LO og YS enige med Virke i lønnsoppgjøret

Partene er enige om en ramme på 4,4 prosent, og et generelt kronetillegg på fem kroner.

Administrerende direktør Bernt G. Apeland i Virke, her avbildet i forbindelse med forhandlingene om ny IA-avtale i februar. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Det opplyser Virke i en pressemelding onsdag kveld.

– Vi gikk inn i forhandlingene med et ønske om konstruktive samtaler, og med et tydelig mål om å finne gode og ansvarlige løsninger i en urolig tid. Det har vi klart, og vi er fornøyde med et resultat som følger frontfaget, skriver administrerende direktør Bernt Apeland i Virke i pressemeldingen.

Arbeidstakerorganisasjonene LO og YS, og arbeidsgiverorganisasjonen Virke på den andre siden, har kommet til enighet om en ramme for lønnsoppgjøret på 4,4 prosent.

Samtidig er de enige om et generelt kronetillegg på fem kroner, og et lavtlønnstillegg på to kroner.

– Vårt hovedkrav har, som i frontfaget, vært at arbeidstakernes kjøpekraft må styrkes gjennom generelle tillegg. I tillegg har [vi] hatt krav om å prioritere lavlønn og likelønn, sier LO-nestleder Steinar Krogstad i en egen pressemelding.

Også forhandlingsleder Eirik Bornø i YS er godt fornøyd med enigheten.

– Hvis prisstigningen blir 2,7 prosent, slik prognosene tilsier, vil dette oppgjøret gi mange av våre medlemmer reallønnsvekst, sier Bornø i deres pressemelding.

– YS er opptatt av å løfte de med lavest lønn. Derfor er vi også fornøyd med at Virke kom oss i møte på kravet om et lavtlønnstilegg, sier han.

Tidligere i år ble også LO og NHO enige om en ramme på 4,4 prosent, i det som kalles frontfagetfrontfagetI Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet..

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, hvor det kun forhandles om lønn.

Prisveksten i Norges anslås å bli 2,7 prosent i 2025, ifølge anslaget fra Teknisk beregningsutvalg (TBUTBUUtvalg som hvert år leverer rapporter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Rapportene inkluderer oversikt over lønnsutviklingen, utviklingen i norsk økonomi og anslag for prisveksten før lønnsoppgjøret.).

Prisvekst-anslaget til TBU er noe av det viktigste partene tar med seg inn i lønnsoppgjøret. Det brukes til å anslå om oppgjøret gir folk reallønnsvekstreallønnsvekstNår lønningene stiger mer enn prisene, får arbeidstakere generelt mer å rutte med. Lønnsveksten og prisveksten avgjør dermed om folk får økt kjøpekraft, eller reallønnsvekst., ofte omtalt som økt kjøpekraft.