Leser blogginnlegg fra 2012: – Ville heller sett en video på TikTok

10 hours ago 9


– Jeg tenker at jeg heller kunne sett en TikTok-video om dette, sier Mariamawit Ashenafe (18).

Hun går på Heggen videregående skole i Harstad – den samme skolen bloggeren Sophie Elise gikk på i 2012.

Og det er nettopp et 13 år gammelt innlegg fra Harstad-bloggeren – med tittelen «Noe nytt!» – Ashenafe heller ville sett på TikTok enn å lese.

Mariamawit Ashenafe

Mariamawit Ashenafe (18) ville heller sett Sophie Elises innhold på TikTok enn å lese det.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Det handler tilsynelatende om en ganske vanlig dag i livet til den da 17 år gamle Sophie Elise.

«Ble litt shopping etter skolen i dag, fikk slutte en hel time før vi egentlig skulle! Elsker medialæreren min, hun er så søt og snill ♥»

Sophie Elise viser frem innkjøp og ting hun har fått i posten, og forteller at hun venter på et par røde pumps fra Nelly.com.

Det gleder hun seg til.

Totalt 415 ord og elleve bilder.

Blogginnlegg fra Sophie Elise

Foto: Skjermdump sophieelise.blogg.no

Ashenafe, som var fem år gammel da blogginnlegget ble skrevet, får støtte fra medelevene Maja Pauline Tronsdatter Johnsen (17) og Szymon Aleksander Chrusciel (18) i omtalen av blogginnlegget.

– Det var litt vanskelig å henge med fordi hun hopper mye frem og tilbake. Det er mye enklere å følge med på en video, sier Johnsen.

Chrusciel syns rett og slett innholdet er ganske uinteressant.

Szymon Chrusciel, elev på Heggen videregående skole.

Szymon Aleksander Chrusciel (18) leser heller en gammel klassiker enn bloggen til Sophie Elise.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Tror ikke unge har nok tålmodighet

Rundt 2010-tallet var det bloggene som dominerte den digitale tenåringssfæren.

Flere ganger om dagen postet bloggerne innlegg om hverdagsliv, mote og personlige interesser, og de største bloggene i Norge hadde mellom en halv og en million lesere i måneden.

I dag er blogg som plattform nærmest forsvunnet, og innholdet konsumeres heller på sosiale medieplattformer som Snapchat, TikTok, YouTube og Instagram, som er langt mer visuelle enn tekstbaserte.

I 2024 brukte mer enn 1 av 3 unge mobilen til å være på sosiale medier i mer enn tre timer daglig, viser tall fra Ungdata-undersøkelsen.

Viktoria Loretto Holsey Foss er stipendiat i utdanningsvitenskap ved Universitet i Stavanger, og forsker på lesing.

Hun tror ikke unge i dag ville hatt tålmodighet til å lese bloggene fra 2010-tallet.

– Det handler om at det formatet de er vant til, presenterer innhold veldig raskt, så jeg tror de vil lete etter hovedpoenget i teksten veldig fort.

Viktoria Loretto Holsey Foss.

Stipendiat ved UiS Viktoria Loretto Holsey Foss.

Foto: UiS

Leseferdighetene synker

Samtidig som bruken av sosiale medier har gått kraftig opp, har både den faktiske lesingen og leseforståelsen blant unge blitt dårligere:

  • I PISA-undersøkelsen for både 2018 og 2022 er det stor tilbakegang i norske 15-åringers leseferdigheter, sammenlignet med tidligere år.
  • Samtidig viser tallene fra 2018 en nedgang i tiden elever bruker på å lese på fritiden, sammenlignet med tre år før. Dette ble det ikke spurt om i 2022.
  • Og – norske elever har lavest leseglede blant landene som deltok i PIRLS-undersøkelsen i 2021.

Men hvorfor skjer dette?

Foss har gjennom forskningen sin forsøkt å komme nærmere et svar på nettopp det. Og det finnes flere hypoteser, forteller hun.

Lesing utendørs. på benk.

Mange leser annerledes på papir enn på skjerm.

Foto: Trond Odin Myhre Johansen / NRK

Skjerm vs. papir

Hypotesen går ut på at man automatisk leser mer overfladisk på skjerm enn på papir, fordi det er det man er vant til å gjøre når man leser digitalt.

– Når man plutselig møter en litt lengre og mer utfordrende tekst på skjerm, har man fortsatt denne lesemodusen. Det går ut over forståelsen av teksten, sier Foss.

Hun har gjennomført en undersøkelse om denne forskjellen i en rekke yrkesfagklasser på videregående. Og resultatene viser at leseforståelsen er dårligere på skjerm enn på papir.

Den samme konklusjonen kom det regjeringsoppnevnte Skjermbrukutvalget til i 2024:

«En foreløpig konklusjon fra utvalget er at det er mye som tyder på at elevene bør lese mer på papir.», skriver utvalget.

mobil-scroll

Samtidig som bruken av sosiale medier har gått kraftig opp, har både den faktiske lesingen og leseforståelsen blant unge blitt dårligere.

Foto: Ruth Synnøve Barsten / NRK

Svekket lesekondis

En del av forklaringen kan også være at unge ikke er vant til å lese lange, sammenhengende tekster, fordi de gjør det sjeldnere enn før.

Lesekondisen, altså utholdenheten til å holde på med en tekst i fokusert tilstand over tid, er blitt dårligere.

Det betyr ikke nødvendigvis at unge er mindre konsentrerte enn før, forklarer Foss.

Sosiale medier

I undersøkelsen blant videregåendeelevene, spurte Foss om lese- og medievaner, og målte hvor distrahert de ble under lesing.

Arbeidet med forskningsmaterialet er ikke ferdig ennå, men funnene tyder på at jo mer elevene brukte sosiale medier, jo mer vandret tankene deres mens de leste.

Også andre forskere har sett en sammenheng mellom økt bruk av sosiale medier og synkende leseferdigheter, forklarer Foss.

Stipendiaten tror en del av årsaken kan være at innholdet på sosiale medier gjerne inneholder lite eller ingen tekst.

– Det er ikke i en lang, lineær tekst som er kognitivt utfordrende og som trener tålmodigheten din, sier Foss.

 Beate Oma Dahle / NTB

Illustrasjonsbilde.

Foto: Beate Oma Dahle / NTB

«Skanner» teksten

På Heggen videregående skole leser elevene NRK snakker med i varierende grad.

Ashenafe forteller at hun er glad i å lese bøker, og at hun bruker mye av fritiden sin på det.

– Særlig hvis det er en bok noen anbefaler på TikTok, sier hun.

Johnsen er ikke like glad i å lese.

– Jeg blir fort distrahert, urolig, og har lyst til å holde på med andre ting, forteller hun.

Elever ved Heggen VGS

Maja Pauline Tronsdatter Johnsen ved Heggen VGS.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Chrusciel leser gjerne romaner – også de gamle klassikerne.

– For et par uker siden leste jeg «Brødrene Karamasov» av Dostojevskij. Den likte jeg godt.

Men hvis han må lese noe han ikke syns er interessant, blir konsentrasjonen dårlig.

– Det tar tre ganger så lang tid som ellers.

Elever på Heggen VGS.

Elevene på Heggen videregående skole sier at konsentrasjonen avhenger av at de syns det de leser er spennende.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Det hjelper å trene

De endrede lesevanene merkes også på universitetene, forteller Foss ved Universitetet i Stavanger.

– Mange opplever at de må tilpasse innholdet for studentene. De klarer ikke å få med seg alt når det kommer i det tradisjonelle tekstformatet.

Men du kan faktisk trene opp lesemuskelen.

– Hjernen er jo plastisk, og den kan endre seg, sier Foss.

Det er altså «trening» som må til.

– Selv om du kanskje sliter med veldig dårlig oppmerksomhet, så er det mulig å bli en mer tålmodig leser av lengre tekster, sier forskeren.

Hun har tre råd:

  1. Du må ta deg god tid når du skal lese.
  2. Les gjerne på nytt hvis du leser noe du ikke har fått ordentlig med deg.
  3. Bruk lesestrategier som gjør at du fordyper og engasjerer deg i teksten, for eksempel gjennom å notere litt på siden underveis – særlig hvis du leser fagtekster.

Publisert 27.04.2025, kl. 11.25

Read Entire Article