Kritisk til lusegrep: – Ikke realistisk

Sjømat Norge avviser krav om lukkede oppdrettsanlegg, blant annet fordi man da må behandle slam som nå går rett ut i sjøen.

RESSURSKREVENDE: Skulle man flytte all oppdrett i sjøen inn i lukkede merder, vil det kreve enorme ressurser. Samtidig ville man da lettere kunne kontrollere utslipp av både lus og slam. Bildet er en illustrasjon og ikke direkte knyttet til saken. Foto: Jørgen Braastad / VG

Oppdretternes lobbyorganisasjon Sjømat Norge er sterkt uenig i kritikken fra SVs Kari Kaski om at lakseselskapene stort sett slipper straff når lusegrensen brytes.

– Hvis du ser på dem som har blitt straffet, så er det jo faktisk veldig streng straffeforfølgelse i forhold til den bøteleggingen som er, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge.

Han har ikke gitt noen eksempler på slike «veldig strenge straffer» som faktisk er betalt for luseoverskridelser. Han viser imidlertid til en sak der Gratanglaks fikk et gebyr på 1,86 millioner kroner for dyrevelferdsbrudd ved lakselusbehandling, men det har selskapet klaget på, og saken er ikke avgjort.

– Hva slags størrelsesorden mener du er veldig strengt?

– Det går det jo ikke an å si noe generelt om, men de er ganske kraftige, sier han videre.

Grøttum legger til at oppdretterne også blir pålagt tiltak for å komme tilbake under grensen.

Norske oppdrettere brøt lakselusgrensen over tusen ganger i fjor, men bare fire tilfeller endte med straff.

– Tatt litt på senga

Grøttum understreker at regelverket selvfølgelig skal følges.

– Når man kun har fire bøtlegginger på det med lakselus, så viser jo det at næringen har tatt tak når man har passert grensen for hva som er tillatt, og dermed har oppfylt Mattilsynets krav, sier han.

– Men Mattilsynet påpeker jo at selskapene skal ha beredskap nok til å være før var, slik at man ikke bryter grensene i utgangspunktet?

Her viser Grøttum til at varmebølgen i nord i fjor kom veldig overraskende på.

– At vi ikke har hatt den beredskapskapasiteten, det skal vi ta selvkritikk på. Vi ble tatt litt på senga.

– Ifølge Mattilsynet brytes jo lusegrensene hver sommer. Når man vet dette på forhånd, hvorfor gjøres det ikke tiltak før man får varsel?

– For å bygge den kapasiteten er det snakk om ganske store og tunge investeringer, blant annet bygging av båter. Det er ikke slik at du bare kan gå på Clas Ohlson og kjøpe den kapasiteten.

– Så det koster for mye å gjøre det?

– Nei, men du bygger jo kapasitet for den situasjonen du forventer å måtte håndtere. Det er en risikovurdering som gjøres i forhold til sannsynligheten og konsekvensene av situasjonen.

– Og så er det klart at du ikke bygger en betydelig overkapasitet. Du kaster jo ikke penger ut av vinduet, legger han til.

– Ønsker å drive lønnsomt

Grøttum understreker at oppdrettsnæringen hele tiden ønsker å bli bedre og at de ser en positiv utvikling i lusetallene.

– Vi jakter hele tiden på nye metoder som kan håndtere lusen på best mulig måte. Det handler om to ting; å ha akseptable nivåer med lakselus og å finne forsvarlige metoder for håndtering av fisken. Ofte er det litt motstridende interesser der, som er veldig krevende for næringen, og det er vi veldig åpne og ydmyke for.

– En åpenbar løsning på problemene er jo å redusere mengden laks så lenge man ikke har lusen under kontroll?

– På lik linje med andre, ønsker oppdretterne å ha inntekter fra sin virksomhet. Det tenker jeg er en ærlig sak, at vi ønsker å drive lønnsomt, sier Grøttum.

– Men på den måten kunne man kanskje spart mye penger som nå går til lusebehandling, teknologiutvikling og omdømmekampanjer?

– Vi er veldig opptatt av hvordan vi kan organisere produksjonen vår best mulig, og så skjer det masse teknologiutvikling for å løse luseutfordringen og ivareta fiskens velferd.

– Ikke realistisk

Kaski og flere andre kritikere av lakseoppdrett har tatt til orde for å flytte all oppdretten inn i lukkede merdermerderDen vanligste formen for oppbevaring av oppdrettsfisk i sjøen. Består av nett som vann kan strømme fritt gjennom. Oppdrett i slike merder er den tradisjonelle og dominerende typen av lakseoppdrett i Norge..

Grøttum understreker at selv om det kan være løsningen enkelte steder, er det helt urealistisk å gjøre det overalt.

– En av utfordringene er at det krever mer energi, som en del steder i landet ikke er tilgjengelig. I tillegg må du håndtere utslippet fra anlegget, sier Grøttum.

I de tradisjonelle merdene går slammet, det vil si hovedsakelig fiskebæsj og matrester, derimot rett ut i sjøen.

– Men det er vel også en del av problemet, at dette slammet går rett ut i sjøen?

– Det er helt naturlig det som slippes ut. Det kan sammenlignes med å gjødsle en åker så det begynner å gro nytt og fint gress. Dessuten har det stort spredningspotensial, sier Grøttum.

Utslipp av slam er imidlertid utpekt av Havforskningsinstituttet som en av to hovedutfordringer med dagens åpne oppdrett (den andre er lakselus). Problemet er at slammet kan føre til overgjødsling med fare for dyr og planteliv i området.

Sjømat Norge nevner også at lukkede anlegg kan være sensitive for bølger og vind og derfor må legges nært land, der de blir veldig synlige sammenlignet med de tradisjonelle nettene.

– Men det er spennende i en del områder, hvor du har muligheten til å drive med det, så kan det også være en del av løsningen for en del lokaliteter, sier Grøttum.

Han presiserer at oppdrettsnæringen ønsker et mangfold av ulike teknologiløsninger.