Listhaug krever utdanningsministeren

13 hours ago 11

Kortversjonen

Sylvi Listhaug (Frp) vil at Frp skal ha kunnskapsministerposten i en eventuell ny borgerlig regjering for å endre norsk skole.
Listhaug ønsker mer disiplin og læring i skolen samt straffe bråkmakere.
Hun vil ha nivåinndelt undervisning og gjøre fremmedspråk og sidemål til valgfag.
Erna Solberg (H) svarer at først må valget vinnes, før statsrådsposter fordeles.

– Først skal valget vinnes og en regjering dannes. Men blir vi med i den, gjør vi det for å få gjennomslag. Vi går ikke inn i regjering bare for å administrere Norge, men for å få til endringer, sier Listhaug, som allerede har pekt ut et felt:

– Vi vil for første gang i historien ha kunnskapsministeren. Rett og slett fordi norsk skole må endres, sier hun.

Foran tavlen i et klasseværelse lister hun opp tre punkter om hva som kan komme hvis hun vinner frem.

– Du vil ha mer læring og disiplin hvor læreren skal være sjef. Hva betyr det?

– Det er sjokkerende å høre om mobbing og angrep på lærere. Det har gått helt av skaftet, hvor lærere utsettes for vold. Det skal vi ha slutt på. Lærere skal ikke akseptere å bli utsatt for provokasjoner, lugging, slag og andre angrep. I dag har vi et mindretallstyranni i mange klasserom.

Hun vil straffe urokråker.

– De som ikke greier å innrette seg og ødelegger undervisningen, må det være mulig å ta ut av klassen.

– Hva skal de gjøre da?

– De må få en annen oppfølging og opplæring utenfor klasserommet. I dag er det nesten blitt en menneskerett å ødelegge for andre.

– Det kan ofte være blant de svake elevene som vil slite enda mer?

– Ja. En av grunnene til at noen bråker er at de ikke mestrer og føler nederlag på nederlag. Derfor må de få hjelp til å mestre og da må deler av undervisningen endres, slik at det er mer tilpasset ulike elevers behov og nivå. En lærer med 28 elever er sjanseløs til å differensiere undervisningen til alle disse.

– Det er i dag ekstraundervisning for elever som sliter?

– Ja, men vi får ikke gode nok resultater ut av det. Vi greier ikke å løfte de
elevene som er faglig svake godt nok.

– Det vil nok for mange høres ut som en skole mange husker tilbake på med gru?

– Jeg tror mange som har unger i skolen ser det samme som meg, at det ikke kan fortsette lenger og at det utvikler seg i feil retning. Læringsresultatene går nedover til
tross for at det er innført ett ekstra skoleår og flere timer de siste tiårene.

Listhaugs plan

Hun har ikke bare planer om å få kunnskapsministeren, hun har også planene klar for en aldri så liten kunnskaps-revolusjon.

Her er noen av punktene:

Nivåinndelt undervisning fra behovet inntreffer for å sikre at alle elever får utvikle seg til den beste versjonen av seg selv.
Definere fag og pensum innenfor disse fagene, som alle elever skal gjennom, som for eksempel: Grunnleggende lese- og skriveferdigheter, grunnleggende matematikk, grunnleggende engelsk, grunnleggende verdier og historie.
Fjerne krav om andre fremmedspråk og engelsk fordypning og gjøre dette tilgjengelig som valgfag.
Fjerne krav om sidemål og gjøre om til valgfag.
Kutte ned teori i yrkesfag til et minimum.

Flere punkter her:

Legge til rette for at det blir enklere for elever å forsere klasser i enkeltfag.
Nye læreplaner med klare læringsmål og krav til hva som skal læres.
Fra 8. klasse differensiere undervisning mer og ha tilbud om et mer yrkesfaglig undervisningstilbud for de som trenger det.
Flere valgfag fra 8. klasse slik at man kan fordype seg mer i det man er interessert i.
Legge opp til at man kan velge færre fag med mer faglig fordypning.
Tilrettelegge for teoridelen kjøreopplæring som valgfag for å bidra til å få ned kostnaden for å ta sertifikat.
Personlig økonomi inn som eget fag fra 8- klasse.
Praksisreform. Mer integrert med arbeidslivet allerede fra ungdomsskolen. Samarbeide med private bedrifter og offentlig sektor for at elevene kan være deler av undervisningen ute i bedrift.
Flere spesialskoleklasser og spesialskoler for de som trenger dette og som ikke får utbytte av ordinær undervisning, eller som over tid ødelegger undervisningen for andre elever og saboterer for læreren.

– Dere vil ha nivådelt undervisning, hvor de beste elevene får egen undervisning og de mindre gode et annet tilbud tilpasset dem: Det fører lett til stigmatisering av de som ikke klarer seg så bra?

– Det er i dag vi bidrar til å skape forskjell mellom dem; forskjellene bare øker mellom de som er flinke og dem som sliter. Vi greier ikke å løfte dem som sliter. Med andre ord gjør vi dem en stor bjørnetjeneste. Nå har vi prøvd mer eller mindre samme medisin i tiår etter tiår. Det har feilet:

– I dag er det rundt 110.000 personer mellom 20 og 29 år som står utenfor arbeidslivet. Mange er unge mennesker som har fått ødelagt selvtilliten sin på skolen, fordi de har gått på nederlag og at det de er gode på, har de ikke fått vist.

– Derfor, sier hun:

– Må vi lage en skole der alle kan lykkes – i det de er gode i. Da må det mer fleksibilitet til, hvor alle ikke skal gjennom den samme trakten. De som ikke er teoretisk sterk, må allerede fra ungdomsskolen få et mer praktisk tilbud, som gjør at de trives på skolen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er ikke imponert over forslagene fra Listhaug.

– Det er oppsiktsvekkende at Listhaug overhodet ikke tar innover seg at resultatene i PISA og en rekke andre undersøkelser er resultat av skolepolitikken fra årene Frp satt i regjering. Høyre og Frps skolepolitikk er en del av problemet, ikke løsningen, sier hun til VG, og fortsetter:

– Arbeiderpartiet gjør nå skolen mer praktisk, vi sørger for at læreren igjen er sjefen i klasserommet og at det blir mer attraktivt å bli lærer. Vi kan ikke ha Frp og Høyresidens stillesittende og teoritunge skole, med egne skoler og klasser for A og B og C-elever om vi skal ha trygghet for framtiden i norsk utdanning og i norsk samfunn.

Tidlig etappe i regjeringskabalen

Listhaug er ikke den første til å kreve konkrete statsrådsposter hvis det blir borgerlig regjering:

Høyre-leder Erna Solberg har allerede gjort det klart at Høyre skal ha utenriksministeren i en eventuell ny borgerlig regjering etter stortingsvalget 8. september.

Da Senterpartiet gikk ut av regjeringen tidligere i år, la ikke Listhaug skjul på hva hun synes om det regjeringen hadde fått til:

Og at det er partiets utenrikspolitiske stjerne, Ine Eriksen Søreide, som hun peker på.

– Norsk skolepolitikk har i hovedsak vært styrt av Høyre og Ap, litt av Venstre og SV. Under det styret har det gått nedover med resultatene i flere av basisfagene og oppover med problem knyttet til orden og adferd – og lærerens autoritet har blitt angrepet og svekket, sier Listhaug som er lærerutdannet og har vært lærer.

– Det på tide at Frp får hånden på rattet og muligheten til å prøve vår kurs, sier hun.

– Gøy

Erna Solberg gir ingen løfte om at Frp skal få kunnskapsministeren hvis det blir en borgerlig regjering.

– Det er gøy at Sylvi er klar for å gå i regjering, men først må vi konsentrere oss om å vinne valget. På den siste målingen jeg så lå det an til fire nye år med Ap og Støres feilslåtte politikk. Under dem peker pilene feil vei i skolen.

Hun sier at Høyre «er helt enig med Frp i at vi trenger en ny kurs for skolen».

– Høyre har en bedre politikk enn Frp for å løfte både de svakeste elevene, de sterkeste elevene og alle midt imellom, og forberede barna våre på både arbeidsliv og voksenliv. En del av løsningen handler om å gjenreise respekten for læreren, og mer disiplin, slik jeg nylig snakket om i VG.

Read Entire Article