Krisemøte i København: Kan Danmark miste Grønland?

8 hours ago 2

Nervene er i helspenn i Danmarks hovedstad før statsministerens krisemøte i kveld.

Jørn E. Kaalstad

Torsdag 9. januar kl. 19:53

Kortversjonen

Statsminister Mette Frederiksen møter parlamentariske ledere i kveld for å diskutere den betente situasjonen etter Donald Trumps utspill om Grønland.
Trump ønsker å gjøre Grønland til en del av USA og utelukker ikke bruk av militær eller økonomisk makt.
Frederiksen avviser at USA vil bruke makt mot Danmark, og understreker det sterke forholdet mellom landene.
Ekspert påpeker at Grønland har retten til selvbestemmelse og at situasjonen handler om medbestemmelse, ikke nødvendigvis løsrivelse.

Onsdag innkalte Mette Frederiksen landets parlamentariske ledere til et møte for å diskutere den akutte, betente situasjonen som har oppstått etter USAs påtroppende president Donald Trumps overraskende utspill.

Og danske politikere tar møtet svært alvorlig.

– Jeg synes dette er veldig alvorlig. Det handler om storpolitikk på det sikkerhetspolitiske sverdbladet (...) Så det er klart det er krise, sier Pia Olsen Dyhr, parlamentarisk leder for Socialistisk Folkeparti på vei til partiledermøte med statsminister Mette Frederiksen (S) på Christiansborg.

Donald Trump ønsker nemlig å gjøre Grønland til en del av USA og utelukker ikke å bruke militær eller økonomisk makt for å få Danmark til å gi fra seg øya.

De siste dagene har Donald Trump jr. besøkt Grønland.

Tidligere i uken uttalte Frederiksen at hun ikke kunne forestille seg at USA vil bruke militærmakt for å få kontroll over Grønland.

– USA er vår viktigste og nærmeste allierte. Vi har stått skulder ved skulder med hverandre i vanskelige situasjoner. Jeg kan ikke forestille meg at vi kommer dit, sa hun ifølge Berlingske Tidende.

– Hva er den folkerettslige situasjonen for Grønland nå?

– Grønland anses som å være en del av Danmark. Grønlands tilhørighet har vært behandlet i Den internasjonale domstolen i Haag og der ble det slått fast at Danmark hadde det beste kravet over Grønland og det er uomstridt i dag, sier Knut Einar Skodvin, professor i folkerett ved UiB.

Han presiserer at Grønlands urbefolkning er danske statsborgere, på samme måte som samene i Norge er norske statsborgere.

Knut Einar Skodvin

Professor UiB

– Hva er det de danske parlamentariske lederne vil diskutere i dag?

– De skal nok diskutere hvordan de skal møte denne uforutsigbare situasjonen med dette utspillet fra USAs påtroppende president. Ingen vet hva som ligger bak uttalelsene til Trump og det er grunnen til krisemøtet.

Dette er et tegn på hvor utrygt et samarbeid kan være, selv med en nær alliert, sier han.

Skodvin minner om at det er rettigheter knyttet til selvbestemmelse som er i spill, men det betyr ikke at en eventuell grønlandsk uavhengighet vil føre til en automatisk overføring til USA.

– For Grønland handler dette i hovedsak om medbestemmelse – og ikke nødvendigvis løsrivelse, sier han og fortsetter:

– I hovedsak er det opp til Danmark og selvstyremyndighetene å bestemme hvilken bevegelsesfrihet amerikanerne skal ha på Grønland.

Noen sentrale spørsmål:

Hvorfor er Trump er så oppsatt på å få kontroll over Grønland?

Donald Trumps valgkampslagord er Make America Great Again, og med en annektering eller en annen form for kontroll over Grønland, som er verdens største øy, vil han utvilspmt levere på slagordet sitt. I hvertfall rent geografisk.
Grønland har en gunstig strategisk beliggenhet og ligger langs den korteste ruten fra Europa til Nord-Amerika, avgjørende for det amerikanske varslingssystemet for ballistiske missiler, ifølge Reuters.
USA har uttrykt interesse for å utvide sin militære tilstedeværelse, inkludert å plassere radarer der for å overvåke farvannet mellom øya, Island og Storbritannia.
Grønland kan skilte med mineral-, olje- og naturgassrikdom, men utviklingen har gått sakte og det ligger utvilsomt et utvinningspotensiale her.

Hva er USAs tilstedeværelse i dag?

Det amerikanske militæret har en permanent tilstedeværelse på Pituffik flybase (Thule Air Base) nordvest på Grønland. En avtale fra 1951 mellom USA og Danmark gir USA rett til å bygge militærbaser på Grønland og flytte styrker fritt på sitt territorium så lenge Danmark og Grønlands myndigheter blir varslet.
– Historisk sett har Danmark tatt imot det amerikanske militæret på Grønland fordi København ikke har kapasitet til å forsvare den enorme øya, og på grunn av amerikanske sikkerhetsgarantier til Danmark gjennom NATO-alliansen, sier Kristian Søby Kristensen, seniorforsker ved Københavns Universitets Center for Militære Studier til Reuters.

Hva er Grønlands status nå?

Ved Kieltraktaten i 1814 fikk Danmark overhøyhet over Grønland. I 1862 fikk Grønland et sterkt begrenset indre selvstyre, men den danske stat dominerte hele samfunnet.
Grønland er underlagt den danske grunnloven, noe som betyr at enhver endring av dens juridiske status vil kreve en grunnlovsendring. I 2009 ble øya gitt bred selvstyrt selvstyre, inkludert retten til å erklære uavhengighet fra Danmark gjennom en folkeavstemning.
Grønland er en del av det danske riksfellesskapet, som inkluderer Danmark, Færøyene og Grønland. Grønland er selvstyrt som betyr at øya har sitt eget hjemmestyre, mens Danmark har ansvar for forsvars- og utenrikspolitikk.
Trump tilbød seg å kjøpe Grønland i løpet av sin første presidentperiode, i 2019, men både Grønland og Danmark avviste forslaget.

Hva vil grønlenderne?

Statsminister Mute B. Egede har gjentatte ganger sagt at øya ikke er til salgs, og at det er opp til folket å bestemme fremtiden. I nyttårstalen sin sa han imidlertid dette: – Det er på tide at vi tar det neste skrittet for landet vårt (...) På samme måte som andre land i verden har jobbet for å fjerne hindre for samarbeid – som kan betegnes som kolonitidens lenker, og gå videre.
Et flertall av Grønlands innbyggere støtter uavhengighet, men de er delt over tidspunktet og potensiell innvirkning på levestandarden.
Forholdet mellom Grønland og Danmark har vært anstrengt etter avsløringer om historiske overgrep som tvangsflytting av grønlandske barn og spiralsaken, hvor danske leger på Grønland satte inn spiral på kvinner og jenter helt ned til 13 års alder på 60- og 70-tallet, ifølge en avsløring i DR.

Hva skjer om Grønland blir uavhengig?

Hvis Grønland blir uavhengig, vil de måtte ta stilling til behovet for å erstatte det årlige multimilliard-bidraget fra Danmark.
Ifølge en analyse av nyhetsbyrået Reuters kan et alternativ være å danne en såkalt «fri assosiasjon» med USA som vil erstatte danske subsidier med amerikansk støtte og beskyttelse, mot militære rettigheter. Dette er tilsvarende statusen til stillehavsøynasjonene Marshalløyene, Mikronesia og Palau.

Publisert: 09.01.25 kl. 19:53