«Etterlysning: Har noen sett det svenske stafettlaget?»
- Herman Folvik
- Andreas Almli
- Mikal Emil Aaserud
- Eivind Haugen
- Helene Husvik
- Martin Daldosso
- og 3 tilvis færre
- Sverige havnet sist på stafetten, over tre minutter bak Norge.
- Svensk langrennskommentator Patrik Brenning mener det svenske herrelandslaget bør legges ned.
- Norske og svenske eksperter er enige om at prestasjonen var svært skuffende.
- Utøvere og støtteapparat synes situasjonen er flau og trist.
Det skrev svenske Aftonbladet etter søndagens stafett.
«Vi er verst i verden. Nå må hoder rulle. Nå burde vi legge ned det svenske herrelandslaget» skriver langrennskommentator Patrik Brenning.
Sverige gikk i mål over tre minutter og tretti sekunder bak Norge på stafetten.
Sist av de ti lagene som stilte til start.
– Hverken utøvere eller støtteapparat er på jobb. Dette er kjempetrist. Sverige skal være en av utfordrerne til Norge på en stafett i OL, sier VGs langrennsekspert Sondre Sundby.
– Nei, det er jo flaut. En skammer seg der ute. Samtidig må man prøve å gjøre alt man kan. Jeg gjør så godt jeg kan, men det skjer ingenting, så det er tungt, sier Calle Halfvarsson til VG etter løpet.
– Hvordan føles det å bli nummer ti?
– Nei, det er liksom ikke gøy. Om vi blir nummer ti eller fire, det er egentlig det samme. Vi var her for å kjempe om medaljer i dag. Alt utenom medalje spiller liksom ingen rolle, sier Halfvarsson.
– Dere sto lenge og snakket etter målgang. Var det et krisemøte?
– Ja, vi snakket om skiene med smørerne. De er også undrende over hva som har gått galt. Men ett eller annet skjedde med føret underveis. Jeg blir jo litt forbauset også når Häggström og jeg går med samme feste, men jeg har godt feste og han har dårlig feste. Men det synes jo på Ville (William Poromaa) og Edvin (Anger) også. Ville tar liksom ingenting inn på de foran, og ikke Edvin heller, så det blir en håpløs situasjon, sier Halfvarsson.
Sveriges smøresjef ankom pressesonen etter at utøverne var ferdige med sine intervjuer. Han la seg paddeflat og sa jobben de svenske smørerne hadde gjort var for dårlig.
— Det er fryktelig, sier han om følelsen underveis i stafetten.
– Helt håpløst. Ikke noe gøy i det hele tatt, sier William Poromaa til VG og fortsetter:
– En prøver jo bare å gjøre det man kan og kjempe på og ta hver meter, men... nei, det finnes ingen mental trening som er god nok for dette.
– Hva sier dere guttene til hverandre når dere møtes i målområdet?
– Nei, ikke så mye.
– Føles det litt flaut å havne så langt bak?
– Ja, det er klart det er slik. Det var tre i fjor og sist her nå i år. Det føles jo ikke bra.
Allerede på den første etappen så en tegn til at det ikke var söta brors dag. Johan Häggström måtte slippe tetgruppen allerede på den første runden.
– Ja, det var ingen drømmeetappe i dag. Det må jeg si. Det var kjipt å levere fra seg en slik posisjon til Kalle og resten av guttene, sier Häggström til VG.
Avstanden bare fortsatte å øke og øke.
– Det er trist, helt klart. Vi hadde håpet på mer, men vi hadde trengt full klaff for å være der oppe og kjempe om medaljer. Men vi er jo absolutt ikke der vi hadde håpet på å være, sier Häggstrøm.

5 days ago
10







English (US)