleve at de har mindre å rutte med enn i forrige stortingsvalg.

De med stor gjeld kan for eksempel oppleve at de månedlige forfallene på boliglånet fortsatt biter hardt.

Og de med lav inntekt kan oppleve at en stor andel av lønnen går til nødvendigheter. Tall fra forbrukerforskerne i SIFO er her skremmende lesning. Mange står i en tøff hverdag. Halvparten av alle aleneforeldre i Norge har ikke råd til nok mat.

NERVEPIRRENDE INNSPURT: Partiledere og programledere under TV2s partilederdebatt på Carls i Oslo. Foto: Javad Parsa / NTB

Mange vil også oppleve at det nå går bedre. Og at mer er på vei. Høsten ser lysere ut. Lønnsveksten i år kan bli høyere enn antatt. Samtidig har det første rentekuttet nådd folks nettbanker. Sannsynligvis kommer også minst ett nytt kutt i år.

Vi ser alt at forbruket øker. Nybilsalget i august hadde god fart. Og en god del har åpenbart finansielle muskler til å kaste seg inn i budrunder. Prisene på brukte boliger løfter seg.

Tallene for såkalt detaljhandel bedrer seg også – litt raskere enn ventet. Salget av mat, klær og elektronikk tar seg opp.

At vi snitt bare har litt bedre råd enn for fire år siden, er samtidig åpenbart ikke helt i tråd med manges forventinger. Norske velgere er blitt vant til økt kjøpekraft. Særlig på 00-tallet fikk vi raskt mer å rutte med.

Og alle klar over at vi har en rik stat. Vi lever i et land der finansministeren har over 20.000 milliarder kroner i baklommen.

Når statsbudsjettene kan krydres med enorme overføringer fra Oljefondet også uten å bryte handlingsregelen, vil mange velgere trolig forvente både velstandsvekst og skatteletter.

Mandag blir vi klokere på hvor dette ender. Men for svært mange blir lommeboken med inn i valglokalet. Garantert.