Kvinnemas

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) Foto: Siv Dolmen

Innføringen av nye kvoteringsregler preges av feighet, både hos selskapene som tyr til lettvinte løsninger og hos myndighetene som bare lukker øynene.

Dette er en kommentar

Styrer krympes til det minimale og koner og barn mobiliseres.

Alt for å slippe å hente inn nye kvinner til de mange selskapsstyrene der ute.

Ved nyttår trådte regjeringens nye krav til kjønnsbalanse i styrer i kraft. Det er nå krav om 40 prosent kjønnsbalanse i selskaper med over 100 millioner kroner i inntekter.

En kartlegging E24 har gjort viser at blant de 3.000 selskapene som i desember ikke oppfylte kravene, så har 1.800 nå tatt nødvendige grep.

• 790 av dem har kommet seg innenfor regelverket uten å ta inn flere kvinner i styret.
• 570 selskaper har gått fra å ha tre eller flere styremedlemmer, til å kun ha to menn.

De tar minste motstands vei.

Sport Holding, eid av investorene Bjørn Rune Gjelsten og Olav Nils Sunde, hadde frem til midten av desember i fjor seks styremedlemmer. Seks menn.

Nå viser oversikten at styret i Sport Holding består av to menn.

Så slapp de altså å hente inn kvinner.

Selskapene gjør ikke noe ulovlig.

Bedriftseierne handler etter det de mener er best for deres selskaper og øvrige aksjonærer, slik de skal.

Regjeringen ble advart om smutthullene i forslagets høringsrunde, men få har nok sett for seg at de ville bli brukt i så stor grad som vi ser nå. Da blir det feigt av næringsminister Cecilie Myrseth å ikke se noen problemer ved de mange omgåelsene av kravene.

Det virker som om det er viktigere at regelverket er der, enn at det faktisk fører til den endringen som er ønsket.

Gjennomgangstonen hos de som protesterer mot kvoteringen er: Hvorfor må vi endre på et styre som fungerer godt?

Det er ingen som vil være hun kvoterte dama i et styre.

Men for å i det hele tatt få en kvinne inn i enkelte av disse rommene, må noen gå først, og da får man tåle at det var en minister som åpnet døren.

For det har vist seg at mild statlig tvang som regel gir resultater.

Da pappapermisjonen ble innført var det ikke måte på hvor umulig dette ville være å gjennomføre, men det finnes knapt en som blir far igjen i dette landet som ikke tar pappapermisjon.

Og vi så det med innføringen av kvotering av kvinner i styrene til de største selskapene fra 1. januar 2007. Det ble støy, men den stilnet i takt med at Norge tok ledertrøya på europeiske statistikker over andel kvinner i styrerom.

Så ja, det er kanskje ubehagelig å be han ene du sang i studentkoret med og nå har kjent i 50 år om å tre ut av styret ditt, men skyld på regjeringen.

Regjeringen må bare være litt mer tydelige i sine krav.

Om få år vil 40 prosent kjønnsbalanse være en selvfølge.

Vi trenger bare et lite dytt.