Likestilling i styrer: – Revisor må i ytterste fall trekke seg

De 600 selskapene som har brutt loven om kjønnsbalanse siden nyttår, skulle ikke fått godkjent årsregnskapet, ifølge Revisorforeningen.

SKULLE SAGT IFRA: – Revisor skal følge opp at styret er gyldig sammensatt når det vedtar årsregnskapet, sier fagsjef for rammebetingelser Espen Knudsen i Revisorforeningen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Revisorene burde ha ventet med å avgi sin beretning til dette var på plass.

Det sier fagsjef for rammebetingelser Espen Knudsen i Revisorforeningen.

E24 har avdekket av over 900 selskaper har brutt fristen for å innfri de nye reglene om kjønnsbalanse i styrer. For de største aksjeselskapene gikk fristen for å ha rett kjønnbalanse ut ved inngangen til 2025.

Årsregnskapet skal ifølge Knudsen være vedtatt av et styre sammensatt i tråd med lovverket. Dermed skulle ikke revisorene ha godkjent årsregnskapet deres for i fjor.

– Revisors viktigste oppgave er å kontrollere at regnskapet er riktig, men det er også nødvendig å følge opp at styret er gyldig sammensatt når det vedtar årsregnskapet, sier han.

Første skanse

Ansvarlig statsråd Cecilie Myrseth har tidligere sagt til E24 at det ikke er valgfritt å følge loven, men at hun som næringsminister ikke kan følge opp om enkeltselskaper.

– Vi har systemer for å håndtere lover og regler, sa Myrseth.

E24 har sett nærmere på systemene som skal sikre at loven følges.

Første skanse for å fange opp at et styre ikke er rett sammensatt, er revisorene.

De har i oppgave å sjekke at selskapenes regnskap er i tråd med lover og regler. Nå må de også følge med på om styret har riktig kjønnsbalanse.

Hvis ikke, kan ikke styret fatte gyldige beslutninger.

– Årsregnskapet må være gyldig vedtatt av styret for at revisor skal kunne godkjenne det. Det betyr at styret må oppfylle lovens krav til kjønnsbalanse før det vedtar årsregnskapet, sier Espen Knudsen i Revisorforeningen.

– Må trekke seg

Knudsen har inntrykk av at de fleste revisorer er oppmerksomme på de nye lovene og at mange av dem har bidratt til at det er på plass.

Men Revisorforeningen har fått en del spørsmål om praktiseringen av loven fra egne medlemmer, blant annet hvilke frister som gjelder.

I januar publiserte de en veiledning om den nye loven. Der går det frem hva revisorer skal gjøre hvis de får årsregnskap fra et styre som ikke er lovlig sammensatt.

– De må i første omgang ta opp dette med selskapet, om nødvendig med formell skriflig kommunikasjon til styret, forklarer Knudsen.

– Hvis ikke sammensetningen rettes opp, skal ikke revisoren godkjenne regnskapet. Hvis ingenting skjer, må revisoren i ytterste fall trekke seg, sier han.

– I hvilke tilfeller kan det skje?

– Dersom revisor har tatt opp at styret ikke er lovlig sammensatt og selskapet ikke gjør det som er nødvendig for å rette opp.

Risikerer gebyr

Likevel er det altså 900 selskaper som fortsatt ikke har et styre i tråd med reglene, 600 av disse skulle ha gjort endringen før nyttår.

– Hva tenker du om at mange revisorer har godkjent årsregnskap som ikke burde vært godkjent i år?

– Det kan være grunn for både selskaper og revisorene deres til å ta en ekstra sjekk på om det er nødvendig å gjøre endringer i styret. I tilfelle må de sørge for å få på plass et gyldig styre ganske umiddebart, sier han.

– Hvilke konsekvenser kan det få for revisorene dersom de godkjenner ugyldige årsregnskaper?

– Revisor kan risikere kritikk eller gebyr fra Finanstilsynet. Dette kan bli aktuelt hvis revisor tar opp forholdet uten at det rettes, og spesielt hvis det gjentar seg. Jeg ser ikke bort fra at Finanstilsynet vil ha et øye på dette.

Skal avvise ulovlige styrer

Neste skanse som skal fange opp selskaper som ikke følger kjønnsbalanse-loven, er ForetaksregisteretForetaksregisteretForetaksregisteret er en offentlig database hvor alle foretak som driver næringsvirksomhet i Norge må registrere seg. En del av Brønnøysundregistrene..

Næringsdepartementet opplyser til E24 at det er Foretaksregisteret som kontrollerer at styrene er i samsvar med lovverket. Det bekrefter registertjenesteeier Iselin Stolpestad i Foretaksregisteret i en e-post til E24.

Når de får inn en melding om et nytt eller endret styre, gjør de en manuell kontroll av om sammensetningen oppfyller lovens krav.

– Dersom kravene ikke er oppfylt, blir meldingen avvist og foretaket pålegges å sende inn ny melding, sier hun.

Men dette gjøres bare dersom selskapet selv krysser av på at de er omfattet av regelverket.

– Kontrollen bygger på selverklæring fra foretakene om at de omfattes av reglene for kjønnsbalanse, sier hun.

– Betyr det at selskaper ikke blir kontrollert hvis de ikke selv oppgir at de er omfattet av reglene?

– Det er riktig. Dersom selskapet selv ikke har oppgitt å være omfattet, vil det i utgangspunktet ikke bli ført kontroll med styresammensetningen.

Blir mer automatiserte kontroller

Foretaksregisteret kontrollerer også bare når det meldes inn endringer, og ikke hvis selskapene viderefører styret de har.

Stolpestad sier Foretaksregisteret kontinuerlig arbeider med å utvikle mer automatiserte og datadrevne kontroller i registeret.

– Målet er å sikre enda høyere datakvalitet, tillit og etterlevelse, sier hun.

De følger også med på etterlevelsen av loven ved å ta stikkprøver og gjør systematiske analyser basert på data fra flere offentlige registre.

Siste utvei: Tvangsoppløsning

Næringsdepartementet oppgir til E24 at departementet følger med på utviklingen ved jevnlig å innhente informasjon fra Brønnøysundregistrene, og at SSB også fører statistikk over temaet.

Siste utvei, dersom et selskap ikke følger reglene om kjønnsbalanse i styret, er tvangsoppløsing.

Det gjøres i praksis ved at Foretaksregisteret gir selskapet en frist på én måned til å rette opp.

Gjør de ikke det, gjentas varselet og de får en siste frist på to uker til å rette manglene.

Dersom det fortsatt ikke rettes opp, sender Foretaksregisteret en melding til retten, som uten ytterligere varsel skal beslutte selskapet oppløst.