Kulspids hevder de har kjøpere av Svalbard-eiendom

En gruppe med norske og utenlandske investorer skal være villige til å betale 3,5 milliarder kroner. – Overhodet ikke forhandlingsutspill, sier selskapets advokat.

Søre Fagerfjord-eiendommen på Svalbard har vært til salgs siden i fjor. Foto: Prospektet til Kulspids

Saken oppdateres.

Svalbards siste privateide landområde kan snart få nye eiere. Ifølge Bloomberg har det norske selskapet Kulspids, som eier eiendommen, funnet konkrete kjøpere.

En gruppe norske og utenlandske investorer skal være villige til å betale 300 millioner dollar – rundt 3,5 milliarder kroner – for selskapet.

Kulspids eier den 60 kvadratkilometer store Søre Fagerfjord-eiendommen, som ligger i en vernet nasjonalpark omtrent 65 kilometer fra Longyearbyen.

Eiendommen har vært til salgs siden mai i fjor. Da engasjerte Kulspids advokat og internasjonale meglere, laget en egen nettside, og trykket en annonse i storavisen Financial Times.

Nå skriver Kulspids i et notat på sine nettsider at det er «flere kjøpere på USD 250–300 millioner».

Regjeringen har gjort det klart at et salg må godkjennes av staten av hensyn til nasjonal sikkerhet, med hjemmel i sikkerhetsloven. Dette ble nylig bekreftet på nytt av Nærings- og fiskeridepartementet i en uttalelse til Bloomberg.

Vil starte stiftelse og fond

– Investorgruppen har et langsiktig perspektiv og ønsker å beskytte området mot klimaendringer, sier Birgit Liodden, minoritetseier i Kulspids, til Bloomberg.

Ifølge Liodden består gruppen av statsborgere fra NATO-land og land som har signert Svalbardtraktaten. Hun opplyser samtidig at det ikke har vært noen dialog med den norske regjeringen om salget.

Selskapet skriver at de er i ferd med å selge aksjene til «sentrale og
toneangivende globale miljøvernorganisasjoner og stiftelser», og at det vil opprettes en stiftelse og et fond der rundt halvparten av salgssummen vil skytes inn.

Eiendommen ble vernet allerede i 1973.

– Dette er en svært god løsning. Investorene vil ivareta klimaet, og det foreligger ingen sikkerhetsmessige utfordringer, sier Per Kyllingstad, advokat for selgerne, til Bloomberg.

– Overhodet ikke forhandlingsutspill

E24 har snakket med advokat Kyllingstad onsdag ettermiddag.

– Har det vært forhandlinger med staten den siste tiden?

– Det har det, men jeg har ingen grunn til å skulle gå nærmere inn på det. Staten har fått tilbud om å kjøpe, men ønsker ikke å betale mer enn en symbolsk pris. Der stopper det, sier Kyllingstad til E24.

– Er dette et forhandlingsutspill for å få staten til å kjøpe?

– Nei, overhodet ikke. Staten har fått tilbud om å kjøpe flere ganger. Dette er en løsning som selgerne har ligget med i lang tid.

– Først ville de finne en enkelt kjøper, fordi det ville vært raskere og enklere. Men sånn som staten har holdt på, så har man jobbet videre med denne løsningen. Det er en god løsning for alle parter, legger han til.

I 2019 tilbød staten 20 millioner kroner for eiendommen, fordi de mente «eiendommen ikke har noen verdi for bruksformål». Tilbudet ble avslått.

– Lei av å bli trakassert av staten

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har tidligere bedt selskapet stanse salget og fjerne annonsene, og skrevet at eierne i Kulspids vil bli holdt ansvarlig for alle eventuelle konsekvenser.

Næringsminister Cecilie Myrseth har også vist til en gammel fra heftelse på eiendommen fra 1932, og har slått fast at Kulspids ikke kan selge eiendommen eller innlede forhandlinger uten samtykke fra norske myndigheter.

I 2007 klarte Kulspids advokater i Schjødt å fjerne heftelsen, men staten fikk den tilbake gjennom et sivilt søksmål i 2020, som ble stadfestet av Borgarting lagmannsrett i 2021.

Advokat Kyllingstad har argumentert for at aksjene i Kulspids kan omsettes fritt på det åpne markedet til tross for heftelsen.

I et notat på nettsiden sin skriver Kulspids at staten ved regjeringsadvokaten «gang på gang og over lengre tid presentert et feilaktig bilde».

– Den eneste hensikt fra statens side har vært å posisjonere seg selv for kjøp av eiendommen til en billig penge, skriver selskapet i notatet.

– Selgerne er lei av å bli trakassert av staten. Staten har gjentatte ganger fått anledning til å kjøpe aksjene i selskapet til en realistisk pris som reflekterer markedet og selgernes forventninger. Dette har staten ikke ønsket.