5 hours ago
2
- Sylvi Listhaug advarer mot et fremtidig «prissjokk» på bensin og diesel på med priser langt over 30 kroner på grunn av Ap og Høyres klimapolitikk, økte CO2-avgifter.
- Finansminister Jens Stoltenberg bekrefter at avgiftene på drivstoff vil øke betydelig frem mot 2035, men ikke så mye som Listhaug påstår.
- Ap mener Listhaug skremmer folk.
- Høyre-nestleder Henrik Asheim mener Listhaug snakker imot bedre vitende og påpeker at Høyre bruker skattelettelser for å kompensere økte CO2-avgifter.
– Klimapolitikken til Ap og Høyre vil gi folk og bedrifter avgiftssjokk, med bensin- og dieselpriser langt over 30 kroner. Det viser tall fra finansministerens eget departement, sier Frp-leder Sylvi Listhaug:
– Stoltenberg innrømmer på spørsmål fra Frp at Ap og Høyres klimaforlik vil mer enn doble avgiftene på bensin, diesel og andre produkter som mange privatpersoner, næringsliv og industrien er avhengig av, sier hun.
Det er Frps stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen som har sendt skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg (Ap). Han har spurt om konsekvensene for bensin- og dieselprisene når de planlagte økningene i CO 2-avgiftene skal innføres i årene fremover.
Foto: Lars Martin Hunstad / VGStoltenberg svarer:
- Avgiftsnivået for bensin i dag er 3,8 kroner pr. liter. Avgiften vil øke til 5,71 kroner i 2030 og til 8,1 kroner i 2035.
- For diesel kan avgiften gå opp fra 4,42 kroner pr. liter i dag, og til 6,66 i 2030 til 9,44 kroner i 2035. (Målt i 2025-kroner og 2025-priser.)
Litt mer her:
Beregningene er basert på såkalt lineær opptrapping av CO₂-avgiftene: En jevn opptrapping hvert år, hvert statsbudsjett. Fram til man når mål for avgifter i 2030 og 35.
CO₂-avgifter et viktig virkemiddel for å nå klimamålene.
Finansministeren understreker at det er planer for at drivstoff skal innblandes mer biodrivstoff – fra tyve prosent i dag til 33 prosent i 2030.
– Ved økt innblanding av biodrivstoff vil effekten av avgiftsendringene bli mindre, skriver Stoltenberg i svaret til Stortinget:
Han skriver at pumpeprisene for diesel i 2035 reelt vil øke med rundt 3,4 kroner literen.
Han peker også på at utskiftningen av fossile kjøretøy til elektriske kjøretøy «går raskt i Norge, og det er dermed stadig færre som blir berørt av avgiftsøkningene».
Stoltenberg
2.400 kroner
Stoltenberg anslår at en dieselbileier som kjører 12.000 kilometer i året, med et drivstofforbruk på 0,6 liter pr. mil, i dag har årlige drivstoffkostnader på rundt 15.000 kroner, og at den årlige kostnadsøkningen blir rundt 2.400 kroner i 2035.
– Står svart på hvitt
– Fra 2026 vil altså avgiftene på bensin, og andre typer drivstoff mer enn doble seg i 2035. På diesel vil avgiftene nærme seg 10 kroner literen. Det står svart på hvitt, sier Listhaug.
– Stoltenbergs anslag på 2 400 kroner i året er ikke så mye?
– Anslaget er basert på et gjennomsnittsforbruk. Mange kjører langt mer enn det. Næringslivet vil etter alle solemerker være avhengig av drivstoff for å frakte varer. Økte priser på drivstoff gir økte priser på varer. Det betales til syvende og sist av folk flest.
Foto: Gøran Bohlin / VG– Det vil, som han påpeker, ikke være mange som vil kjøre diesel- og bensinbiler om ni år?
– Næringslivet vil i mange tilfeller være avhengig av drivstoff både til vanns og til lands i mange år fremover. Det vil også selvsagt være en del som fremdeles kjører bensin- og dieselbiler.
Hun sier at det også handler om beredskap i en ny sikkerhetspolitisk situasjon.
– Vi ser i Ukraina at Russland systematisk har gått etter å slå ut strømforsyningen. Da blir vi svært sårbar om alle busser og biler går på strøm.
Foto: Helge Mikalsen / VGHun mener at dette viser at Høyre og Aps klimapolitikk «ikke vil tåle å møte virkeligheten».
– Vi så at Høyre heldigvis var med på å senke avgiftene når drivstoffprisene gikk til himmels. Men med deres klimapolitikk vil prissjokket i vår bare bli for blåbær å regne, sier Listhaug.
Spørsmålsstiller Nilsen sier dette:
– Dette er spikeren i kisten for norsk konkurransekraft både til havs og på land, og vil medføre enorme ekstrautgifter som fører til dyrere frakt og varer, og regningen vil ende opp hos vanlige folk.
Finansministeren lar sin statssekretær, Ellen Reitan, svare ut Listhaugs påstander.
– Her forsøker Listhaug og Frp å skremme folk helt unødig. Om ti år kan en gjennomsnittlig dieselbilist måtte betale 200 kroner mer i måneden, samtidig som det blir langt færre dieselbilister, fordi langt flere enn i dag kjører elbil:
– Dette er med andre ord en svært gradvis endring – en økning på 200 kroner mer i måneden, om ti år. Listhaug forsøker her å lage en skummel sak av noe udramatisk.
Hun sier at de bidrar med langsiktighet og forutsigbarhet.
– Vi varsler i god tid og gir folk og næringsliv forutsigbarhet, slik at de kan og tilpasse seg endringene i CO₂-avgiftene i årene fremover.
Høyre-Asheim slår tilbake
Høyre-nestleder Henrik Asheim mener Listhaug taler mot bedre vitende.
– Sylvi Listhaug vet utmerket godt at Høyre vil gi folk og bedrifter to kroner i skattelette for hver krone ekstra som staten tar inn i CO₂-avgift.
Han sier at Frp bør kikke seg i bakspeilet.
Foto: Gøran Bohlin / VG– Frp med finansministeren har selv stått i spissen for å trappe opp CO₂-avgiften. I forslaget til statsbudsjett for 2014 var avgiften 62 øre per liter veidiesel, i 2020 1,45 kroner:
– Det løste vi ved å senke andre skatter og avgifter, slik at det ble billigere å ha bil i Norge. Listhaugs motstand mot all klimapolitikk er ikke det næringslivet ber om. De ønsker forutsigbarhet, slik at de kan investere i lavere utslipp, sier Asheim.
English (US)