Lang liste over kandidater til ny pave – svensk kardinal nevnes som mulighet

8 hours ago 6


2. påskedag – mandag 21. april – døde pave Frans, 88 år gammel.

Om drøyt to uker starter prosessen med å finne hans etterfølger.

Valget av ny pave vil skje når det såkalte konklavet – bestående av stemmeberettigede kardinaler – samles i Vatikanet. De samles tidligst 15 dager etter pavens bortgang, senest 20 dager etter.

Kirken har per 21. april 252 kardinaler. 135 av dem er under 80 år gamle og har dermed stemmerett ved valget av ny pave.

Av de 135 er 108 utnevnt av pave Francis. De aller fleste regner med at den nye paven blir valgt blant kardinalene, men det er ikke noe krav.

For eksempel var den irske musikeren Bono fra U2 blant bettingfirmaenes kandidater ved forrige pavevalg, uten at det ble tatt særlig seriøst.

Johannes Paul II var bare 58 år da han ble valgt i 1978. Han ble sittende i pavestolen i 26 år.

Johannes Paul II ble sittende i pavestolen i 26 år.

Foto: AFP

Forskjellige kriterier

Hvilke kriterier som er viktige i valget av ny pave er uklart. Kardinalene sier lite eller ingenting om hvem de stemmer på eller hvorfor de stemmer som de gjør.

De to siste valgene – i 2005 og 2013 – har gitt en pave som har vært regnet som konservativ (Benedikt XVI) og en som har vært regnet som radikal (Frans).

Et annet spørsmål er hvor gammel en pave er. Velger man en relativt ung pave, kan man binde seg til en mann i mange år.

Johannes Paul II var bare 58 år da han ble valgt i 1978. Han ble sittende i pavestolen i 26 år, den tredje lengstsittende i paverekken.

Hva skjer nå som paven er død?

  • Hvordan blir begravelsen?

    Pave Frans har bedt om en begravelse uten så mye pomp og prakt.

    Begravelsen skal skje senest seks dager etter hans død, og markerer samtidig starten på en ni dager lang sørgeperiode.

    Først skal paven ligge på lit-de-parade i Peterskirken, slik at de som ønsker får sagt adjø.

    Det er kardinalene i Den katolske kirke som bestemmer akkurat hvordan begravelsen blir. En kardinal er en høytstående person i kirken, som er rett under paven i rang.

  • Hvem velger ny pave?

    Det er kardinalene som velger hvem som skal bli ny pave.

    Når den ni dager lange sørgeperioden er over, møtes de til konklave i Det sixtinske kapell og stemmer over hvem som skal overta rollen.

    I Den katolske kirke er det 234 kardinaler. Av dem er 129 under 80 år, og med det stemmeberettigede.

    De andre får være med å diskutere, men har ikke stemmerett.

  • Hvordan velges ny pave?

    Når kardinalene har samlet seg i Roma, har de 30 forsøk på å stemme frem en ny pave.

    I teorien kan alle katolske menn over 25 velges, men i praksis er det kun kardinalene som er reelle kandidater.

    Det kreves to tredels flertall. Hvis de ikke klarer det på 30 forsøk, er det rent flertall som gjelder på forsøk nummer 31.

    Hver gang de stemmer uten å komme til enighet, slippes det svart røyk opp fra en pipe i Det sixtinske kapell. Når de blir enige, slippes det hvit røyk opp fra pipa.

    Det er vanskelig å si hvor lenge dette vil vare. Det lengste konklavet varte i tre år.

  • Hva skjer når ny pave er valgt?

    Først må den nye paven takke ja til jobben. Så må han velge hvilket navn han ønsker å bruke.

    Pave Frans tok sitt navn fra den italienske helgenen Frans av Assisi.

    Den nye paven går så til det som kalles Tårerommet, et lite rødt rom, der han tar på seg pavekappen, et stort kors og pavens lille røde kalott zucchettoen.

    En tjenestemann i Vatikanet går deretter ut på balkongen over Petersplassen og roper «Habemus Papam»: – Vi har en pave.

    Den nye paven følger etter og velsigner de frammøtte og resten av verden.

Samtidig er det usikkerhet knyttet til alder ved valg av pave. Johannes XXIII er eksempel på det. Han ble valgt i 1958 og var da nesten 77 år gammel.

Valget av han ble tolket som at kardinalene ønsket seg noen rolige år. Johannes XXIII ville det annerledes og satte i gang en større reformprosess.

Også geografi er viktig. Da Johannes Paul II ble valgt i 1978 var han den første ikke-italienske pave siden år 1523.

Johannes XXIII

Johannes XXIII var nesten 77 år da han ble valgt til pave i 1958.

Foto: Ap

Ingen favoritt

En rekke medier har allerede publisert lister over favorittene ved årets valg.

Felles for de fleste, som Reuters, AFP og New York Times, er at de ikke har en klar favoritt.

I stedet er presenteres en rekke kandidater, fra de fleste verdensdeler. Den eneste fellesnevneren er at ingen av dem er kvinner.

Her er presenteres noen av navnene som nevnes, i ikke-prioritert rekkefølge:

Pierbattista Pizzaballa

Pierbattista Pizzaballa

Pierbattista Pizzaballa

Foto: AFP

60 år gamle Pierbattista Pizzaballa er italiener. Han har vært Vatikanets øverste tjenestemann i Midtøsten i flere år. Det har gitt ham betydelig diplomatisk erfaring.

Samtidig nevnes det at han i liten grad har uttalt seg i doktrine-spørsmål og dermed ikke støtt fra seg noen av kardinalene.

Mot Pizzaballa kan telle at han bare har vært kardinal siden 2023 og at hans 60 år kan gjøre at han blir sett på som for ung.

Jean-Marc Aveline

Jean-Marc Aveline

Jean-Marc Aveline er kjent for sin folkelige personlighet.

Foto: AFP

66 år gamle Jean-Marc Aveline er erkebiskop av Marseille. Han er fransk, men født i Algerie.

Aveline er kjent for å være folkelig og fortelle vitser. Ideologisk er han regnet for stå avdøde Fans nært, særlig når det gjelder migranter og forholdet til den muslimske verden.

Han er regnet som et intellektuell med en doktorgrad i religion og en universitetsgrad i filosofi.

Hvis Aveline blir pave, blir han den første franske paven siden 1300-tallet.

Peter Turkson

Peter Turkson

Peter Turkson

Foto: AFP

76 år gamle Peter Kodwo Appiah Turkson er fra Ghana.

Han har både lang erfaring som vanlig prest og har hatt høytstående posisjoner i Vatikanet.

Turkson var også regnet blant favorittene ved pavevalget i 2013, men nådde da ikke opp.

Skulle han bli valgt til pave blir han den første paven fra Afrika siden Gelasius ! (492-496).

Afrika er kontinentet der den katolske kirken vokser mest og mange har tatt til orde for at det er på tide med en pave med en annen hudfarge.

Luis Tagle

Luis Antonio Gokim Tagle

Luis Antonio Gokim Tagle

Foto: AP

67 år gamle Luis Antonio Gokim Tagle er fra Filippinene.

Han blir ofte kalt «den asiatiske Frans» fordi han – som den nå døde paven – er spesielt opptatt av sosial rettferdighet.

Han er regnet som karismatisk og foretrekker at folk bruker hans kallenavn «Chito».

Tagle var fra 2015 til 2022 leder for den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas
Internationalis.

I 2022 sparket pave Frans alle lederne i Caritas for å ha vært bøllete og ydmyket underordnede. Det kan skape problemer for Tagle ved valget.

Tagle ble også nevnt som en mulig pave ved forrige valg, men ble da sagt å være for ung.

Anders Arborelius

Anders Arborelius

Anders Arborelius

Foto: AFP

75 år gamle Anders Arborelius er den første svenske kardinalen på 500 år.

Selv om Sverige tradisjonelt har vært protestantisk og nå i hovedsak er sekulært, er det ett av de få europeiske landene der den katolske kirken har vokst de siste årene.

Han har markert seg som en tydelig motstander av å la kvinner bli diakoner og av likekjønnede ekteskap.

Samtidig har han – som Frans – tatt til orde for å ønske migranter velkommen til Europa.

Peter Erdo

Peter Erdo

Peter Erdo

Foto: AFP

72 år gamle Peter Erdo er fra Ungarn og ble også nevnt som en mulig kandidat i 2013.

Han er regnet som mer konservativ enn avdøde Frans-

I 2015 vakte han oppsikt da han gikk mot pave Frans opprop om at kirkene skulle ta inn flyktninger.

Erdo sa at det ville være å bidra til menneskesmugling. Det ble av mange sett på som om han allierte seg med Ungarns nasjonalistiske statsminister Viktor Orban.

Samtidig har Erdo arbeidet med å bygge bro mellom de konservative og radikale i den katolske kirken.

Han har også tatt til orde for at kirken må arbeide for å trekke til seg nye troende i mindre religiøse områder som Europa og har med det fått mange tilhengere.

Matteo Maria Zuppi

Matteo Maria Zuppi 

Matteo Maria Zuppi 

Foto: AP

69 år gamle Matteo Maria Zuppi er fra den italienske byen Bologna.

Han blir regnet som en representant for Frans' syn om at den katolske kirken skal være et talerør for de fattige.

Eksperter spekulerer i at han er den som Frans ønsket som sin etterfølger, selv om det ikke er kjent at Frans har sagt noe om hvem han ønsket som den neste paven.

Zuppi er nært knyttet til det katolske Sant’Egidio-fellesskapet som i mange år har jobbet for menneskerettighet og som fredsmeklere.

Han er også pavens utsending til Ukraina, en posisjon som har vært viktig de siste årene. tillegg har Zuppi tatt til orde for at kirken skal ønske LGPT-katolikker velkommen.

Fridolin Ambongo

Fridolin Ambongo

Fridolin Ambongo

Foto: AFP

65 år gamle Fridolin Ambongo er erkebiskop i Kinshasa i DR Kongo.

Ambongo skal ha vært en av de nærmeste rådgiverne til Frans, som medlem av det ni mann store Rådet av kardinaler.

Samtidig har han ledet motstanden mot Frans bestemmelse fra 2023 om at kirken skal velsigne likesinnede par.

Som med Peter Turkson regnes det som en styrke for Ambongo at han kommer fra det afrikanske kontinent.

Pietro Parolin

Pietro Parolin

Pietro Parolin

Foto: AP

70 år gamle Pietro Parolin fra Italia har vært pavens høyre hånd siden 2013, da Frans gjorde ham til Vatikanets de-facto statsminister.

Innen den katolske kirken er han regnet som en sentrist.

Gjennom sentrale stillinger i Vatikanet i over 20 år har Parolin bedre kontakter i den katolske kirkens byråkrati og enorme internasjonale nettverk enn noen andre.

Han snakker flytende engelsk, fransk, italiensk og spansk og har ved en rekke anledninger talt på konferanser om konflikten i Midtøsten, klimaendringer og menneskesmugling.

Mario Grech

Mario Grech

Mario Grech

Foto: AP

68 år gamle Mario Grech fra Malta er generalsekretær for den såkalte synoden, som holder møter for biskoper fra hele verden i Vatikanet.

Han var opprinnelig regnet som en konservativ, men har beveget seg i flere kirkepolitiske spørsmål de senere årene.

Blant annet har han tatt orde for at kirken skal være mer åpne for sine LGBT-medlemmer.

I 2021 utnevnte pave franske Nathalie Becquart er en av to nye undersekretærer i synoden.

Det var en sjelden utnevnelse av en kvinne i en toppstilling innen den katolske kirken og skjedde under Grech.

Publisert 21.04.2025, kl. 22.44

Read Entire Article