Snømangelen merkes særlig for hundekjøring, som er avhengige av store hvite arealer.
Femundløpet som ble arrangert fra 9. til 15. februar, og i år var en del av VM i hundekjøring, hadde store utfordringer etter en mild vinter med lite snø.
Kun to uker før løpet lå spannene an til å kjøre over flekkvis is og bar bakke.
Det var ikke meldt noe snøfall før starten 9. februar.
Arrangøren ble derfor nødt til å endre deler av løypa på kort tid.
Nå kan løpet få en senere dato neste år.
– Det som bekymrer meg mest, er snøforhold, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll i Femundløpet. For Femundløpet blir det ikke en enkel jobb å flytte på grunn av andre hendelser som foregår samtidig, sier Kokkvoll.
Foto: Lars Os / NRK– Vi starter nå opp en prosess som er relativt stor og bred med tanke på å flytte arrangementet ut i tid, nærmere overgangen februar og mars, sier daglig leder i Femundløpet, Jon Anders Kokkvoll.
Han sier at det å forberede et såpass stort arrangement burde komme på et tidspunkt av året hvor snøforholdene normalt pleier å være bedre.
DÅRLIG MED SNØ: Det var tynt snølag i løypene før løpet. Nå kan det hende hele løpet flyttes.
Foto: Roar Nilsen / FemundløpetHundekjørerne må trene i november og desember, og mange får kanskje ikke snø før midten av januar, sier han.
– Det er en utfordring for mange spann. Og så har vi også erfaring med at mars er som regel en værsikker, snørik måned for regionen.
Få bedre tid til å forberede seg
Thomas Wærner er blant Norges og verdens beste hundekjørere, og en av de som støtter forslaget.
Han peker blant annet på utfordringer med ustabile snøforhold i november og desember, som gjør treningen krevende.
– Ved å flytte Femundsløpet til senere på sesongen vil kjørerne få bedre tid til å forberede seg, sier Wærner, som har vunnet flere løp.
Thomas Wærner fra Torpa har tidligere blitt kåret til Norges beste hundekjører og har vunnet både det lengste Femundløpet og Finnmarksløpet, i tillegg til verdens lengste hundeløp, Iditarod i Alaska.
Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRKI tillegg mener han at en senere løpsdato kan gi en bedre opplevelse for deltakerne, med mer dagslys og sikrere isforhold.
Lars Monsen har deltatt på Femundløpet i en årrekke. I år var ikke et unntak.
Han mener det ikke er noen grunn til å trekke store konklusjoner om klimaendringenes påvirkning på sporten.
– Jeg syns det er veldig tidlig å begynne å bekymre seg over det, sier han.
Lars Monsen er kjent fra flere serier, blant annet «Monsen og nasjonalparkene», som går på TV nå.
Foto: Håvard Jenssen– Hundekjørerne er vant til sånne utfordringer, så det går helt fint.
Han understreker at årets forhold kan være et unntak og tror det kan bli enklere allerede neste år.
Likevel er han åpen for å flytte løpet til en senere dato dersom det skulle sikre bedre forhold.
Klimaforsker: – Vil forsvinne
Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt slår fast at antall dager med skiføre i Norge er i ekstrem endring.
– Det er det ingen tvil om. Det er på vei nedover, sier han.
– At det typisk kutter én til to måneder med skiføre rundt omkring, er helt vanlig, sier han.
Norsk klimaservicesenter har lagt fram klimaframskrivningen for antall dager med snødybde over 30 cm. Deres prognoser viser en ekstrem endring i snømengden de nesten 35-årene.
Foto: Norsk KlimaservicesenterDet er områdene nær kyst som er rammet hardest, men dette trekker seg innover forklarer Hygen.
– Vi ser allerede nå at vinteraktiviteter og naturopplevelser rundt omkring forsvinner.
Dette får store konsekvenser for vintersport, særlig for hundekjøring, som krever store arealer med stabile snøforhold.
Hygen mener at det er lurt av vintersportsaktører å tilpasse seg etter endringene som skjer, og flytte arrangementer til mer snøsikre perioder.
Men selv om næringen tilpasser seg, så vil klimaendringene gjøre vintrene stadig mer ustabile, understreker han.
FORSVINNER: Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt sier at flere tradisjonelle vinteraktiviteter ligger an til å forsvinne.
Foto: Caroline Drefvelin– Den stabile vinteren forsvinner, og da vil aktivitetene som krever stabil vinter dø som en konsekvens av det.
– Men på lang sikt så er det helt klart at flere sånne vinteraktiviteter vil forsvinne.
Ja, det har blitt glattere
Føtter og hjul sklir av gårde på speilblanke veier. Folk havner på legevakta og biler i grøfta.
Det er mer hålkeføre enn før, og klimaendringene bidrar.
Sveip for lære om hvordan «nullgradspasseringer» kan forklare situasjonen.
Javad Parsa / NTB
Slik bidrar klimaendringene
Menneskene har varmet opp jorda, i hovedsak gjennom fossile utslipp. I Norge har vinteren blitt mildere.
En «nullgradspassering» er når temperaturen går fra pluss til minus, eller omvendt. Altså når nullen på gradestokken passeres i løpet av en dag.
Slike dager skaper glatte forhold. Og det har blitt flere av dem, ifølge Meteorologisk institutt.
Tonje Grimstad
Så ofte passeres nullen
På 60-, 70- og 80-tallet var det nærmere 100 dager med nullgradspasseringer i Oslo-området. Nå er det 10-20 flere, ifølge MET.
Det er mest hålkeføre der temperaturen ligger rundt 0. I dag er dette et belte mellom kysten og høyfjellet.
Men når jorda blir enda varmere, vil glatta bevege seg nordover. I sør og langs kysten kan det bli varmegrader året rundt.
Ikke første gang
Det er ikke første gang at temperaturen påvirker hundeløp.
I 2024 ble en hund overopphetet under Finnmarksløpet på grunn av varmegrader.
– Det er ikke hundekjøringsvær. Hundene går seg varm, så man må stoppe og la dem bade i snøen, sa blant annet hundekjører Brage Nilsen Jæger til NRK under løpet i fjor.
Robert Sørlie tok en 2. plass på 650 km langdistanse under VM i hundekjøring på Røros.
Foto: Ørn E. Borgen / NTBOgså før verdens lengste hundeløp, Iditarod i Alaska, er det lite snø i løypene.
Blant annet delte hundekjøreren Jessie Holmes fra USA nylig et bilde av en helt bar løype på Facebook, og skrev at han vurderte å trekke seg for at hundene eller hundekjøreren ikke skal bli skadet.
Innlegget, som nå er slettet fordi han fikk en del stygge kommentarer, hadde flere tusen likerklikk.
Foto: Jessie HolmesMandag meldte Iditarod at de har flyttet starten fordi det var mangel på snø i deler av løypa.
I fem dager har over 3000 hunder løpt mange hundre kilometer gjennom Fjellregionen.
Over 3000 hunder deltok
Over 3000 hunder og 450 personer deltok på VM i hundekjøring under Femundløpet i år.
Det er første gang et VM i hundekjøring noen gang har vært samlet på et sted.
Det var både nordisk stil, sprint, mellomdistanse og langdistanse på 450 kilometer og 650 kilometer.
Blant annet vant Håvard Okstad, som bor i Tufsingdalen i Os 450 kilometer-klassen, mens svenske Petter Karlsson vant 650 kilometer-klassen.
Håvard Okstad, bosatt i Tufsingdalen, med sitt siberianspann ble dobbelt verdensmester på 450 km langdistanse under VM i hundekjøring på Røros. Han ble dobbelt verdensmester fordi han kjørte renrasede hunder og vant løpet.
Foto: Ørn E. Borgen / NTBAndré Boysen Hillestad fra Hamar vant tre VM-gull i sprint.
Mange var fornøyde etter løpet, sier Kokkvoll.
– De som deltok eller gjennomførte innenfor sprint, nordisk og mellomdistanse, ønsker tilbake til regionen vår. De har vært tydelige på at dette er det desidert beste arrangementet de har vært med på, ifølge Kokkvoll.
Svenske Petter Karlsson ble verdensmester på 650 km langdistanse under VM i hundekjøring på Røros. Han kom inn i mål ved 05-tiden fredag morgen.
Foto: Ørn E. Borgen / NTBPublisert 20.02.2025, kl. 19.52