Krever svar i fødselsdebatten: – Barnas perspektiv har vært fraværende

– Så fort du er født har du rett til helsehjelp. Men før du er født er det et mer ullent rettsområde. Vi må også se på tiden hvor det nærmer seg fødsel og helsehjelp kan være helt livsnødvendig for å unngå skade på barnet, sier jurist Line Duesund Svendsen i Stine Sofies Stiftelse.

<-Jurist i Stine Sofies Stiftelse

Line Duesund

Hun og jordmor og rådgiver Christine Øygarden i stiftelsen etterlyser mer fokus på barna i saker om planlagte uassisterte hjemmefødsler – fødsler der kvinner velger å føde uten kvalifisert helsehjelp.

– Er de ufødte barna i disse sakene i praksis rettsløse? spør jurist Duesund Svendsen.

Hvor vanlig er dette – og hva skiller det fra hjemmefødsler med jordmor?

• En uassistert hjemmefødsel er en fødsel uten kvalifisert helsehjelp. Dette frarådes av leger, jordmødre og Helsedirektoratet.
• Tall fra Medisinsk fødselsregister (FHI) viser at det var 20 planlagte uassisterte hjemmefødsler i tidsperioden 2020–2023.
• Disse tallene inkluderer ikke uassisterte hjemmefødsler som ble overført til sykehus underveis i fødselen eller like etterpå, og gir dermed ikke svar på det totale omfanget.
• Assisterte hjemmefødsler er derimot planlagte hjemmefødsler med jordmor. Forskning viser at det er trygt, så lenge en jordmor påser at den gravide kvinnen oppfyller en rekke kriterier satt av Helsedirektoratet.
• Å føde hjemme med jordmor er ikke en del av det offentlige helsetilbudet, men gis av privatpraktiserende jordmødre. Man må betale for det av egen lomme.
• I 2023 fødte 140 kvinner hjemme med jordmor.

Torsdag sa helseminister Vestre at barn i magen får et økende rettsvern, men ikke kan velge hvor det fødes, da VG spurte når barnets rettigheter eventuelt vil trumfe mors valg om å føde hvor hun vil.

Deretter minnet han om risikoen man utsetter både seg selv og barnet for ved å ta valget om å føde uten kvalifisert helsehjelp.

Duesund Svendsen og Øygarden ber nå helseministeren og resten av regjeringen om å avklare hva som gjelder og sikre at barnets beste blir ivaretatt i disse sakene:

– Myndighetene må sette seg ned og se på lovverket vi har, både helselovgivning, barnelov og barnevernslov, men også barsel- og svangerskapsomsorgen vi gir. Når skal barnets rettigheter starte, og foreldrenes valgfrihet begrenses, spør de.

<-Christine Øygarden

Jordmor og rådgiver i Stine Sofies stiftelse

Øygarden mener en viktig brikke har manglet i den pågående debatten.

– Barnets perspektiv har vært fraværende i den offentlige samtalen. Det må være med i debatten videre.

– Må ta debatten

Juristen og jordmoren fra Stine Sofies Stiftelse stiller spørsmål om hvilken rett til helsehjelp barnet i magen har. Så snart du er født, er loven klokkeklar på at retten til helsehjelp er der, sier Duesund Svendsen.

– Er det sånn at noen ikke skal få helsehjelp som kan være helt nødvendig ved fødsel på grunn av mors valgfrihet? fortsetter hun.

– Ikke minst burde disse rettighetene være like for alle barn, sier Øygarden.

– Veier barns rettigheter tyngre enn kvinners valgfrihet rundt fødselen?

– Den debatten må vi i hvert fall ta.

– Hva ligger til grunn?

Duesund Svendsen sier også at fortalen i barnekonvensjonen sier at barn i magen ha en viss beskyttelse og omsorg. Barnevernsloven trer imidlertid i kraft først fra et barn er født.

De to understreker at de ikke betviler at alle foreldre ønsker en trygg fødsel.

– Man må også finne ut hva som ligger til grunn for de valgene som blir gjort. Handler det om mistillit til helsevesenet, er det viktig at møtepunktene mellom disse foreldrene og helsevesenet ikke uteblir, slik at man beholder en dialog, sier Christine.

Den dialogen er for eksempel svangerskapsoppfølging.

– I en dialog mellom helsevesenet og foreldre vil man også kunne synliggjøre hva som er viktig helsehjelp, slik at dette er kunnskap som er godt kjent for alle som blir foreldre.

– Juridisk gråsone

– Et nyfødt barn har en utvetydig rett til helsehjelp. Jeg mener derfor planlagt hjemmefødsel uten jordmor er i en juridisk gråsone, sier Oslo Venstre-topp Marit Vea.

Hun mener familier som velger dette setter barnets rett til helsehjelp i spill.

– Jeg er ikke mot doulaer, flerkulturelle doulaer er for eksempel en viktig støtte for mange minoritetskvinner, men de kan ikke erstatte en autorisert jordmor, og det er direkte villedende dersom de markedsfører med noe annet.

<-Venstre-politiker og byråd i Oslo

Marit Vea

Vea mener at kvinner må få større valgfrihet ved fødsel, og at dette vil få ned antallet såkalte «frie fødsler».

– I Norge har Stortinget på papiret vedtatt at vi skal tilby kvinner valgmuligheter ved fødsel, men det skjer ikke i praksis. Trygge og medisinsk forsvarlige tilbud, som ABCABC var landets mest kjente klinikk for naturlige fødsler, en jordmorstyrt fødeavdeling ved Ullevål, som ble nedlagt i 2023., blir lagt ned, mens private tilbud med hjemmefødsel med jordmor har en startpris på 30.000 kroner. For noen kvinner fremstår da hjemmefødsel uten jordmor som det beste alternativet, selv om det setter både mors og barns liv i fare.

– Foreldre har stort ansvar

Også Barneombud Mina Gerhardsen viser til FNs barnekonvensjon.

– Derfor støtter vi de klare rådene fra Barnelegeforeningen og andre om å unngå uassisterte hjemmefødsler. Å velge bort det å ha helsepersonell til stede er å frata babyen mulighet til å få akutt helsehjelp om det blir nødvendig, skriver Gerhardsen i en e-post til VG.

<-Barneombud

Mina Gerhardsen

Jusprofessor Karl Harald Søvig ved UIB har jobbet særlig mye med både helserett og barnerett – men uassisterte fødsler er upløyd mark, sier han:

– Stort sett har den gravide kvinnen og fosteret samme interesse, så barnets vern i disse sakene har man ikke helt tenkt gjennom, forklarer han.

<-Karl Harald Søvig

Jusprofessor ved Universitetet i Bergen

I andre saker, som abortsaken, snakker vi om at fosteret har et gradert vern som blir sterkere jo eldre det blir. Men er en gravid kvinne rusavhengig, har fosteret krav på vern i form av at mor kan tvangsinnlegges uavhengig av hvor gammelt det er, forklarer han.

I dag har vi ingen lover som omhandler uassisterte fødsler.

– Når vi ikke har regler, kan vi bruke de lovene vi har, eller diskutere behovet for nye regler. I så fall må vi skaffe en del kunnskap om dette, sier han, men understreker:

– Her er jeg helt sikker på at straff ikke er det fremste virkemiddelet, men opplysning og diskusjon.