Laksegrep fungerer – har stanset over 150.000 «zombier»

2 weeks ago 14

De råtner levende og forurenser norske elver. Nå kan nye løsninger bidra til å få kontroll på «zombielaksen».

Amalie Nordbø Odiin

Oppdatert onsdag 24. september kl. 21:52

Pukkellaks- bestanden i Norge har vokst til rundt en halv million på ti år.
Miljødirektoratet har brukt 74 millioner kroner i år for å bekjempe den uønskede fiskearten.
Nye løsninger med kunstig intelligens testes for å effektivt fjerne pukkellaksen uten å skade andre fiskearter.

På ti år har pukkellaksbestanden i Norge vokst fra noen få hundre til om lag en halv million.

Fiskeforvalter i Troms og Finnmark Eirik Frøiland sier at pukkellaksen kan fortrenge de vanlige fiskeartene som hører hjemme i norsk natur.

Den uønskede fiskearten ser grotesk ut og lukter voldsomt, når den dør og råtner.

– Og de blir kun to år gamle, noe som fører til flere titusener døde fisk i elvene på veldig kort tid, sier Frøiland.

Lars Åke Andersen / Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Økosystemene i nordnorske elver får normalt næring fra bjørkeløv og er ikke tilpasset å bryte ned så mye råtten fisk.

I mange elver i Troms og Finnmark utgjør pukkellaksen nå over 90 prosent av all laks.

Villaksen som historisk har vært en enorm ressurs i Norge, risikerer å bli presset ut – til fordel for den aggressive navnebroren.

Fiskeforvalteren understreker at dét ikke bare vil gå ut over sportsfiskere.

– Norsk natur og de ressursene den representerer for vanlige folk, med fiske, drikkevann og friluftsliv langs lakseelvene, kan bli kraftig påvirket.

Frøiland mener man bør ta invasjonen på høyeste alvor, for å unngå at bestanden vokser.

Miljødirektoratet er bekymret for pukkellaksens påvirkning på økosystemet og norsk natur.

Den siste tiden har de lagt inn store ressurser i håp om å løse problemet.

Ferske tall tyder på at nylig innførte løsninger har hatt betydelig effekt i Troms og Finnmark.

– Foreløpige anslag fra 17 av over 50 elver som hadde pukkellaks-felle i sommer, viser at få pukkellaks fikk gyte der fellene kunne monteres tidlig nok, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Slik virker fiskefellene

Fiskefellene består av et ledegjerde og et fangstkammer. Gjerdet sperrer for oppgangen av fisk i elven, og en åpning i gjerdet fører fisken inn i fangstkammeret.
I fangstkammeret sorteres fisken manuelt. Artene som hører hjemme i elven skal helst slippes ut på oversiden ved å åpne en luke.
Noen ganger er det mye blanding av pukkellaks og andre arter. Da må det ofte brukes håv for å skille ut pukkellaksen.
Pukkellaksen blir så fjernet fra vannet og deretter avlivet. I noen tilfeller blir den sendt til fiskebruk, andre ganger kan den bli dyrefôr.

Se illustrasjon på løsningen med kunstig intelligens lenger ned.

I sommer har over 157.000 pukkellaks blitt stoppet fra å komme opp i norske elver.

Seksjonsleder i Miljødirektoratet Raoul Bierach sier følgende om suksessen:

– Pukkellaks-tellinger som Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gjort ved hjelp av dykkere, viser at det å sperre av elvene kan være opp mot 100 prosent effektivt, når fellene kommer tidlig nok i drift og fungerer som planlagt.

Men de positive resultatene har kostet: Hele 74 millioner kroner er så langt i år blitt brukt for å bekjempe den uønskede fiskearten.

Fiskeforvalteren forteller at de første pukkellaks-fellene som ble utplassert i 2023, jevnt over ga gode resultater. I sommer ble det derimot større utfordringer.

– Sen vårflom begrenset effekten i enkelte elver. Det var for utrygt, og dermed umulig, å sette opp fellene i tide, så pukkellaksen rakk å svømme oppover elvene, sier Frøiland.

Vurderingen vil nå dreie seg om hvorvidt årets vårflom var et engangstilfelle. Dersom den gjentar seg, sier Frøiland at de må prøve ut nye løsninger.

For virkelig å kunne ta knekken på «zombielaksen», har Frøiland og Miljødirektoratet et mål om å integrere kunstig intelligens i pukkellaks-fellene.

– Hvis vi får til automatisk sortering, er det lovende. Vi ønsker ikke å fange all laks som skal opp en elv for å sortere manuelt, det er jo et stress for den fisken som blir fanget, sier Frøiland.

Forsøk med kunstig intelligens pågår. Målet er at kun pukkellaks ledes inn i fangstkammeret, mens andre arter sluses ut gjennom en luke før de havner i kammeret.

Frøiland forteller at han har besøkt mange av elvene der pukkellaks-fellene har blitt utplassert. Synet som møter ham der fellene ble montert før pukkellaksen kom, er svært positivt.

– Der ser man ingen død fisk. Alt er tilbake til normalt.

Read Entire Article