Krisetider har ført til mangel på kompe­tente arbeidstakere i Europa

Mange arbeidsgivere erfarer en vedvarende mismatch mellom arbeidstakernes kompetanse og arbeidsgivernes behov som følge av omfattende kriser som har rammet og rammer europeiske land, ifølge innsenderen. (Illustrasjon: Shutterstock / NTB)

POPULÆRVITENSKAP: For å komme på fote igjen etter flere kriser,  er de europeiske landene avhengig av et godt fungerende arbeidsmarked. Men nye problemer venter.

Pandemi, dyrtid, energikrise, klimakrise og krig i Europa. Det har ikke manglet på utfordringer i løpet av de siste årene. Arbeidsgiverne mangler arbeidskraft og riktig kompetanse for å håndtere omstillingene som venter.

Dette kommer fram i årsrapporten «Living and working in Europe» fra 2024, utarbeidet av Eurofound. Som i Norge, er det mangel på arbeidskraft og kompetanse i de fleste europeiske land. Dette er heller ikke noe om kommer til ordne seg med det første – det har blitt en langvarig og strukturell utfordring, som det heter i rapporten. 

Og denne utfordringen forverres av de omfattende krisene som Europa både har vært gjennom, og som landene står midt oppe i.

Negativ effekt for grønn og teknologisk omstilling

Mange arbeidsgivere erfarer en vedvarende mismatch mellom arbeidstakernes kompetanse og arbeidsgivernes behov. Dette kommer til å forverres i forbindelse med at takten i den grønne og digitale omstillingen øker. Dette gjelder særlig innen bygg og IKT, og blant små og mellomstore bedrifter. 

I en undersøkelse gjennomført i 2023, svarte 80 prosent av de små og mellomstore bedriftene, som utgjør 99 prosent av alle virksomheter i EU, at de hadde problemer med å rekruttere riktig kompetanse. 

Mellom 40 og 50 prosent av bedriftene mente at rekrutteringsproblemene har en negativ effekt for virksomhetenes evne til å omstille seg, både når det gjelder miljø og teknologi.

Stor undersysselsetting

Samtidig er det en stor, generell mangel på arbeidskraft i EU-landene, noe som er bakgrunnen for at EU-kommisjonen i 2024 utarbeidet en handlingsplan på dette området. En viktig del av denne planen er tiltak for å aktivere flere av dem som står utenfor. 

Mange unge mistet jobben i forbindelse med pandemien, og ungdomsledigheten i EU er fremdeles høy, på 14 prosent. Ungdom som er uten arbeid og heller ikke i utdanning, såkalte NEETs (Not in Education, Employment or Training) utgjør mer enn 11 millioner mennesker. 

Også blant folk med nedsatt funksjonsevne er det mange som kan og vil bidra i arbeidsmarkedet, men som av ulike grunner ikke inkluderes, heter det i rapporten fra Eurofound.

I den kvinnelige delen av befolkningen er undersysselsetting et stort problem. Det anslås at det er 5,4 millioner deltidsarbeidende arbeidstakere som er undersysselsatt i EU-landene, og blant disse er flertallet (65 prosent) kvinner.

Mer arbeidskraft fra tredjeland?

Arbeidsinnvandring fra landene i Sentral- og Øst-Europa har siden EU-utvidelsene i 2004 og 2007 sikret tilgang på arbeidskraft i mange vesteuropeiske land. Denne arbeidskraftreserven er mer eller mindre borte, da arbeidsledigheten er historisk lav i de fleste landene. 

En annen løsning er å legge til rette for å rekruttere tredjelandsborgere, altså borgere fra land utenfor EU og EØS. I 2020 bodde 23 millioner ikke-EU-borgere i medlemslandene, nos om utgjør rundt fem prosent av befolkningen.

Flere medlemsland vurderer nå arbeidstakere fra tredjeland som en viktig arbeidskraftkilde. Ifølge en rapport fra BusinessEurope, som er en europeisk arbeidsgiversammenslutning i privat sektor, er rundt 60 prosent av arbeidsgiverne åpne for å undersøke mulighetene for at tredjelandsborgere kan bidra til å løse rekrutteringsutfordringene.

Et land som trekkes fram i rapporten er Luxemburg, som i utgangspunktet har en høy andel migranter, særlig på grunn av mange grensearbeidere. Dette medførte store problemer under pandemien, med reiserestriksjoner og stengte grenser. Mangelen på arbeidskraft vedvarte, og i 2023 forenklet Luxemburg sitt regelverk. 

For yrker med mangel på arbeidskraft er det innført en forenklet prosedyre for tredjelandsborgere innenfor IKT, helsevesen, ingeniørtjenester, finansielle tjenester og bygg og anlegg. I tillegg har familiemedlemmer til tredjelandsborgere med lovlig opphold i Luxemburg fått ubegrenset tilgang til arbeidsmarkedet og trenger ikke lenger arbeidstillatelse.

Bedre jobbkvalitet er nødvendig

Men migrasjon er ikke den eneste løsningen på arbeidskraftmangelen, ifølge rapporten fra Eurofound. Den påpeker at bedre jobbkvalitet er nødvendig, både for å rekruttere og for å få folk til å bli værende i jobben. 

Ubalanse mellom krav og ressurser i arbeidssituasjonen trekkes fram som et godt eksempel. Når ressursene arbeidstakerne har tilgjengelig konsekvent ikke veier opp for belastningene de møter på arbeidsplassen, er jobbkvaliteten lav. Dette gjør jobbene mindre attraktive og forverrer mangelen på arbeidskraft. 

Data fra European Working Conditions Telephone Survey (EWCTS) 2021 viser at helsesektoren er den mest belastende, etterfulgt av transport, jordbruk, handel og servering. I tillegg er byggebransjen preget av jobbusikkerhet og HMS-utfordringer på grunn av høyt risikonivå. 

Konlusjonen fra Eurofound er derfor at forbedring av jobbkvaliteten må prioriteres dersom EU skal kunne håndtere vedvarende arbeidskraftmangel.

Eurofound står for European Foundation for the improvement of Living and Working Conditions. EU-byrået ble etablert i 1975, og holder til i Dublin, Irland. 

Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Norge er ikke del av de undersøkelsene som er beskrevet i årsrapporten.