Løgn-anklager: – Bråket gjør det vanskeligere å ha tillit

3 days ago 5

Fredag ble AUF-leder Gaute Skjervø beskyldt for å være en «notorisk løgner» av FrP-leder Sylvi Listhaug.
Marte Hamre Strøm synes at slike utspill gjør valget vanskeligere.
Leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, mener Listhaug krysset en grense.
Retorikkekspert Kjell Terje Ringdal mener at politikere tyr til «politisk doping».

«Løgn», «desinformasjon» og mer «løgn».

Om du er usikker på hva du skal stemme, har det ikke nødvendigvis blitt enklere jo nærmere valgdagen har kommet.

Partilederne har fyrt løs med harde påstander om hverandres pålitelighet.

Senest på fredag ble AUF-leder Gaute Skjervøy kalt en «notorisk løgner» av Fremskrittspartiets leder, Sylvi Listhaug.

Skjervø beskyldte Frp for å være «notorisk mot fagforeninger».

– Du lyver jo hele tiden, du lyver og lyver. Du er en notorisk løgner! svarte Listhaug.

Marte Hamre Strøm (23) synes påstander om løgn og desinformasjon har bidratt til å gjøre dette valget vanskeligere enn det forrige.

– Fokuset havner mer på konflikten mellom politikerne, enn på løsningene de faktisk foreslår, sier Strøm.

– Jeg blir ganske forvirret, legger hun til.

– Krysset en grense

Strøm mener at debattene preges mer av personlige angrep enn gode diskusjoner om selve politikken.

– Jeg ønsker fortsatt å tro at de fleste politikere vil gjøre en forskjell, men alt bråket gjør det vanskeligere å ha tillit til dem, sier Strøm.

Trygve Svensson

Leder i Tankesmien Agenda

Leder i den venstreorienterte Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, skrev et innlegg om Løgn-anklagene på Facebook som har blitt delt over 4000 ganger.

– Listhaug krysset en grense som ikke bør krysses. Det var veldig oppsiktsvekkende, sier Svensson til VG.

– Tacoen ble liggende

Han spiste taco sammen med familien mens de så på sendingen.

– Jeg må innrømme at tacoen ble liggende på tallerkenen. Vi satt og måpte litt, sier Svensson.

Han mener det er problematisk at politikere tyr til å kalle meningsmotstandere for løgnere, når de ikke har belegg for det.

– Det er uvanlig i norsk politisk debatt. Jeg har ikke sett noe sånt før, og jeg har fulgt norsk politikk tett lenge, sier Svensson.

Han mener at Skjervø har belegg for å hevde at Frp er mot fagforeninger.

– Det er en kjent sak at Frp er kritisk til fagforeningers makt og innflytelse, sier Svensson.

En av dem som tok Skjervø i forsvar etter debatten var Unge Høyre-leder Ola Svenneby.

– Gaute er ingen notorisk løgner, skrev Svenneby på Facebook.

Svensson roser Svenneby for at han støtter Skjervø.

– Det synes jeg er veldig positivt. Det gir håp for fremtiden. Vi har en flott generasjon med ungdomspolitikere, sier Svensson.

Kjell Terje Ringdal

Forfatter og førstelektor i retorikk ved Høyskolen Kristiania

Å kalle motstanderen sin en løgner, handler dypest sett om å plassere seg selv i en vinnerrolle og motstanderen i en taperrolle, ifølge retorikk-ekspert Kjell Terje Ringdal.

Les også: Sylvi Listhaug beskylder Ap-nestleder for løgn

– Det er klassisk polarisering. Dette ser vi fra USA og det er en uheldig amerikanisering av den politiske debatten og det politiske klimaet i Norge.

Les Ringdal sin analyse av påstandene om løgn

– Person selger bedre enn politikk, konflikt selger bedre enn harmoni og løsning. Og dette er et medialpolitisk fenomen, understreker Ringdal.

Med medialpolitisk sikter han til forholdet mellom mediene og politikken, som han forklarer at har en tung relasjon.

Han mener at å skape konflikt er en måte å skaffe medienes oppmerksomhet på, og derav også velgernes oppmerksomhet.

– Det å selge lange resonnementer i VG er det ikke plass til, og det blir mindre og mindre plass til det.

Derfor mener han at politikerne tyr til «politisk doping».

– Det å være klar, tydelig og konfronterende «selger» i den politiske debatten og man kjører i gang med disse store medieoppslagene.

Men som med faktisk doping, så blir man syk og dårlig av politisk doping også, sier Ringdal, som legger til at retorikken er uheldig for den demokratiske debatten.

Marte Hamre Strøm synes at saker som angår unge direkte har fått for lite oppmerksomhet, til fordel for den store debatten om formuesskatten.

For å bestemme seg for hvilket parti som fronter hennes kjernesaker best, måtte hun derfor ty til valgomaten fremfor debattene.

– Jeg opplever debatten om formuesskatt som litt fjern, selv om jeg skjønner at det er viktig i den store sammenhengen.

Som ung og ganske ny i arbeidslivet, er det andre ting som føles viktigere for henne.

– Som boligpriser, helse- og velferdstjenester og økonomisk trygghet, sier Strøm.

Synes du det har vært vanskelig å bestemme seg for et parti i år? aJa, vanskeligere enn ved de forrige valgene. bIkke vanskeligere enn det pleier. cJeg visste akkurat hva jeg skulle stemme på dJeg har fortsatt ikke bestemt meg.

Og det at folk oppfatter at saker de bryr seg om ikke får politisk oppmerksomhet, kan få konsekvenser for valgdeltagelsen.

Det sier postdoktor ved Universitetet i Oslo og ekspert på velgeratferd, Peter Egge Langsæther.

Uhøflighet fra politikere påvirker tilliten

– Det har vært en snever valgkamp med en del fokus på formuesskatten, sperregrense, taktisk stemmegivning og statsministerkandidatur, sier Langsæther.

– Men vi vet at en av de viktigste tingene for de som stemmer, er at om de føler at politikken angår dem og handler om ting de er opptatt av.

Derfor tror eksperten at et snevert fokus kan være uheldig.