Logisk logo?

Partiene bruker med ujevne mellomrom store penger på designendringer.

Men har det noe å si?

– Nei, sier eksperten.

– Hæ?

– Jo da, men mange legger veldig mye vekt på det ene, lille symbolet, og så prøver de altfor hardt å putte inn altfor mye i en veldig liten grafisk form. Og da feiler man, sier Margrethe Hagen.

Hun er daglig leder i Drammen-selskapet Akrobat Design, og understreker at en sterk profil kan hjelpe til med å forsterke budskapet til partiene.

– Men logoen er ikke den eneste faktoren som gjør at du lager en visuell profil, det er alle elementene rundt. Altså type fargepalett, bildebruk og illustrasjoner. Og selvfølgelig også innholdet.

I januar, før valgkampen var skikkelig i gang, lanserte Kristelig Folkeparti en ny logo.

Ut med det tradisjonsrike KrF-hjertet, og inn med en gulsvart og enklere logo, som du kan skrape fram her:

Trykk for skrapemodus

Digital forenkling

– En logo er uforanderlig, men tilpasses – mer eller mindre umerkelig – av trender og endrede bruksmåter, sier Hagen.

Hun er på en måte en slags logoped. Store norske leksikon beskriver logopeden som en som «utreder og jobber med mennesker som har ulike former for kommunikasjonsvansker».

Altså et parti, en organisasjon eller et firma som vil øke treffprosenten.

– Utviklingen preges i stor grad av behovet for å tilpasse seg digitale flater. Forenkling av form er en tydelig trend, drevet av hvordan logoen fungerer i små formater – som profilbilder i sosiale medier.

Det er derfor vanlig at logoer utvikles i flere varianter:

– En kompaktversjon, gjerne kun med symbol, som brukes i digitale kanaler, mens en mer detaljert fullversjon med både navn og symbol som benyttes i trykksaker.

Siden det meste av kommunikasjonen i dag foregår på digitale arenaer, er det mange som har endret både logoer og farger.

– I tillegg er det en trend mot monokrome eller ensfargede logoer. Logoer med mange farger kan lett oppfattes som utdaterte eller visuelt rotete. Profilfarger velges i økende grad med tanke på digital gjengivelse, med mer intense og klare farger som kan være vanskelige å gjengi på trykk, sier Hagen.

Maksimalt med minimalt

Noen av verdens mest kjente logoer er så enkle at det ikke er nødvendig å ledsage dem med firmanavnet. Minimalistisk design med maksimal gjennomslagskraft.

Det amerikanske teknologiselskapet Apple ble grunnlagt i 1976. Da var logoen slik logoer ofte var før, fulle av detaljer. En tegning av Isaac Newton inntil et tre, med et eple hengende over hodet sitt.

Det tok bare et år før Steve Jobs hyret inn Rob Janoff til å designe en ny logo, og det karakteristiske eplet det er tatt en bit av, ble skapt.

Omtrent samtidig skiftet «Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlig» navn til Fremskrittspartiet. Men det var først på 1990-tallet de gikk over til å bruke et eple i logoen sin.

For noen år siden klaget Apple på at logoen til Frp liknet for mye på deres, uten å få gehør i Patentstyret.

Ekspertene: – Hva har skjedd her?

– Jeg husker knapt hvordan logoene ser ut, sa politisk kommentator i VG da NRK spurte henne om å mene noe om dem.

Men sammen med Akrobat-designer Margrethe Hagen tok hun utfordringen på strak arm.

DESIGNEREN: Er det et slips som vaier i vinden? Jeg har alltid syntes logoen har en litt pussig symbolikk, det er jo venstresida som pleier å veive med paroler og flagg. Høyre følger den ensfargede logotrenden og byttet til en knæsj blåfarge som fungerer godt.

KOMMENTATOREN: Høyres bølgelogo er kanskje den mest kjente? Den er egentlig ganske stilig, og minner meg om en tversoversløyfe. Eller er det en hentesveis?

DESIGNEREN: Hva har skjedd her? Er r-en i kursiv for å signalisere et mer foroverlent parti? Bokstavene krangler som på et opphetet landsmøte. Fargene er trendy, men gult og svart er naturens eget faresignal. Her har nestekjærligheten blitt byttet ut med veps i angrepsposisjon.

KOMMENTATOREN: KrF er minst appellerende, det røde hjertet de hadde med partinavnet signaliserte mer varme enn det harde og svarte der.

DESIGNEREN: En av de sterkeste partilogoene. Den har egenart og karakter, en klar symbolikk og en dynamisk form. Selv om rosa har blitt forenklet gjennom tidene, kjennes det ut som den alltid har sett sånn ut.

KOMMENTATOREN: Jeg synes den er veldig fin, gjenkjennelig og minner meg om nettopp Ap og de rosene de må knipe av alle piggene på når de deler dem ut i hver valgkamp.

DESIGNEREN: Logoen strutter, tilnærmet sprenges av ungdommelig pågangsmot og væpna revolusjon. Den røde stjerna minner klart om partiets kommunistiske røtter – og det er kanskje litt enten-eller for mottakeren. Men visuell energi, det har den.

KOMMENTATOREN: Rødt-logoen er også blant de finere, den gir de riktige assosiasjonene til kommunismen, den stjernen der.

DESIGNEREN: Jeg synes i utgangspunktet formen og symbolikken er fin, selv om den på langt nær kan måle seg med kraften i Arbeiderpartiets rose. Formmessig kunne den vært ytterligere forenklet og hatt noe mer tyngde da den ser litt spinkel ut.

KOMMENTATOREN: Den fineste logoen. En firkløver gir mening for et parti med mange bønder som driver med gress. Men om folk flest skjønner at det er Sp, er jeg usikker på. Kanskje de burde gjøre som Rødt, og inkludere partinavnet.

DESIGNEREN: SV er SV. Og har du først et navn med to bokstaver, er det vanskelig å koble på annen symbolikk. Typografien er ujålete og tydelig, og de har klart å beholde gjenkjennelseseffekten selv om trekanten er borte.

KOMMENTATOREN: SVs er traust, men sikkert også trygg. Det er noe gjenkjennbart.

DESIGNEREN: V-en lener seg – ja, til venstre. Og fargen, er den blå eller grønn, eller kanskje petrol-blå? Serif-typografien er borte, og det som er igjen, er nok en generisk logo.

KOMMENTATOREN: Venstre-logoen er også traust.

DESIGNEREN: Fremskrittspartiet har kvittet seg med 3D-eplet til fordel for en tegneserie-aktig versjon som gjør seg best på barne-TV.

KOMMENTATOREN: Det eplet til Frp har jeg aldri skjønt. Er det et sånt vassent vintereple?

DESIGNEREN: MDG har som flere av partiene laget en kompaktversjon av logoen tilpasset bruk i sosiale medier. Logoen har ingen klar symbolikk, selv om formen med litt velvilje kan minne om et blad.

KOMMENTATOREN: MDGs ser litt mer moderne ut, har de tegnet den i Dall-E?

Logoer og drakter i endring

Også norske kommuner har gått i forenklingsretningen. For seks år siden laget Oslo en forenklet versjon av det gamle byvåpenet, til bruk i de fleste tilfeller.

Det gamle, som er en 1924-variant av et segl fra middelalderen, er nå forbeholdt historiske og høytidelige sammenhenger.

Sammenligning av to bilder

Før

Etter

«Upersonlig» og «historieløst» sa kritikerne da byens skytshelgen St. Hallvard ble forenklet. Andre som ofte er skeptiske til endringer, er fotballsupportere.

De er skeptiske til spillere som for fort kysser emblemet på drakta, siden han kan være solgt til en annen klubb neste sommer. Og da kysser en ny drakt. Klubblogoen er hellig for fansen.

Men også disse endres innimellom, som vi kan se på utviklingen til emblemet til Liverpool.

Mange klubber hadde tidligere detaljrike emblemer, gjerne med historiske eller lokale elementer. Stadig flere har gått over til enklere motiver på draktene.

Det er designer Margrethe Hagen glad for.

– Mange fotballogoer er veldig uryddige, og satt sammen av mange elementer, med innslag av heraldikk. Det blir et visuelt kaos. Og så skjønner jeg at det kanskje er mye historikk og lokale innslag som skal med, men det blir fort en smørje, sier hun.

Det er ikke bare logoene som er hellige for supporterne, de har også sterke synspunkter på hvordan drakta skal se ut. Klubbene trenger penger, og slipper til mange sponsorer, som fører til at tilhengerne kaller det «juletrær» eller «vandrende reklameskilt».

Bedriftene vil gjerne ha logoene sine i originale farger, men HamKam har klart å få Pepsi med på å endre den verdenskjente logoen deres fra blå og rød til grønn.

– Vi tok kontakt med Ringnes, og fikk gjennomslag for det. Det har blitt tatt ekstremt godt imot av supporterne. Jeg har vært med såpass lenge i fotballen, og denne drakta er kanskje noe av det bedre som har vært, sier daglig leder Mehran Amundsen-Ansari.

Margrethe Hagen mener det var smart av Pepsi å si ja.

– Merkevarene er ikke like firkanta når det gjelder profilmanualen lenger, og det går i retning av personalisering og lokal tilpasning. Merkevaren Pepsi står uansett stødig og logoen er fremdeles gjenkjennelig.

– Og klarer Pepsi å få medieoppslag på at fargen er endret i tillegg, har de jo virkelig skutt gullfuglen.