Leieprisene har nådd nye høyder: – Jeg holder på å bli ganske tullete

– Jeg holder på å bli ganske tullete av leiemarkedet. Det er absolutt eiers marked, sier Anette Widje.

For øyeblikket bor hun i en rundt 40 kvadratmeter stor leilighet i Bodø. Hun betaler en husleie på 11.000 kroner i måneden. Det inkluderer ikke forsikringer, strøm eller internett.

Nylig fikk hun beskjed om at utleier ønsker å øke leia hennes.

– Han har all rett til å øke husleia mi ut fra endringer i konsumprisindeksen. Det vet jeg. Men jeg begynner å bli lei av at leieprisene stadig skal opp, sier hun.

Tidligere denne uka kom Husleie.no med sin statistikk for hva det koster å leie bolig i Norge.

Rapporten deres viser at den gjennomsnittlige leieprisen var 12.533 kroner i 2024. Aldri før har de registrert en høyere årlig snittpris.

Også tall fra både Statistisk sentralbyrå og Eiendom Norge viser at leieprisene har økt de siste årene, selv om prisene sank litt i fjerde kvartal.

Jardar Sørvoll, forsker ved Oslo Met, mener utviklingen er alvorlig for en del leietakere.

Hard kamp om boligene

– Folk som leier bolig har snitt dårligere økonomi enn dem som eier bolig. Når leieprisene fortsetter å stige, kan det gå spesielt hardt ut over leietakernes evne til å finansiere annet nødvendig forbruk, sier Sørvoll.

Prisøkningen skyldes flere ting.

En av årsakene er at det er få boliger til leie.

– Det betyr at konkurransen om boligene er hard. Da blir det mulig å sette høyere priser for utleiere, sier Jardar Sørvoll.

Ifølge Anders Sæle i Husleie.no er det færre som velger å sitte på en ekstra bolig å leie ut.

– Dette skyldes i første rekke politiske beslutninger der det er blitt mindre gunstig å investere i boliger for utleie, sier han og peker blant annet på at beregninger for verdien av sekundærboliger er økt. Noe som gir utslag når formuesskatten skal beregnes. I tillegg er formuesskatten økt.

– Dermed blir marginene på utleie svært dårlige, sier Sæle

Videre mener både Sæle og Sørvoll at renteøkninger og generell prisvekst i samfunnet, kombinert med lite boligbygging, bidrar til å presse opp leieprisene.

– I mange tilfeller er boligen som leies ut belånt, så utleier vil ofte prøve å overføre lånekostnadene over på leietaker. Men det er jo begrenset hvor mye du kan øke leia. I tillegg er det jo et tak for hvor mye du kan øke leia før ingen ønsker å leie boligen, sier Jardar Sørvoll.

Anette Widje i Bodø opplever at det i mange tilfeller er leietakerne som må ta regninga.

– De generelle prisene stiger for oss som leier også. Og når det gjelder økte renteutgifter, synes ikke jeg at de utgiftene skal falle på mine skuldre som leietaker, Anette Widje i Bodø.

– Jeg mener de som eier og driver med utleie, burde verdsette gode leietakere og prøve å ta vare på dem for å få stabilitet, i stedet for å presse opp prisene, og dermed risikere å miste en god leietaker.

Og året som kommer ser ikke ut til å bli billigere.

Kan det reguleres annerledes?

– Samtidig vil den lave boligbyggingen fremover føre til redusert tilbud av boliger på markedet. Det skal normal gi ytterligere prispress. Det kan derfor være at vi fortsatt vil se ville tilstander i utleiemarkedet gjennom sommeren, også i 2025.

Forsker Jardar Sørvoll forventer det samme. Han tror at flere profesjonelle aktører eller offentlige utleiere kunne bidratt til å stabilisere leiemarkedet.

– Leiemarkedet driftes jo mye av småskala-uteleiere. Og boliger trekkes inn og ut av markedet av ulike grunner. Et større offentlig leiemarked eller et større profesjonelt leiemarked, ville antagelig ført til et større og mer stabilt tilbud av leieboliger. Det kunne kanskje hatt en positiv betydning for prisene på lang sikt.

I Bodø er Anette Widje nå på utkikk etter en ny plass å bo.

– Jeg har ikke vært fysisk på visning ennå, men har vært i kontakt med flere. Men det er dyrt i Bodø, og det har det vært hele tiden, så vi får se.