- Rektor Finn Lea ved Kannik skole vil redusere tid brukt på kravstore foreldre.
- Lea oppfordrer foreldre til å la elevene ta mer ansvar for eget liv.
- Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun støtter budskapet og minner om at lærere er profesjonelle fagfolk.
- Elevpappa Roar Idsø oppfordrer foreldre til å bruke egne løsninger for kommunikasjon og melding av fravær riktig for å unngå tidstyver.
– Det har pågått altfor lenge: Lærerne bruker for mye tid på å svare på henvendelser som er trivielle og som vi tenker at foreldrene gjerne kan ordne selv. Eller de kan utfordre sitt eget barn med å ordne opp i sitt eget liv, sier rektor Finn Lea på Kannik skole i Stavanger til VG.
Det var Stavanger Aftenblad som først intervjuet Lea om kravstore foreldre.
Bakgrunnen for rektorens utspill er egentlig nye krav om økonomiske innsparinger i Stavanger-skolen. Men han er åpen om at kravstore foreldre har opptatt lærernes tid for lenge allerede – uavhengig av kuttkrav.
– Vi ser at foreldre overtar ansvaret som egentlig skal legges på elevene selv. Og at flere trenger å bli utfordret til å rydde opp i eget liv, sier Lea som leder en ren ungdomsskole.
– Helt konkret, hvordan mener du at foreldre stjeler tid fra lærerne?
– Mye gjennom meldinger som kommer inn via vår digitale portal. Men lærerne får jo også sms-er, e-poster og foreldremeldinger om alt fra at elevene ikke har gjort leksene – fordi de måtte gå på trening, til at læreren skal passe på at de får med seg gymtøy hjem. Noen lærere har fått melding om at elever ikke klarer å ta en prøve fordi de ikke fikk sove i løpet av natten, beskriver rektor Finn Lea.
Han minner om at mye av det som meldes inn er foreldrenes eget ansvar. Skolen må prioriteres. Det er en forventning som foreldre sammen med elever må følge opp når de er kommet i ungdomsskolealder på Stavangers største ungdomsskole, poengterer Finn Lea.
– Skolen har to oppdrag. Det er læring og dannelse. Selvfølgelig skal vi bidra med å hjelpe til med dannelsen. Men vi skal ikke overta oppdragelsen, sier Lea.
Han legger til:
– Foreldrene må også stille krav og forventninger til elevene. Jeg føler jo at mange foreldre ikke stiller de kravene. De er redde for å komme i konflikt med dem, og de er kanskje redde for å gi dem utfordringer som de egentlig ikke ønsker, reflekterer den erfarne rektoren.
Elevmamma og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har selv barn i Stavangerskolen. Hun er også gift med en lærer i grunnskolen.
Skolestatsråden gir rektoren rett i det meste av hans hovedbudskap.
– Foreldre må i større grad ta innover seg at de fleste lærere er profesjonelle fagfolk og ikke servicemedarbeidere. Læreren vet best hvordan ditt barn lærer og fungerer sammen med andre i opplæringssituasjonen, sier Nordtun til VG.
Lytte fremfor å kreve
Noe av det første hun gjorde som minister, var å be foreldre stole mer på lærerne.
– Jeg tror at vi foreldre skal lytte i stedet for å kreve. Vi skal i større grad stole på at dere lærere vet hva dere gjør, sa hun til Utdanningsforbundets landsmøte for to år siden.
– Hva kan du gjøre som statsråd for å «fange» tidstyvene som rektor Lea sliter med?
– Lærerne må få lov til å være lærere. Jeg kan først og fremst løfte dette med at læreren skal være sjefen i klasserommet. Og så må vi alle foreldre gå i oss selv og skille mellom hva som er lærerens oppgave og hva vi foreldre må løse selv.
– Kan du selv plage lærere som en litt overivrig mamma, tror du?
– Haha. Jeg har ikke lyst å blande meg selv for mye inn i sakene. Jeg skal ha en profesjonell distanse til det. Men selvfølgelig, jeg prøver jo være bevisst på når jeg kontakter- og tar opp ting med læreren til ungene mine. Så er utviklingssamtalene en god arena til dette, svarer Nordtun.
Hun legger til at siden hun er gift med en lærer, så er hun nok ekstra oppmerksom på hva som er en lærers jobb – og hva som ikke er det.
Forklaringsbehov
Både rektor Finn Lea og minister Kari Nessa Nordtun er obs på at dialogen mellom foreldre og skole er helt nødvendig.
– Kan det være vanskelig for foreldre å skille mellom hva som er riktig og uviktig å ta opp med skolen?
– Ja, det ser jeg jo nå, at vi gjerne kan sende ut melding om til foreldrene på vår skole. For vi ønsker ikke å stenge døren. Vi er åpne, og vil ha et godt samarbeid med foreldrene og FAU (Foreldrenes arbeidsutvalg), svarer rektoren som har mottatt en «haug» av støtteerklæringer etter at han gikk ut med sin bekymring i Aftenbladet.
Kan foreldre bry seg for mye med egne barns skolehverdag?aJa, definitivt. Noen foreldre tror lærere er i servicebransjen for akkurat deres barn.bNei, som forelder er man nødt til å følge skolen tett opp – til elevens og barnets beste.cSom på så mange plan i livet: Lurt å følge den gylne middelvei og imøtekomme skolens anbefalinger i skole-hjem-samarbeidet.Til VG tilføyer rektoren at skolen også merker at en del foreldre legger et visst karakterpress på mange lærere.
– Det er mange som ikke helt forstår hvordan vurderingssituasjonen i skolen er nå. Den nye læreplanen er bygd opp slik at vi vurderer elevene hele tiden. Underveis-vurderingen foregår i hver eneste time. Det forklarer vi til både elever og foresatte. Det er ikke slik at det er eksamen i hvert eneste minutt vi er på skolen, men elevene har mulighet til å vise kompetanse hele tiden. Men det er mange foreldre som «kjenner» skolen fra sin egen tid, hvor det var ett kapittel, og så var det prøve. Men den tiden er forbi, og en del foreldre forstår ikke helt hvordan vi setter karakterer, forteller rektoren.
Nestleder i FAU på Kannik skole, Stavanger
Roar Idsø er elevpappa og foreldrerepresentant på Kannik skole i Stavanger. Han minner om at skolen har 600 elever og i praksis over 1000 foresatte som «kontaktpunkter» mot skolen.
– Dessverre tror jeg telefonen til flere av oss kan «avsløre» meldinger som har gått til lærer utenom kommunikasjonsløsningen som skolen har for nettopp dette. Noen med god grunn, mens andre nok kan tåle litt refleksjon, erkjenner Idsø.
Selvdisiplin
Han viser til at moderne løsninger for tilbakemeldinger i seg selv senker terskelen for henvendelser og informasjon i begge retninger i hjem-skole-samarbeidet.
– Som med all digitalisering trengs det litt opplæring og selvdisiplin for at det fører til forbedring og ikke blir til en tidstyv, skriver Idsø i en e-post til VG.
Han ber for eksempel foreldre melde fravær for elever gjennom en egen fraværsmodul fremfor meldinger til lærere.
Da unngår man at læreren selv må registrere dette på riktig sted.
– Noe som naturligvis er unødvendig bruk av tid og som i stort kan gå ut over primæroppgavene. Vi i FAU forstår at skolene nå varsler en mer presset ressurssituasjon og at de må jobbe smart for å opprettholde kvaliteten. Vi vil gjøre det vi kan for å bidra til dette, samtidig som en ivaretar nødvendig tilgjengelighet for foreldrene, konkluderer Idsø.