Krypto-eksperimentet: – Jeg er kjent som «bitcoin-tannlegen»

El Salvador måtte gi opp bitcoin som offisiell valuta, men bitcoin-entusiaster strømmer fortsatt til landet.

KRYPTOMAGASIN: Enrique Berrios med utgaven av Bitcoin Magazine som hadde prosjektet hans på forsiden. Foto: Kristian Aaser

– I begynnelsen var det mange som tok imot bitcoin her. Det er sånn fortsatt, men det er folk som ikke liker det. Men nasjonalt er det bare en liten del som bruker bitcoin, på grunn av svingningene eller at få tar det imot som betalingsmiddel, sier tannlegen Enrique Berrios til E24.

Han viser E24 rundt i El Zonte, det som en gang var en støvete og fattig fiskelandsby langs stillehavskysten i El Salvador.

Nå er landsbyen blitt kjent som Bitcoin Beach og har blitt sentrum for den uvanlige bitcoin-satsingen i det mellomamerikanske landet.

En kiosk tar imot bitcoin og reklamerer for bitcoin-lommeboken Blink. Foto: Kristian Aaser

Flere hoteller og restauranter i El Zonte har store skilt som viser at de aksepterer kryptovalutaen, mens noen fastslår at de til og med foretrekker betaling i bitcoin.

Berrios er selv en av dem som har tjent på at bitcoin har vært offisiell valuta i El Salvador. Han har vært bitcoin-entusiast siden han studerte i USA for over ti år siden.

– Jeg er kjent som «bitcoin-tannlegen». Jeg aksepterer bitcoin som betalingsmiddel, og mange bitcoinere kommer til meg på pilegrimstur. Men jeg tar også imot dollar, sier Berrios.

I 2021 ble El Salvador historisk, da landets kontroversielle president Nayib Bukele på en bitcoinkonferanse i USA kunngjorde at landet som første i verden ville gjøre bitcoin til offisiell valuta, sidestilt med amerikanske dollar.

Måtte avvikles

Med bitcoin-loven gjorde presidenten det mulig å betale skatter i bitcoin, mens det ble obligatorisk for bedrifter å ta imot betaling i kryptovalutaen. I tillegg lanserte regjeringen en egen app for bitcoin, kalt Chivo WalletChivo WalletChivo betyr kult på slang i El Salvador.

Men som et av Latin-Amerikas fattigste land, og med dollar som offisiell valuta siden 2001, har El Salvador vært avhengig av lånefinansiering fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

Helt fra begynnelsen av har IMF vært svært kritisk til bitcoin-eksperimentet.

Da de i 2022 gikk hardt ut og oppfordret El Salvador til å avvikle bitcoin som valuta, svarte Bukele med å poste en meme på X der IMF ble fremstilt som Homer Simpson.

For å sikre en lånepakke på totalt over 3,5 milliarder dollar i finansiering, som utgjør rundt 10 prosent av landets BNP, bukket Bukele og regjeringen under tidligere i år og endret på bitcoinloven.

Det ble ikke lenger obligatorisk å ta imot bitcoin som betalingsmiddel eller betale skatter i kryptovalutaen.

– Strengt tatt betydde dette aldri egentlig en endring for El Salvador eller for hvordan folk brukte bitcoin. Det vil si: Før loven kunne folk betale med bitcoin, og etter loven kunne de betale med bitcoin, og nå kan de også betale med bitcoin, sier økonomen og samfunnsdebattanten Tatiana
Marroquin, da E24 møter henne på kontoret hennes i hovedstaden San Salvador.

Regjeringen i El Salvador har vært taus om endringene i bitcoin-loven. Da loven ble endret, publiserte nasjonalforsamlingen en melding på X der det bare sto: «Med 55 stemmer for, endret vi Bitcoin-loven for å forbedre dens anvendelighet».

Økonomen Tatiana Marroquin sier det ikke har vært populært å betale med bitcoin i El Salvador. Foto: Kristian Aaser

– Ikke vært populært

Argumentene for å bruke bitcoin som offisiell valuta var blant annet å sikre at flere får tilgang på finansielle tjenester, at det er lettere og billigere å sende hjem penger fra utlandet, og at det ville tiltrekke seg utenlandske investeringer.

– Det har ikke vært populært i det hele tatt å betale med bitcoin. Nesten ingen bruker det, men går man til noen svært spesifikke turistattraksjoner som noen strender eller sentrum av San Salvador, kan man finne skilt som sier at man kan betale med bitcoin, sier hun.

Regjeringen har også kjøpt opp bitcoin i stor stil. IMF anslår at staten sitter på litt over 6.000 bitcoin, som utgjør rundt 2 prosent av landets BNP.

– Nå skal også bitcoin-kjøpene stanses, og det skal bli mer åpenhet om hvor mye de har brukt, sier økonomen.

Hun sier kostnadene har vært større enn fordelene for El Salvador.

– Selvfølgelig er det noen som har tjent på det, spesielt en liten elite av bitcoin-investorer som er tette på regjeringen. De har fått kontrakter for bitcoin-kjøp, kjøpt store eiendommer skattefritt og dratt fordel av prosjektet, sier Marroquin.

– Skjønner ikke disse greiene

Da president Nayib Bukele kunngjorde bitcoin-prosjektet i 2021, viste han til erfaringene fra El Zonte, der bitcoin allerede til en viss grad hadde sirkulert som betalingsmiddel.

Historien går slik: Mike Peterson, en amerikansk surfer, skal ha mottatt en anonym donasjon i bitcoin øremerket til veldedige prosjekter i lokalsamfunnet. Under pandemien delte de ut støtte i bitcoin blant annet til skolebarn, noe som bidro til en viss sirkulasjon i nærmiljøet.

Men selv ikke i El Zonte er bitcoin-bruken veldig utbredt.

I de små gatene nærmest stranden blir bitcoin i varierende grad akseptert som betalingsmiddel, men litt lenger unna turisthotellene er det langt mellom bitcoin-skiltene. I en liten kiosk noen hundre meter fra stranden selger Maria del Rama brus, tyggis og potetgull.

Hun sier at ingen noen gang har spurt henne om de kan betale med bitcoin.

– Vi skjønner ikke disse greiene på telefonene, vi ringer og sender meldinger. Her er det ingen som ser etter bitcoin, det er mer turistting nede på stranden. Her har det ikke påvirket oss, sier hun.

Litt lenger oppe i gaten ligger Jorge Calderón i en hengekøye utenfor huset sitt og leser avisen.

– Jeg tenker det er bra, for det er bra for staten. Jeg klarer ikke bruke det, men mange får det bedre av det, sier Calderón.

Maria del Rama bor i El Zonte, kjent som Bitcoin Beach, men sier ingen har villet betale med bitcoin hos henne. Foto: Kristian Aaser

Tar imot med ekstrakostnad

Julio Martínez driver et av stedene som lar kunder betale med bitcoin i El Zonte. Rundt 10–15 personer surfer i ettermiddagssolen utenfor restauranten hans mens vi gjør intervjuet.

Han sier moren, som eier stedet, ikke vil ta imot bitcoin, men at han og sønnen hans gjør det.

– Vi gjør det med en ekstrakostnad på 20 prosent på grunn av svingningene i bitcoin. Moren min sier at noe en dag kan være verdt 500 dollar, mens det dagen etter kan ha gått ned til 450 dollar, sier han.

Det er først og fremst utlendinger som betaler med bitcoin. En positiv effekt for restauranten deres er at de ikke tar imot kredittkort, så folk som ikke har med seg kontanter, får betalt likevel.

– Ellers har ikke ting endret seg så mye, sier Martínez.

Restaurantsjef Julio Martínez lar kunder betale med bitcoin, men de må ut med 20 prosent mer. Foto: Kristian Aaser

– Wow, dette skjer virkelig!

Selv om bitcoin-satsingen i El Salvador ikke har blitt varmt mottatt av landets innbyggere, fortsetter bitcoin-entusiaster å strømme til landet.

I et hus i byen Santa Ana har amerikanske Zach Signor og argentineren Juan Perucca sammen satt opp Casa Bitcoin, der de tilbyr kurs i bruk av bitcoin.

– Jeg måtte ta med meg alt og flytte hit. Jeg sjekket ut bitcoin-scenen i El Salvador og etter en uke innså jeg: «Wow, dette skjer virkelig!». Du kan kjøpe med bitcoin i matbutikken. Du kan gå på restaurant og bruke bitcoin, sier Signor, som jobbet som regnskapsfører i USA før han flyttet til El Salvador.

Mens argumentene for bitcoin-bruk i El Salvador ofte har vært praktiske, er bitcoin-entusiastene opptatt av inflasjon, statlig pengetrykking og det gjeldende pengesystemet.

Bitcoin har et design som er ment å sikre mot inflasjon: Hvert tiende minutt blir det laget nye bitcoin, fram til man i rundt år 2140 vil ha produsert 21 millioner bitcoin, som er taket som er satt.

Rundt hvert fjerde år skjer det som kalles «halving», en prosess der mengden bitcoin reduseres.

– I landet mitt prøvde alle å bruke disse verktøyene for å komme unna inflasjon. Her er verktøyene tilgjengelige, men det er fortsatt manglende kunnskap om bitcoin, sier Perucca.

Argentinske Juan Perucca ser på mens amerikaneren Zach Signor kjøper bananer med bitcoin fra gateselgeren Juan Carlos. Foto: Kristian Aaser

– Blitt underlagt dollaren

I en travel handlegate i Santa Ana selger Juan Carlos bananer på sin faste plass hver dag. Perucca har klart å få ham til å ta imot bitcoin som betalingsmiddel.

Det går ikke helt knirkefritt når Signor skal skanne QR-koden på bitcoin-appen til Juan Carlos, men til slutt får han betalt rundt 1.000 sats1.000 satsden minste bitcoin-enheten, som består av 0.00000001 bitcoin. , eller én dollar, for en sjenerøs pose bananer.

– Vi har blitt underlagt dollaren. Det er ikke slik at vi ønsket å ha dollaren. Hva har dollaren noensinne gjort for oss? Med bitcoin kan jeg tjene penger, men det varierer på kort sikt, sier han.

Signor vedgår at få i El Salvador bruker bitcoin, og at det er en treg prosess der ingen kan tvinges til å bruke det.

– Hvis regjeringen nå virkelig fjerner bitcoin fra lovene sine og går vekk fra visjonen, er det greit. For nå er det opp til oss. Vi skal ta stafettpinnen videre, sier Signor.

– Hjulpet meg

De siste årene har bitcoin-stranden El Zonte blitt kraftig endret, med en turistboom og galopperende eiendomspriser.

Flere av dem som har vært involvert i bitcoin-prosjektet fra begynnelsen av, har tjent store penger på eiendomsinvesteringer i området, viser en gjennomgang i den salvadoranske nettavisen El Faro.

– Prosjektet har ført til mye utenlandsk investering, men den lokale utviklingen her er begrenset.
Likevel har det i det minste vært noen fordeler, for eksempel når det gjelder utbygging av infrastruktur, sier «bitcoin-tannlegen» Enrique Berrios.

Bitcoin-prosjektet har i større grad gagnet bedrifter, store hoteller og kjeder mer enn befolkningen, ifølge ham.

Selv har han satt i gang et prosjekt der han basert på bitcoin-donasjoner hjelper eldre i El Salvador med å forbedre tannhelsen deres, et prosjekt han har kalt Bitcoin Smiles.

– Bitcoin har hjulpet meg å komme videre, forfølge drømmene mine, forbedre tannhelsen i samfunnet mitt og i det minste gjøre noe som er verdt noe for landet mitt – et land jeg har hatt mange muligheter til å forlate, men som jeg har valgt å bli i hver eneste gang, sier Berrios