Kripos offentliggjør verktøyet de har lurt pedofile med i årevis

Norsk politi har siden 2017 operert undercoverundercoverÅ operere undercover betyr at politiet jobber i hemmelighet, uten å avsløre sin identitet, for å samle informasjon eller bevis. på fildelingsnettverk – såkalte P2P-nettverkP2P-nettverkP2P-nettverk, eller peer-to-peer-nettverk, er en type fildelingsnettverk hvor brukere kan dele filer direkte med hverandre uten en sentral server. – for å stoppe spredning av overgrepsmateriale mot barn.

Det forteller Bjørn-Erik Ludvigsen, politioverbetjent i Kripos, til VG.

Bjørn-Erik Ludvigsen

Politioverbetjent i Kripos

– Målet er å forstyrre søk etter ekte overgrepsmateriale, samtidig som vi når personer i en tidlig fase, sier Ludvigsen.

Nå velger Kripos å gi offentligheten et unikt innblikk gjennom et sanntidskartsanntidskartEt sanntidskart er en visuell fremstilling som oppdateres kontinuerlig for å vise hendelser eller data i sanntid, som for eksempel hvor mange som åpner bestemte filer. som viser hver gang noen går i en av fellene de har lagt ut på nett.

Slik fungerer det

Politiet har i nesten ti år lastet opp filer på utvalgte nettverk som ser ut som ekte overgrepsmateriale basert på filnavn, størrelse og format. Men når pedofile laster ned filene, får de i stedet videoer og bilder med informasjon fra politiet om juridiske konsekvenser samt lenker til hjelp.

For eksempel kan ansiktet til Ludvigsen dukke opp, slik som her.

– Alle filene vi deler, er «advarsel-filer». Det er filer som ser ut som de inneholder overgrep, men som i stedet er videoer av grinete politifolk, sier politioverbetjenten.

– Et uoverkommelig stort problem

På sanntidskartet kan man se hver gang en person åpner en av politiets falske overgrepsfiler. Det viser at flere titalls personer åpner filene hvert sekund, også fra steder i Norge.

Ludvigsen understreker at kartet kun viser filer fra norsk politi, og at det faktiske omfanget av spredning av ekte overgrepsmateriale er betydelig større.

De gule prikkene markerer en person som åpner en av Kripos’ falske filer. Foto: Skjermdump / Kripos

– Hvor stort er dette problemet?

– Det er uoverkommelig stort, mener vi. Vi har ikke kontroll på alle de som burde vært kontrollert og pågrepet i Norge. Ingen land i verden har det egentlig, sier Ludvigsen.

På et sanntidskart kan Kripos følge med på hvor mange som åpner de falske overgrepsfilene. Foto: Pontus Egelandsdal / VG

– Det finnes hjelp

Prosjektet har navnet Police2Peer og er et samarbeid mellom politimyndigheter i flere europeiske land. Det er først og fremst et forebyggende tiltak for å beskytte barn mot seksuelle overgrep på nett.

– Det er en gitt andel av befolkningen vår som har en seksuell interesse for barn, og den er ikke valgt. Det kan hende at den har fått blomstret via internettbruk eller folk man omgås med, men for de fleste er det ikke noe man selv har valgt, sier Ludvigsen.

Foto: Pontus Egelandsdal / VG

– Det er hva de gjør med den interessen som er det avgjørende her. Det er ikke forbudt å ha seksuelle tanker om barn, men det er forbudt å utføre seksuelle handlinger mot barn. Det aller viktigste er at man vet at det finnes hjelp. Det aller viktigste er at man vet at det finnes hjelp.

Husker du denne?