Kvartalsfikseringen skader investorene – Trump kan ha rett

Paul Atkins, Trumps mann i SEC, vil prioritere presidentens ønske om gå fra kvartal- til halvårsrapportering. Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB

Trumps forslag om å kvitte seg med kvartalsrapportering kan ha et poeng. Når børsnoterte selskaper må rapportere hver tredje måned, tvinger det ledelsen til kortsiktig tenkning på bekostning av langsiktig verdiskaping og innovasjon.

Dette er en kronikk

Trump kan ha rett – i alle fall når det gjelder investorenes beste. Når børsnoterte selskaper tvinges til å rapportere kvartalsvis, havner fokuset på kortsiktige resultater i stedet for på innovasjon, vekst og langsiktige investeringer.

En overgang til halvårsrapportering kan paradoksalt nok gi mer arbeidsro for selskapene, bedre beslutningsgrunnlag for investorer – og høyere avkastning for pensjonssparere.

President Trump har foreslått at børsnoterte selskaper ikke lenger skal være pålagt kvartalsvis rapportering, men i stedet levere halvårsrapporter. Kritikere, blant dem Cevian Capital, mener dette vil svekke åpenheten. Vi i SKAGEN mener tvert imot at forslaget kan styrke både avkastning og sparing.

Den amerikanske finanstilsynsmyndigheten SEC har bekreftet at de nå «prioriterer» initiativet fra Det hvite hus. Kravet om kvartalsrapporter har eksistert i USA siden 1970, og kritikere frykter at en endring vil gjøre markedet mindre transparent og investorene mer sårbare.

Kritikken bommer på tre avgjørende punkter:

• ledelsen bør fokusere på virksomheten
• byråkrati er ikke det samme som åpenhet
• kortsiktig tenkning skader langsiktig avkastning

Ledelsens hovedoppgave bør være å utvikle og forbedre selskapet – ikke å bruke uforholdsmessig mye tid på kvartalsvise presentasjoner, konferanser og roadshows verden over. Dette stjeler tid, energi og ressurser som kunne vært brukt på innovasjon, effektivisering og kundeverdi.

Mange av de selskapene vi beundrer mest har nettopp dette til felles: de prioriterer drift og strategi fremfor å levere kvartalstall. Resultatet er ofte bedre – både operativt og på børsen.

Kvartalsrapporter bidrar først og fremst til byråkrati. Informasjonsflommen gjør det vanskelig å se hva som virkelig betyr noe. Tilfeldige effekter – som vær, valuta eller kalender – kan gi store utslag i enkeltkvartaler, uten å si særlig mye om selskapets langsiktige utvikling.

I tillegg brukes «justerte» tall i stor grad, ofte basert på ledelsens egne vurderinger. Det gir ikke nødvendigvis bedre innsikt. For investorer er kvaliteten på informasjonen avgjørende – ikke mengden. Reell åpenhet handler om riktige data til riktig tid, ikke en uendelig strøm av tall.

Kvartalsrapporteringen forsterker et kortsiktig tankesett som direkte skader langsiktige investorer. Markedets fiksering på å sammenligne tall med analytikernes forventninger gir ofte overdrevne kursutslag. Enda verre er det at selskaper lar være å investere i innovasjon eller bærekraft fordi det kan svekke neste kvartalsresultat.

Her er vi på linje med investeringslegenden Warren Buffett og JP Morgans toppsjef Jamie Dimon, som begge har oppfordret selskaper til å frigjøre seg fra kvartalsfikseringen. Mindre rapporteringspress kan dempe støyen og gjøre det lettere for selskapene å tenke langsiktig. Det vil også redusere den volatiliteten som i dag gagner kortsiktige tradere, men rammer pensjonssparere.

Storbritannia avskaffet kravet om kvartalsrapporter allerede i 2014. Der leverer selskapene to fullstendige rapporter i året, og supplerer med korte oppdateringer i de øvrige kvartalene – ofte bare en side med nøkkeltall og en kommentar fra ledelsen. På den måten opprettholdes åpenheten uten at selskapene drukner i detaljrapportering.

Frankrike, Sveits og Australia har lignende ordninger. Erfaringene viser at dette gir investorer et klart bilde av selskapenes utvikling, uten å nøre opp under kortsiktig spekulasjon. Det frigjør tid for ledelsen, skjerper rapporteringen og styrer kapitalmarkedet mot langsiktighet.

Trumps forslag kan derfor – stikk i strid med kritikernes påstander – gi børsnoterte selskaper mer arbeidsro, investorer bedre beslutningsgrunnlag og pensjonssparere høyere avkastning. Det handler ikke om å svekke åpenheten, men om å skape en mer relevant og bærekraftig informasjonsmodell.

Å redusere kvartalsfikseringen ville være et skritt i retning av sunnere kapitalmarkeder – der selskaper kan fokusere på vekst og innovasjon i stedet for å levere kortsiktige tall. Det er en endring som kan komme millioner av investorer og sparere til gode.