Tollen kan også ramme norsk lakseproduksjon, fordi mye av fisken videreforedles i EU-land før den selges til USA.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Kortversjonen
- Trumps varsel om 25 prosent toll på EU-varer kan ramme norsk lakseproduksjon.
- Laks videreforedles ofte i EU før salg til USA, noe som kan medføre høyere kostnader.
- Salmar og Bakkafrost kan være relative vinnere i et slikt scenario, mens Mowi risikerer større tap, ifølge Carnegie-analytiker.
- Toll kan gi lavere laksepriser grunnet redusert etterspørsel i USA.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Onsdag kveld varslet Trump en generell toll på 25 prosent på varer fra EU.
Carnegies lakseanalytiker Henrik Knutsen påpeker at en slik toll kan ha negative konsekvenser også for norsk lakseproduksjon, fordi mye av videreforedlingenvidereforedlingenVidereforedling betyr å bearbeide råvarer, som laks, til ferdige produkter som fileter eller røkelaks. skjer i EU-land. Men foreløpig hersker det stor usikkerhet om hva som omfattes, og eventuelt når.
– Det er jo egentlig ikke mulig å vite hva Trump faktisk mener. Dette kan være et forhandlingsutspill, sier han til E24.
Henrik Knutsen
Analytiker i Carnegie
Alle de store lakseoppdretterne falt på børsen torsdag. Gigantene Mowi og Salmar endte begge ned nær tre prosent.
Knutsen knytter det både til tolltrusselen og fall i lakseprisen.
– Det virker som vi kan få et lite fall i lakseprisen inn mot neste uke, men hvis Trump faktisk innfører denne tollen, så er ikke det at lakseprisen faller et par kroner, det største problemet. Da er det andre ting som er mer bekymringsfullt, sier Knutsen.
Les på E24+
Tollsatser og aksjemarkedet
Kan ikke måle seg med EU-land
Selv om den norske lakseproduksjonen ligger utenfor EU, videreforedles mye for eksempel til fileter eller røkelaks, i EU-land før den selges til USA.
– Dermed vil lakseindustrien, som er avhengig av prosesseringsland, fortsatt bli negativt påvirket i et scenario med 25 prosent toll på EU, selv om det oppdrettes relativt små volum i EU i seg selv, sier analytikeren.
Knutsen åpner for at det kan føre til mer prosessering i Norge, noe som vil være en klar fordel for de selskapene som har egne prosesseringsanlegg. Eller at mer fisk blir solgt hel til USA for å unngå toll.
– Likevel kan ikke prosesseringskapasitetenprosesseringskapasitetenProsesseringskapasitet refererer til hvor mye et anlegg kan bearbeide eller videreforedle råvarer, som laks, til ferdige produkter. i Norge per nå måle seg med kapasiteten i prosesseringslandene i EU, sier han.
Dette er vinnerne
Knutsen trekker frem selskaper med videreforedlingskapasitet utenfor EU som de relative vinnerne i et slikt scenario.
– Relativt sett mener vi at Salmar og Bakkafrost er vinnerne på grunn av deres prosesseringskapasitet og manglende eksponering eksponering I denne sammenhengen betyr eksponering hvor mye et selskap er påvirket av eller avhengig av et bestemt marked eller område, som EUfor oppdrett i EU. Bakkafrost har også et prosesseringsanlegg i USA, noe som kan være en fordel, sier han.
– Mowi har betydelig prosesseringskapasitet i Polen og vil derfor i større grad bli negativt påvirket. Imidlertid, med oppdrettsvirksomhet i Chile, vil de kunne øke salget til det amerikanske markedet fra denne delen av virksomheten, samt forsyne sitt anlegg i USA med hel fisk fra andre regioner, tilføyer han.
Kan gi lavere laksepriser
USA er et av de viktigste markedene for norsk sjømat. Amerikanerne kjøpte norsk laks for 10 milliarder kroner i 2024, ifølge tall fra SSB.
– Dersom det skulle innføres toll på produkter fra EU-land, kan dette føre til høyere kostnader for amerikanske forbrukere og dermed lavere etterspørsel, noe som vil påvirke lakseprisene negativt, påpeker Knutsen.
Ettersom Asia i større grad kjøper hel fisk i stedet for bearbeidede produkterbearbeidede produkterBearbeidede produkter er varer som har blitt endret eller forbedret fra sin opprinnelige form, som laks som er blitt til fileter eller røkelaks., ser han heller ikke at disse volumene enkelt kan omdirigeres andre steder med tilsvarende betalingsvilje.
– I USA kan en større andel av laksen fra EU erstattes av tollfri laks fra Chile, men vi ser at rundt 60 prosent av USAs laksekonsum allerede kommer fra Chile, sier Knutsen.
– Det begrenser potensialet for at den chilenske industrien kan dekke hele gapet, selv om nettoeffekten på laksetilgjengeligheten i USA kan bli mindre. Likevel vil dette ha en indirekte negativ innvirkning på europeiske lakseoppdrettere, som står igjen med færre markeder for bearbeidede produkter, legger han til.