Lav rente med bismak

Foto: Frederik Ringnes / NTB

Hvordan kan renten i to land, som store deler av verden ikke ser forskjell på, være så ulike?

Dette er en kommentar

I Sverige ble styringsrenten tirsdag kuttet med 0,25 prosentpoeng til 1,75 prosent. Det betyr at nabolandet vårt nå har en rente som er under halvparten av den vi har her i Norge.

Her kuttet sentralbanksjef Ida Wolden Bache styringsrenten til 4 prosent i forrige uke.

For mange kom dagens svenske rentekutt som en overraskelse. Økonomene og ekspertene var splittet i forkant, med en liten overvekt mot å holde renten uendret. Også internt i den svenske rentekomiteen var meningene delte, såpass at visesentralbanksjefen selv meldte dissens. dissens.Når et mindretall har en annen mening om utfallet enn flertallet.

Selv om prisveksten også i Sverige fortsatt er høyere enn målet på 2 prosent, ble altså konklusjonen at økonomien til söta bror trenger ytterligere drahjelp i form av rentekutt og billigere penger.

RiksbankenRiksbankenDen svenske sentralbanken ser riktignok tegn til bedring; prisveksten er på vei ned, støttet blant annet av konjunkturbarometeret som brukes der de ser på bedriftenes planer om prisøkning fremover, og en sterkere svensk krone.

Den høye arbeidsledigheten har imidlertid vært seig å få has på. Ifølge Statistiska centralbyrån lå den sesongjusterte arbeidsledigheten på 8,7 prosent i august.

I tillegg til at arbeidsledigheten er betydelig høyere i Sverige enn i Norge, gikk den høye inflasjonen i 2022 og 2023 hardere ut over den svenske reallønnsveksten enn den norske. Det har også ført til svakere vekst i privat konsum i Sverige sammenlignet med Norge. I tillegg var veksten i økonomien, målt i BNP, lavere enn ventet både i første og andre kvartal i år.

Hvordan havnet vi her?

Etter pandemien opplevde både Norge og Sverige en kraftig prisvekst som følge av lave renter som ble satt for å stimulere økonomien.

Da begge landene begynte å sette opp rentene for å dempe prisveksten, bremset den svenske økonomien kraftig opp. Samtidig har den norske økonomien vist seg å tåle rentehevingene nesten overraskende godt.

Som påpekt her tidligere, og i et innlegg på Norges Banks fagblogg, trekkes det frem at vi i norsk finanspolitikk har et stort handlingsrom i form av oljepengebruk, som er en årsak til at økonomiene er så forskjellige i de to nabolandene. God avkastning fra Oljefondet gir kjært velkomne kroner som er benyttet over statsbudsjettet.

I tillegg er også veksten i norsk privat konsum på det høyeste blant OECD-landene, mens veksten i det svenske konsumet er på bunn.

Sverige har ikke noe oljefond og politikerne har måttet bruke andre virkemidler i sin finanspolitikk.

Denne uken la også svenskene frem sitt statsbudsjett for 2026, hvor det ble annonsert diverse reformer for 80 milliarder svenske kroner, i tillegg til skattekutt. Det er fortsatt usikkert hvilke følger en mer kostbar og ekspansiv finanspolitikk vil få for landet, bortsett fra økt budsjettunderskudd.

Nå varsler den svenske sentralbanksjefen at styringsrenten trolig vil ligge på 1,75 prosent en stund fremover.

Håpet er økonomisk vekst og flere jobber. Men det kan ta tid.

I mellomtiden kan de svenskene som har jobb, nyte lave renter på boliglånene sine.