Laveste sykefravær på tre år – for Sølvi (49) sa den hektiske hverdagen plutselig stopp

Sykefraværet i Norge endte på 6,57 prosent i 2025.

Det er en nedgang på 2,7 prosent fra det rekordhøye nivået i 2024 og det laveste nivået på tre år.

Det viser nye tall fra Nav.

Sølvi Hovden Eidheim (49) har lang erfaring med sykemeldinger.

Etter ti år som bioingeniør på Haukeland universitetssykehus i Bergen, sa kroppen plutselig stopp.

Hun fikk hodepine, kroppssmerter og begynte å sove dårlig.

Likevel bestemte hun seg for å ikke gi etter.

Hun presset seg, jobbet sent og tidlig, fulgte barna på trening og var ivrig på dugnad.

– Min måte var å ikke lytte til kroppen, bare skjerpe meg. Jobben var en normalitet i hverdagen som jeg absolutt ikke ville gi slipp på, sier hun.

Smertene fortsatte å vandre rundt i kroppen. Hun slet med å puste og klarte ikke slappe av.

Og hun leverte inn sykemeldinger med ulike prosenter.

For tre år siden innså hun at hun aldri ville komme tilbake i arbeid. Nå er hun uføretrygdet.

– Det var et sjokk. Jeg har jo klart så mye, sier Eidheim.

Større sykefravær enn naboene

Det nasjonale sykefraværet er vanligvis lavere på vår og sommer enn på høst og vinter. I løpet av årstidene har fraværet de siste 20 åra stort sett vekslet mellom 4 og 6 prosent.

Det legemeldte sykefraværet falt fra 5,8 prosent i 2024 til 5,5 prosent i 2025, mens det egenmeldte holdt seg på 1 prosent.

– Det er gledelig å se en nedgang i sykefraværet, etter flere år med sterk vekst. I 2024 hadde vi det høyeste sykefraværet på 15 år, men det snudde i 2025, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli.

Likevel er sykefraværet langt høyere enn i våre naboland: Sverige og Danmark.

Fylkesdirektør Bjarte Hysing-Olsen i Nav Vestland mener at det er vanskelig å sammenligne.

– Ulike land har ulike ordninger. Det som særlig driver sykefraværet i Norge, er langtidssykefraværet. Det kan forklare noe av forskjellene.

Han peker også på at innretningen av sykepengeordningen kan spille inn.

– I Norge betaler arbeidsgiver en relativt stor del av sykefraværet. Ikke at de nødvendigvis skal betale mer, men strukturen kan ha betydning. Samtidig blir mye av dette spekulasjoner, sier han.

– Skal ikke stoppe opp

Eidheim mener at mange er sykemeldte, fordi vi har for mye vi skal rekke over i livene våre.

– Samfunnet er rigget til det livet som jeg levde, at du ikke skal stoppe opp og kjenne etter. Du skal få til mest mulig og lykkes i både jobb og privatliv.

– Vi har 24 timer i døgnet og vi har ikke sjans til å klare alt vi skal, mener hun.

– Hva må gjøres for å få ned disse tallene?

– Jeg føler at vi trenger mer hjelp og opplysning. Man må forstå hva stresset gjør med oss og viktigheten av å hente seg inn igjen.

Nå deltar hun i frivillig arbeid på Fontenehuset i Bergen. Der man ut fra dagsform kan bidra med det man vil.

– Det har i hvert fall gitt meg livskvalitet, sier hun.

Flere graderte sykemeldinger

Sykefraværet var høyt etter pandemien.

Men hadde en svak nedgang gjennom hele fjoråret.

– Vi tror det holder på å stabilisere seg. Samtidig ser vi en økning i graderte sykmeldinger, og det er positivt. Når folk beholder tilknytningen til arbeidsplassen, kommer de raskere tilbake i jobb, sier Hysing-Olsen.

– Ligger det noe i det påstanden om at Norge skiller seg ut som mer prestasjonsfokusert?

– Jeg tror absolutt at måten vi har innrettet samfunnet vårt på, har noe med å gjøre med dette prestasjonssamfunnet som du viser til.

Hvis man er borte fra jobben i noen måneder, så øker risikoen for å bli borte i lengre tid.

– Veldig mye av identiteten vår er knyttet til det å være i arbeid, og når denne identiteten blir dreid mot å være syk istedenfor å være i jobb, gjør det noe med personer.

Nav-direktøren mener at bedrifter som vil ha ned sykefraværet ofte lykkes.

– Det handler jo veldig mye om både lederopplæring og godt samarbeid mellom tillitsvalgte, verneombud og ledelse.

Forsker: – Høyt sykefravær sunt

Spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, mener derimot at det ikke bør være et mål å få ned sykefraværet i Norge.

– Jeg vil nok synes det er bekymringsfullt hvis det fortsetter å gå nedover. Fordi høyt sykefravær er et sosialt sunnhetstegn. Det indikerer at det er noenlunde sosial trygghet i samfunnet. Lavt sykefravær kan tvert imot være uttrykk for arbeidsløshet, fattigdom, dårlige sosiale ordninger, sier hun.

– At sykefraværet skal ned er en litt vanvittig drøm å ha. Lavt sykefravær betyr jo at det er vanskeligere å komme inn i norsk arbeidsliv for de med helseproblemer.

Hun sier at lavt sykefravær henger sammen med høy arbeidsledighet. Og at målet om et inkluderende arbeidsliv for mennesker med helseutfordringer nødvendigvis vil føre til høyere sykefravær.

Wergeland mener det lave svenske sykefraværet ikke bør være et mål for Norge.

– Det er ingenting å hige etter å skulle ha lavt sykefravær, hvis man sammenligner seg internasjonalt. I Sverige har de et arbeidsløshetsproblem som vi foreløpig ikke har her.

Den norske arbeidsministeren Kjersti Stenseng (Ap) sier at det å få syke ansatte raskere tilbake i jobb, er en del av regjeringens arbeid for en friskere befolkning.

Wergeland kaller det en misforståelse.

– Andelen sykefravær måler verken folkehelsen eller arbeidsmiljø. Så der har hun misforstått, simpelthen.

Arbeidsmedisineren avviser argumentet om at jobb nødvendigvis er helsefremmende og at man blir sykere av å gå hjemme.

– Det kommer jo an på hvilke helseproblemer man har. Noen blir syke av å være i jobb, og noen blir syke av å være hjemme. Det er som regel ikke bra å være i jobb hvis man er syk.

Sølvi Hovden Eidheim opplever noe av det samme:

– Man blir sett på og man blir snakket om som en «belastning». Det kjenner jeg bare på at er så ufattelig urettferdig. Noen er for syke til å være i stand til å jobbe.