Kutt for sårbare barnefamilier – ber regjeringen rydde opp

Denne uka fortalte NRK om Magnhild Jenssen, som sa hun ikke ville klart seg uten de 32.000 kronene regjeringen nå foreslår å kutte fra engangsstønaden.

Forskerne bak regnestykket mener tallene brukes feil – og advarer mot konsekvensene.

Nå kommer det også skarpe reaksjoner fra politisk hold.

– Det her er et smålig kutt på vaklende grunnlag.

Det sier finanspolitisk talsperson i SV, Marthe Hammer, etter at regjeringen foreslår å kutte engangsstønaden med mer enn 32.000 kroner – fra 92.648 til 60.000.

Kuttene rammer foreldre uten rett til foreldrepenger.

Regjeringen viser til SIFOs referansebudsjett, som de mener anslår at det koster 57.000 kroner å ha et barn det første året.

Det er dette tallet regjeringen bruker som grunnlag for å kutte stønaden til 60.000.

Usikkert grunnlag

Prosjektleder for budsjettet, Andreea Ioana Alecu, har tidligere advart mot å bruke det som fasit.

– Referansebudsjettet forutsetter blant annet god helse, en etablert husholdning og at man allerede har mye utstyr.

Hun understreket også at budsjettet ikke inkluderer mange av de største kostnadene ved å få barn.

– Skal stønaden dekke det å få barn, må man også regne med hva det koster å være den som får barnet, sa Alecu til NRK.

Hammer mener regjeringen viser til SIFO for å forsvare et kutt i en stønad som allerede er blant de laveste.

– Jeg er glad SIFO selv nå er klare på at regjeringen tar en stor beslutning på usikkert grunnlag, sier hun.

Hun synes regjeringen tegner et for enkelt bilde av situasjonen for dem som får sitt første barn uten støtte fra foreldrepenger.

– Alle vet at det koster mye mer enn 60.000 kroner å få en baby. Og de pengene skal du ikke bare bruke på barnevogn og bleier – du skal også leve på dem i praksis i mange uker og måneder etterpå. Det er altfor lite.

Urettferdige forskjeller

SV reagerer også på forskjellene i hvordan nybakte foreldre behandles, avhengig av om de har opptjent rettigheter.

– Staten er veldig raus med foreldre som har tjent seg opp rettigheter til foreldrepenger, og betaler 80–100 prosent av lønna i mange uker framover. Men hvis du blir gravid som ung, student eller står utenfor arbeidslivet, får du bare en engangssum. Og nå skal den ned til 60.000. Det er veldig urettferdig.

Hammer viser til egne erfaringer.

– Jeg fikk mitt første barn som student. Da brukte jeg engangsstønaden sammen med stipendet, og det var akkurat nok til å ha noe å leve av de første månedene. De tre andre barna mine fikk jeg med foreldrepenger, og det er en helt annen situasjon.

– Det er ikke sånn at de som får engangsstønad i dag får for mye. Det er de som får aller, aller minst.

Hun ser på kuttet som en del av en tydelig politisk retning.

– Dette føyer seg inn i Arbeiderpartiets målrettede kutt i statsbudsjettet mot barnefamiliene. Det er uvarslet, det bryter med tidligere valgløfter, og det rammer de mest sårbare.

– Må fjernes i forhandlingene

SV går nå til forhandlingsbordet med et tydelig krav.

– Vi har vært tydelige på at vi forventer at saker Arbeiderpartiet selv har gått til valg på – som å holde barnetrygda utenfor sosialhjelpssatsene – bare blir ordnet opp i. Jeg har ikke tenkt å bruke mye forhandlingskapital på å fikse det, sier Hammer.

Hun understreker at SV ikke er uenig i målet om at flere skal komme i arbeid, men mener regjeringen nå rammer feil.

– Vi er alle for at flere skal komme i arbeid. Men det er mange barn som vokser opp i fattigdom. Da handler det om å sikre at familiene har nok inntekt til å kjøpe bleier, stellebord og barnevogn – på samme måte som vintersko og jakker når kulda kommer.

Ifølge Hammer er det er et selvmotsigende signal fra regjeringen.

– Hvis målet er at flere skal få barn tidligere, må vi gjøre det enklere å få barn – ikke vanskeligere. Og da må kuttet i engangsstønaden fjernes i forhandlingene.

Statsråden: – Skal ikke kompensere for inntekt

Barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) sier regjeringen har styrket familieøkonomien gjennom andre grep.

– Sammen med blant annet SV har Arbeiderpartiet i regjering gjort store grep for å utjevne forskjeller og bedre familieøkonomien. Blant annet med historisk lav makspris i barnehagen og gratis kjernetid i SFO.

Hun viser også til økt barnetrygd, som nå er på nær 2000 kroner i måneden per barn under 18 år.

Når det gjelder engangsstønaden, understreker hun at den ikke skal kompensere for tapt arbeidsinntekt.

– Engangsstønaden skal dekke utgifter familier har til barnet det første året. Det omfatter innkjøp av spedbarnsutstyr som barnevogn og barnestol og løpende utgifter som mat, klær og bleier. Den skal ikke dekke etableringskostnader eller kompensere for inntekt, slik foreldrepengeordningen gjør, sier Vågslid.

– Samlet utgjør forslaget til nytt nivå på engangsstønaden og barnetrygden det første året 83 616 kroner. Dette overstiger SIFOs referansebudsjett for utgifter til barnet i barnets første leveår.