LO-krav før lønnsoppgjøret: – Reell reallønnsvekst

Christian Justnes tror «folk vil merke at de faktisk får bedre råd».

Fellesforbundets Christian Justnes er LOs nye frontfigur i lønnsoppgjøret. Her sammen med sin motpart i oppgjøret, Norsk Industri-leder Harald Solberg. Foto: Fredrik Solstad / VG / NTB

Lønnsoppgjøret rykker nærmere.

Nå har LO landet sine krav før oppgjøret starter, i form av at FellesforbundetFellesforbundetDet store LO-forbundet Fellesforbundet leder an i lønnsoppgjøret, da de er først ut med å forhandle med Norsk Industri i NHO i det såkalte frontfagsoppgjøret. forbundsstyre har vedtatt sine krav. Det melder VG.

– Vi skal ha reell reallønnsvekstreallønnsvekstFor at folk skal få mer å rutte med må lønningene stige mer enn prisene. Dersom det skjer får man reallønnsvekst, som også kalles økt kjøpekraft.. Det betyr at landets arbeidstagere skal ha mer igjen ved utgangen av året, enn ved inngangen, altså mer lønnsøkning enn prisøkningene, sier Christian Justnes til avisen.

Han er LOs nye lønnsoppgjørsgeneral, etter at han tok over som leder for Fellesforbundet.

Kravene inkluderer økt kjøpekraft og tillegg for dem med lavest lønn.

Fellesforbundet vil også ha rett på permisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege, helsestasjon eller tannlege, og stiller krav om forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger.

– Bedre råd

Fellesforbundet-lederen svarer ikke på om de må opp på minst fire prosent lønnsveksten i oppgjøret for å være fornøyde.

Spådommer fra andre tilsier at det kan bli solid reallønnsvekst i år.

SSB har anslått lønnsveksten til 3,8 prosent, og prisveksten til 2,5 prosent. Norges Bank tror lønnsveksten ender på 4,2 prosent, og at prisveksten blir 2,4 prosent.

Justnes sier til VG at han tror reallønnsøkning, lavere prisvekst, Norgespris på strøm og rentenedgang samlet gjør at «2026 vil bli året der folk vil merke at de faktisk får bedre råd».

Han mener det er godt grunnlag for et løft i lønningene. Justnes viser blant annet til at lønnsandelen i industrien som beskriver hvor stor del av overskuddet arbeiderne sitter igjen med, fremdeles ligger under det historiske snittet på rundt 80 prosent.

– De aller fleste bransjer går godt. Situasjonen i norsk næringsliv er god. 2025 har vært et veldig godt år, mener Fellesforbundet-lederen.

I 2025 endte rammen i lønnsoppgjøret på 4,4 prosent, noe som etter alt og dømme har gitt tydelig reallønnsvekst.

Hovedoppgjør

LO og YS sparker i gang lønnsoppgjøret i mars hvert år, når de leverer krav til NHO på arbeidsgiversiden.

YS har tidligere sagt til E24 at de vil kreve «godt over» fire prosent i lønnsøkning i 2026.

Det er konkurranseutsatt industri som forhandler først, i tråd med frontfagsmodellenfrontfagsmodellenI Norge er det konkurranseutsatt industri, det såkalte frontfaget, som gjennomfører lønnsforhandlinger først. Dette oppgjøret danner så grunnlaget for de andre oppgjørene. Tanken er at industrien skal opprettholde konkurranseevnen mot utlandet.. LOs Fellesforbundet og YS-forbundet Parat forhandler med NHOs Norsk Industri.

Før den tid har Teknisk beregningsutvalg (TBU) kommet med sin rapport med felles tallgrunnlag, som inkluderer et anslag for prisveksten i år.

I år er det hovedoppgjør, som betyr at det kan forhandles om andre ting i tillegg til lønn.