Lagarde i Kina: Advarer mot ensidige handelstiltak

På besøk i Kina talte den europeiske sentralbanksjefen mot ensidige tiltak for å løse ubalanser i global handel.

Christine Lagarde leder Den europeiske sentralbanken (ESB), og er for tiden på besøk i Kinas hovedstad Beijing. Foto: Heiko Becker / Reuters / NTB

Sjefen for Den europeiske sentralbanken (ESB) er i Kina, hvor hun har holdt en tale i den kinesiske sentralbanken og inngått en avtale om samarbeid.

Christine Lagarde sier at det var et tidsskille da Kina ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001.

– Siden da har den globale økonomien endret seg dramatisk, sier Lagarde ifølge talemanuskriptet.

– I de senere årene har det blitt handelsspenninger, og et endret geopolitisk landskap gjør internasjonalt samarbeid stadig vanskeligere, sier hun.

Spenninger er imidlertid ikke noe nytt, ifølge den europeiske sentralbanksjefen. Hun trekker frem to lærdommer fra tidligere perioder med ubalanse og uro rundt handel.

– Ensidige justeringer for å løse global friksjon har ofte vært utilstrekkelige, uansett om underskudds- eller overskuddsland bærer byrden. Tvert i mot kan de få uforutsigbare eller dyre konsekvenser, sier hun.

Hun mener det er «problematisk» når handelspolitikk brukes i stedet for håndtere de underliggende utfordringene.

– For det andre, hvis det blir spenninger, så har varige strategiske og økonomiske allianser vist seg sentrale i å hindre halerisiko fra å oppstå, sier Lagarde.

– Mer friksjon

ESB-sjefen mener at allianser historisk sett har vært nyttige i å hindre at proteksjonisme sprer seg og at global handel oppstykkes. Dette kan man lære av i dag, påpeker den europeiske sentralbanksjefen.

– Det oppstår mer friksjon mellom regioner som kanskje ikke har helt sammenfallende geopolitiske interesser. Samtidig er disse regionene tettere økonomisk sammenvevd enn noensinne, sier Lagarde.

Selv om noen land ser mindre grunn til å samarbeide, vil det koste mer enn før å ikke gjøre det, mener Lagarde.

– Så innsatsen er høy, sier hun.

– Vi må alle jobbe for å fortsette med globalt samarbeid i en verden som oppstykkes.

Ønsker samarbeid

Lagarde påpeker at mange land slet med å følge gullstandarden etter første verdenskrig. Det ble ubalanse i verdenshandelen, og noen land tok i bruk handelshindringer.

Men dette løste ikke problemene, mener sentralbanksjefen.

Etter andre verdenskrig kom Bretton Woods-systemet, et samarbeid som la grunnlag for økt verdenshandel i perioden fra 1950 og frem til 70-tallet.

Men også under dette systemet oppsto det etter hvert spenninger knyttet til ubalanse i verdenshandelen. Lagarde fremhever at dette til slutt ble løst gjennom diskusjoner og internasjonale avtaler.

Globale ubalanser kan ikke løses med tvang og ensidige tiltak, mener Lagarde, og viser til ESBs egne analyser.

– Vår stab finner at hvis global handel oppstykkes inn i konkurrerende blokker, så vil verdenshandelen dempes betydelig, og hver enkelt av de større økonomiene vil få det verre, sier hun.

Hun mener at både nasjoner med store handelsunderskudd (som USA) og med store handelsoverskudd (som Kina) må ta sitt ansvar for å løse opp i de spenningene som har oppstått.

Advarsler fra Verdensbanken

Den siste tiden har flere analysemiljøer advart om de negative konsekvensene av tolluro og økte spenninger, inkludert OECD.

Tirsdag advarte Verdensbanken om betydelig motvind i verdensmarkedet, særlig på grunn av økte handelsspenninger og usikkerhet.

«Dette bidrar til en forverring av utsiktene i de fleste av verdens økonomier», skriver Verdensbanken i en rapport.

Verdensbanken venter 2,3 prosent vekst globalt i 2025, mens den tidligere hadde et anslag på 2,7 prosent vekst. Det er ventet at veksten tar seg noe opp igjen i 2026 og 2027.

«Dette ville være den laveste vekstraten siden 2008, bortsett fra direkte globale resesjonerresesjoneren økonomisk nedtur, definert som negativ vekst i minst to kvartaler på rad», skriver Verdensbanken.

Banken er satt opp for å gi lån og motvirke fattigdom. I rapporten påpeker den at det fortsatt er utilstrekkelige muligheter for u-land og fremvoksende økonomier til å bekjempe fattigdom, skape jobber og ta igjen forskjellen mot rikere land.

«Det er risikoer for at utviklingen kan bli enda svakere, inkludert eskalering av handelsbarrierene, vedvarende politisk usikkerhet, økte geopolitiske spenninger og økt forekomst av ekstreme klimahendelser», skriver Verdensbanken.

På den andre siden kan forhandlinger og nye avtaler potensielt dempe handelsuroen igjen, påpeker banken.

Verdensbanken reduserer blant annet forventningene til veksten i USA og Europa kraftig, og tror USA får 1,4 prosent vekst og euroområdet 0,7 prosent vekst i år.