Krig bringer dem tettere

Kina vil ha fortgang i gigantisk gassrørledning med Russland.

Russlands president, Vladimir Putin, med Kinas president, Xi Jinping, i Kina i høst. Foto: Sergei Bobylev / AP / NTB

Det skjer samtidig som krig i Midtøsten skaper usikkerhet rundt pålitelige leveranser fra regionen.

Planen som ble offentliggjort under de såkalte «to sesjonene» torsdag krever at det gjøres fremskritt med det foreløpige arbeidet på gassrørledningen mellom Kina og Russland.

Dette er sannsynligvis det foreslåtte Power of Siberia 2Power of Siberia 2Den planlagte vestlige gassruten fra Sibir i Russland til Kina er kjent som Power of Siberia 2.-prosjektet – en massiv utvikling som strekker seg over Sibir og gjennom Mongolia, ifølge Bloomberg.

Prosjektet vil utfylle den eksisterende Power of SiberiaPower of SiberiaPower of Siberia er en Gazprom-operert rørledning i Øst-Sibir som transporterer naturgass fra Yakutia til Primorsky Krai og Kina. Det er en del av den østlige gassruten fra Sibir til Kina. -rørledningen og styrke Kinas energisikkerhet.

Langsiktig samarbeid

Rørledningen på rundt 6.700 kilometer vil bli den største kanalen for gassimport til Kina.

Den er også avgjørende for Moskva, ettersom EU søker å forby russisk gassimport innen slutten av 2027.

I september i fjor signerte det russiske energiselskapet Gazprom en juridisk bindende avtale med China National Petroleum Corp. om å bygge Power of Siberia 2, ifølge Moscow Times.

Lang prosess

Rørledningen med en pris på rundt 13,6 milliarder dollar, ble solgt inn til Xi Jinping av Putin allerede i 2022, ifølge avisen.

Men prosjektet, som skal kunne levere 50 milliarder kubikkmeter gass årlig til nordvest-Kina, dro ut på grunn av langvarige forhandlinger om priser og volumer.

Analyseselskapet BloombergNEF anslår at rørledningen vil være i drift etter 2030.

Største kjøper

Markedsaktører venter at krigen i Midtøsten vil skyve Kina enda nærmere Russland, i det tilgangen på iransk olje strupes, ifølge Financial Times.

Ved inngangen til 2026 var Kina største kjøper av russisk olje, en posisjon landet har byttet på med India siden utbruddet av krigen i Ukraina i mars 2022.

Kina er også svært avhengig av Iran, som står for 13 prosent av landets råoljeimport, og nær alle Irans leveranser, før det nylige krigsutbruddet.

– Tettere

Samtidig passerer 25 prosent av Kinas totale olje- og gass-import normalt gjennom Hormuzstredet, som Iran nå i praksis har stengt for trafikk.

– Tettere energibånd med Russland vil være en av de store overskriftene her, både når det gjelder råolje og gass, sier analysesjef Neil Beveridge i Bernstein, Hongkong til FT.

Han legger til alliansen vil bli enda sterkere dersom Iran skulle forvandles til en mer provestlig stat.

Lave priser

Kinesisk import av russisk råolje blir også smurt av attraktive priser.

Samtidig tvinges både statlige og mindre raffinerier til å søke alternative kilder etter at olje fra Venezuela ble utilgjengelig etter USAs inngripen i landet.

Ifølge Oilprice.com ble private kinesiske raffinerier i slutten av februar tilbudt russisk olje (Ural) til nivåer rundt 10 dollar lavere enn nordsjøolje, med økende rabatt.

Samtidig lå iransk olje med nær tilsvarende rabatter.

– Rekordvolum

Kinas oljeimport fra Russland nådde nye rekordnivåer i februar.

Oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Carnegie påpeker at India har vært under press fra USA om å redusere importen av olje fra Russland, ifølge en fersk oppdatering.

– Den reduserte indiske oljestrømmen er blitt omdirigert til Kina, som nå er den største kjøperen av sjøfraktet råolje fra Russland og importerte et rekordvolum på mer enn 2 millioner fat per dag (mpd) i forrige måned, skriver Martinsen.

Han legger til at nivået på russisk råolje om bord oljetankere til sjøs økte med 5 millioner fat fra forrige uke, og har stabilisert seg på rundt 140 millioner fat.

Det antyder at uttaket fortsetter å holde tritt med den høye eksportstrømmen, mener analytikeren.

Krever stans

Kina har også bedt landets største oljeraffinerier om å stanse eksporten av diesel og bensin umiddelbart, melder Bloomberg torsdag.

Tiltakene reflekterer prioritering av innenlandske behov mens krisen i Midtøsten forverres.

Raffinerier fra Japan til Indonesia og India har også begynt å kutte produksjonen og stanse eksport, ifølge Bloomberg.

Vil øke lagrene

Kina har et mål om en årlig oljeproduksjon på 200 millioner tonn olje, tilsvarende 4 millioner fat per dag, ifølge femårsplanen som ble presentert torsdag, ifølge Reuters, som påpeker at nivået ble forbigått i 2025.

Planen legger også opp til at landets interne forbruk av olje vil toppe seg i 2030, ifølge Reuters. Samtidig vil gassproduksjonen i Kina gradvis øke de neste fem årene.

Kina vil også øke nivået på landets oljelagre, som fortsatt er av ukjent størrelse, men anslås til 1,1–1,4 milliarder fat, ifølge Financial Times.