Kritikken mot strømnettet: – NM i å ikke bruke penger

Det går for tregt å bygge ut kraftlinjer, mener Riksrevisjonen. – Nå er det handling som gjelder, sier Knut Lockert i Distriktsenergi.

Illustrasjonsbilde. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Denne uken fikk regjeringen kritikk fra Riksrevisjonen fordi det mangler kraftnett og mange aktører står i kø for å få strøm.

Daglig leder Knut Lockert i bransjeorganisasjonen Distriktsenergi tror politikerne har forståelse for at det trengs mer kraft og et kraftnett som kan takle det økende behovet.

– Men det er en vegring mot å ta beslutninger. Det å stå i disse stormene er kjempekrevende, både for nasjonale og lokale politikere, sier han.

Det har vært mange kamper om både kraft og nett, fra bunadsprotester mot «monstermaster» i Hardanger til demonstrasjoner mot vindkraft på Frøya, Haramsøya og Fosen og krangel om kraft til Melkøya og til datasentre.

– Skal bruke minst mulig penger

Dagens system er ikke tilpasset behovet for nettkapasitet, mener Lockert.

– Det har vært et NM i å ikke bruke penger. Reguleringen av nettet er preget av at man skal bruke minst mulig penger for å holde nettleien lavest mulig, sier han.

– Dette systemet stammer fra en tid hvor det ikke var så stort behov for mer nett. Men det er det nå. Reglene bør endres for å åpne for større investeringer i påvente av at forbruket skal øke.

– Hva tenker du om å lage en helhetlig plan for hva vi skal gjøre med kraftsystemet?

– Risikoen med å lage en helhetlig plan er at det tar masse tid. Nå er det handling som gjelder. Vi vet hva som må til, nå må vi bare gjøre det, sier Lockert.

– En rekke utvalg har vært klare i sine anbefalinger, som strømnettutvalget og Energikommisjonen. Riksrevisjonen peker på det samme, sier han.

– Tar for lang tid

Stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim (H) er bekymret for konsekvensene av manglende nett.

– Et godt eksempel er Norsk E-Fuel, som venter på kraft i Mosjøen. De er klare til å sette i gang med å lage mer bærekraftig drivstoff til fly, men prosjektet kan stå i fare fordi de må vente så lenge, sier han.

– Det tar for lang tid med beslutninger og konsesjoner. I dag er modellen slik at nettselskapene må vente på søknader før de kan begynne å bygge kraftlinjer. Det er det verdt å se nærmere på, sier Thorheim.

Bekymret for silotankegang

Flere aktører har sagt til Riksrevisjonen at de opplever silotankegang, og etterlyser bedre samordning mellom departementer.

Manglende samordning var også bakgrunnen for Riksrevisjonen i fjor omtalte regjeringens styring av klimapolitikken som kritikkverdig.

– Det er ikke tvil om at det er et problem. Fra politisk side og i departementene er det ofte dårlig samordning, sier Thorheim.

– Det er også veldig mange muligheter for innsigelser, alle skal bli hørt inkludert fylker, kommuner og direktorater. Dette gjør at det tar lang tid.

Etterlyser forpliktende energiplan

Da vindkraftmeldingen ble behandlet i 2020 var Ap, Sp, SV og MDG enige om at det skulle lages en helhetlig energi- og klimaplan.

SV-nestleder Lars Haltbrekken lurer på hvor den ble av.

– Med en slik plan ville vi ha sett sammenhengen mellom klimamålene og tilgangen på fornybar energi, og sett hva som mangler og hva som må gjøres, sier Haltbrekken.

– Departementet viser til at det kommer rapporter fra NVE og Miljødirektoratet, men vi trenger en plan som vedtas politisk, som er mer forpliktende for regjeringen.

Også Frp har etterlyst en helhetlig energiplan.

Thorheim i Høyre vil ikke umiddelbart si ja til en slik plan, men sier at han i hvert fall ønsker en mer samordnet prosess for nettutviklingen.

– Det vi må diskutere fremover er om vi må forskuttere et større kraftforbruk for å nå klimamålene, og om Statnett må kunne sette i gang nettutbyggingen tidligere enn i dag, sier Høyre-representanten.

– Løser ikke ubalansen

Norge er ikke alene om å få kritikk for manglende nettkapasitet.

Den svenske Riksrevisjonen kom i 2023 med kritikk av kortsiktig statlig planlegging og manglende konsekvensanalyser knyttet til Sveriges kraftsystem.

Også svenskene ruster opp nettet. Nettselskapet Svenska kraftnätSvenska kraftnättilsvarer norske Statnett skal blant annet bruke rundt 100 milliarder svenske kroner på å bytte ut og forsterke åtte kraftlinjer på 500 kilometers lengde mellom nord og sør.

Men selv om dette er viktig, kan ikke økt nettutbygging løse de underliggende problemene med at det ikke er nok kraft der den trengs, påpekte Svenska kraftnät i et avisinnlegg i svenske Di nylig.

«Det skyldes at vi de siste ti årene har fått en stor ubalanse i strømproduksjonen i landet. En ubalanse som ikke kan bygges bort med mer nett», skriver generaldirektør Lotta Medelius-Bredhe og finansdirektør Peter Wigert i Svenska kraftnät.

Knut Lockert i Distriktsenergi er helt enig i at nettutbyggingen må ses i sammenheng med kraftutbygging og kraftbehov.

– Det samme gjelder for Norge. Man må bygge ut nettet, men også fylle på med mer kraftproduksjon. Det trengs handling. Planer har vi nok av, sier han.