Stjerneregissør Scott Cooper (55) tror ikke publikum vil bli underholdt på den måten de ønsker.
- Regissør Scott Cooper sier «Deliver me from Nowhere» ikke er en tradisjonell rockebiografi.
- Filmen skildrer Springsteens mørke «Nebraska»-periode, laget minimalistisk og risikabelt, med tett innspill fra artisten selv.
- Den slippes midt i Springsteens ordkrig med president Donald Trump; Cooper håper publikum legger fordommer til side.
– Lykke til med filmen.
– Takk, det kommer jeg til å trenge.
Regissør Scott Cooper (55) lar svaret henge litt i lufta.
Amerikaneren er fullstendig klar over at han har laget en Bruce Springsteen-film de færreste forventer, og kanskje bare noen få egentlig ønsker seg.
– Folk kommer kanskje for å bli underholdt på en måte denne filmen ikke gjør, erkjenner han overfor VG.
Filmskaperen bak filmer som «Crazy Heart», «Out of Furnace» og «Black Mass» forteller at den biografiske filmen «Springsteen: Deliver Ne From Nowhere» først og fremst handler om skapelsen av kunst og en forsømt sjel som reparerer seg selv gjennom musikk.
– Publikum forventer nok en rockebiografi, men dette er ikke en film om rockemusikk.
Med andre ord: De som vil ha en film à la «Bohemian Rhapsody», med flere mektige sekvenser fra scenen, vil bli overrasket.
«Deliver Me From Nowhere» er satt til perioden da Springsteen forlot hitvennlig rock og valgte et mer intimt, mørkt og personlig uttrykk med albumet «Nebraska». I dag regnes det som et av hans viktigste album – rått og ektefølt. Men da det ble laget, var det ansett som en stor kreativ risiko.
– I hvilken grad vil du si at det å lage en Springsteen-film om innspillingen av nettopp det albumet, uten «hits» – er en kreativ risiko i seg selv?
– Jeg tror det er den største risikoen man kan ta når man forteller en Bruce Springsteen-historie.
Cooper deler at fordi Springsteen selv vendte seg innover for å utforske hvor ærlig han kunne være med «Nebraska», og trosset forventninger i stedet for å jage stadionbrøl og hitsingler, laget han filmen i samme ånd som det albumet.
– Minimalistisk, nøktern, uten glans og uten spetakkel – ikke en film om jukeboks-hits. Det ligger en stor risiko i det, innrømmer han.
Kreativ risiko til tross, 55-åringen hevder at han slapp å gå ørten runder for å overbevise alle om at dette var den rette veien å gå.
– I USA vet studioer og produsenter hva de får fra mine filmer. Bruce hadde også sett alle filmene mine, og hans eneste instruksjon til meg var: Lov meg at du lager en Scott Cooper-film. Og jeg mener det er det han har fått.
Ifølge Cooper var Springsteen tilgjengelig for filmskaperen under hele prosessen. Superstjernen delte villig om sin sinnstilstand og egen psykologi under en av de mørkeste periodene i hans liv.
– Du får ikke sånt fra en bok eller et intervju, men bare fra kilden selv. Det var en sann gave.
«Deliver Me From Nowhere» kommer ut på et tidspunkt da Springsteen og USAs sittende president Donald Trump går i tottene på hverandre.
Springsteen uttalte nylig til Time Magazine at Trump burde vært ha vært kastet på søppelhaugen. Han har tidligere kalt presidenten både «korrupt og landsforrædersk».
Trump på sin side har svart på skytset med å kalle Springsteen for en overvurdert, påtrengende, irriterende drittsekk og en uttørket sviske.
VG spør Cooper hvilke refleksjoner han har gjort seg rundt det å slippe filmen i det landskapet.
– Du kan ikke lage en film om Bruce Springsteen uten at den blir politisk, fordi han har vært politisk i 40 år nå. Bruce er politisk, ikke i partipolitisk forstand – for han kritiserer både republikanere og demokrater, som han nylig har gjort – men i menneskelig forstand.
aJa, elsker Springsteen uansett!bNei, kjedelig uten slagerne.cKanskje – om det er et godt drama.
Regissøren mener Springsteen gir en stemme til mennesker som lever i samfunnets ytterkanter. De som opplever økonomisk og åndelig tomhet, moralsk tvetydighet, og personer som strekker seg etter den amerikanske drømmen uten å nå den.
– Det største med Bruce Springsteen er at han kan skrive om et land på en så kjærlig måte, og samtidig anklage det. Det er det som gjør ham spesiell.
Cooper avslutter med en aldri så liten bønn og forhåpning rettet mot kinopublikummet.
– Jeg håper folk kan legge fra seg forhåndsoppfatningene sine om Bruce før de går inn i salen, og lære noe om mannen som de aldri har visst. Jeg håper de går inn i kinosalen og tror de skal se en film om Bruce Springsteen, men går ut og føler at det er en film om dem selv.
Se flere saker fra film- og serieverdenen:

3 hours ago
3




English (US) ·