Kritisk til Hydros vindplaner: – Provoserer meg

Rødt-nestleder Sofie Marhaug mener Hydro skyver hjørnesteinsbedrifter foran seg for å få bygget ut vindkraft. – Ikke riktig, svarer Hydro.

Rødts Sofie Marhauger kritisk til Hydros argumenter for å bygge ut mer vindkraft. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norsk Hydro ønsker å utrede vindkraftplaner i Vindafjord kommune i Rogaland, og viser til at både selskapet selv og andre har behov for mer kraft.

Rødt-nestleder Sofie Marhaug er kritisk til planene. Partiet er mot vindkraft både på land og til havs.

– Det som provoserer meg med Hydro er at de bruker sine hjørnesteinsbedrifter som påskudd for å bygge ut vindkraft, når kraften ikke engang skal gå til disse bedriftene. Hydro bruker industridelen sin til å argumentere for energidelen sin, sier Marhaug.

– Kraften går inn i det samme systemet og er med på å sikre overskudd, vil de kanskje si?

Informasjonssjef Anders Vindegg i Norsk Hydro. Foto: Halvor Molland/Hydro

– Det vil de nok si. Men dette er jo områder med stort kraftoverskudd i dag. Jeg tror ikke dette handler om nærområdene, men om at det bygges ut mye nett for tiden, og at det gir enda større potensial for å få kraften ut og eksportere, sier Marhaug.

Marhaug peker på at kraftoverskuddet i Norge bare har økt de siste årene, tross advarsler om det motsatte.

– Hydro skyver hjørnesteinsbedriftene sine foran seg og fremhever sin egen fremtidige etterspørsel, men jeg tror ikke det er den viktigste motivasjonen deres for å bygge ut mer vindkraft.

– Nokså spesielt

– Det er ikke riktig, og nokså spesielt at en stortingsrepresentant anklager oss for å ha skjulte motiver, svarer informasjonssjef Anders Vindegg i Hydro.

Hydro ønsker å utrede prosjektet i Rogaland av hensyn til kraftbehovet både til Hydro og annen industri og næringsliv i regionen, hevder han.

– Hydro alene må sikre rundt 4 TWh ny kraft fra 2030 til våre norske aluminiumsverk, sier han.

– Vi ser at forbruket øker raskere enn produksjonen i Norge, og da er det helt nødvendig å utvikle mer fornybar kraft som kan gi industrien langsiktige avtaler til konkurransedyktige priser. Det handler ikke bare om tilgang på kraft, men hva prisen på den krafta blir, sier han.

Finansminister Jens Stoltenberg (t.v.) besøker Hydro Karmøy sammen med Hydro-sjef Eivind Kallevik. Foto: Haakon Nordvik / E24

– Tendensen til en ny bølge

Etter flere år med stillstand i norsk vindkraft kommer det nå flere planer.

Statkraft leverte nylig sin første konsesjonssøknad for vindkraft på ti år. Hydro jobber med flere prosjekter, og det er en rekke planer i Finnmark.

– Jeg tror det blir et ganske stort press på Vestlandet og i Nord-Norge fremover. Presset øker også ved at det er mektige aktører som Hydro som står bak prosjektene. Vi ser tendensen til en ny bølge av prosjekter, sier Marhaug.

– Men jeg mener at de gamle argumentene ikke holder. Det er ikke en stram kraftsituasjon i Norge nå. Men det er høye priser, og det gjør vindkraft mer attraktivt.

– Går med to hatter

Marhaug påpeker at industrien sliter med å sikre seg rimelige langtidskontrakter, og at det skal mye kraft til for å senke prisene i Sørvest-Norge.

– Teoretisk kan man senke prisene med å bygge ut mer kraft, men prisområdet som Rogaland tilhører er i liten grad styrt av lokalt tilbud og etterspørsel, og særlig preget av at utenlandskablene påvirker prisene, sier hun.

Hun mener Hydro er en veldig effektiv aktør siden de driver både med kraft og industri.

– De går med to hatter samtidig, og bruker dette til å få støtte for sine utbyggingsprosjekter, sier Marhaug.

– Velkjent

Hydros egne kraftproduksjon tilsvarer bare rundt halvparten av forbruket i selskapets aluminiumsproduksjon.

– Vårt kraftbehov er velkjent, påpeker Vindegg.

Vindkraft på land er den kraftkilden som raskest kan bidra med store volumer, og som samtidig gir en pris industrien kan leve med, mener han.

NVE oppgir kostnaden for et vindkraftverk over hele levetiden til rundt 42 øre kilowattimen, gitt visse forutsetninger.

– Om dette prosjektet kan levere kraft til konkurransedyktig pris for industrien, vil vi avklare gjennom de videre utredningene. Det vil være klart før politikerne lokalt skal ta endelig stilling til utbygging, sier Vindegg.

Hydro har sagt at kommunen kan få inntekter på 200–400 millioner over kraftverkets levetid.

– Rekordhøyt overskudd

Marhaug påpeker at Statnett i 2022 spådde at Norge skulle være på full fart mot kraftunderskudd i 2027, men at det har ikke slått til.

– I stedet har vi hatt rekordhøyt kraftoverskudd, sier hun.

Norges nettoeksport av kraft var på rekordhøye 22,8 terawattimer (TWh) i fjor.

– Vi kan helt sikkert øke kraftproduksjonen noe, selv om vi er mot å gjøre det med vindkraft, men vi må også ha en diskusjon om forbrukssiden. Det er ikke slik at alle planer om økt forbruk slår til, sier Marhaug.

Hun tror ikke det blir noe av de mange hydrogen- og ammoniakkplanene som ble varslet for noen år siden, som skulle kreve mye kraft.

– Nå er det i stedet datasentre som varsler at forbruket skal opp, og har interesse av å overdrive behovet slik at vi bygger ut mer kraft. Men jeg mener vi må diskutere om vi ønsker at amerikanske tek-selskaper skal ta i bruk så mye kraft, sier hun.

– Klarer ikke å dekke

Hydro kan ikke styre andre aktørers forbruk, påpeker Vindegg.

– Vi må arbeide med det vi kan påvirke. Derfor jobber vi hele tiden med å gjøre våre eksisterende vannkraftverk mer effektive, og med å produsere aluminium enda mer energieffektivt. Her er vi blant de ledende i verden.

– Men vi klarer ikke å dekke vårt behov på over 4 TWh etter 2030 bare gjennom effektiviseringstiltak. Vi må også få inn ny kraft.