Krever gründer­grep fra skatte­kommisjonen

Om få uker leverer skatte­kommisjonen forslagene sine til regjeringen. Gründer Anders Mjåset har klare forventninger.

ØNSKER ENIGHET: – Nå må det komme politikk som følger ambisjonene, sier gründer Anders Mjåset i Mesh. Bildet er tatt under Arendalsuka i fjor. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

– Den store forventningen fra min side er at man tydelig viser at man vil satse på næringslivet – spesielt på innovasjon og nyskaping, sier Anders Mjåset, som er grunnlegger og leder av gründer­fellesskapet Mesh.

Han er også styreleder i gründer­foreningen NASTNorwegian Alliance for Startups and Tech. Siden foreningen har fått med seg en representant i skatte­kommisjonens referanse­gruppe, understreker Mjåset at han i denne artikkelen bare uttaler seg som gründer.

– Igjen og igjen ser vi uttalelser om at Norge skal være det beste stedet i verden å starte selskaper, sier han og viser blant annet til «gründermeldingen» som ble lagt fram av regjeringen i 2024.

Les også

Forvaltere om AI-rushet: – Begynner å komme inn i bobleterritorium

– Følelsen man sitter igjen med, er at regjeringen ikke har vist den viljen gjennom viktige politiske vedtak. Nå må det komme politikk som følger ambisjonene.

Vil ha kutt i opsjonsskatt

Skatte­kommisjonen ble satt ned av finans­minister Jens Stoltenberg (Ap). Den skal gi råd om en helhetlig skatte­reform, og målet er å komme frem til et bredt skatteforlik som står seg over tid.

Under valgkampen i 2025 var spesielt formuesskatt og exitskatt hete temaer som skilte blokkene i norsk politikk.

Frp valgte å droppe kommisjonen, mens de andre partiene har sendt inn «sine» kandidater til å forhandle for dem.

Mjåset har ikke store forventninger til at kommisjonen skal klare å komme til enighet på de store områdene som formuesskatt og exitskatt – men han har et sterkt håp.

På de mindre områdene er også forventningen klar:

– Både Sverige og Finland har endret opsjonsbeskatningenOpsjoner er mulighet til å kjøpe aksjer med rabatt, og brukes gjerne i oppstartsbedrifter som har lite kapital i omløp. I Norge skattes opsjoner som inntekt. for å legge til rette for mer eierskap og fart i tidligfase-selskaper. Det gir også bedre insentiver for å investere i oppstarts­selskaper. Det håper jeg kommisjonen har sett på, sier Mjåset.

Les også

Gründer møter finansminister: – Formuesskatten har ikke vært et problem

Skatteadvokat: – Trenger reform

Skatteadvokat Bettina Banoun i Wiersholm må også medgi at forventningene til kommisjonen er lave, men at hun håper sterkt.

– De politiske partiene burde legge særinteresser og valgtaktiske forhold til side og gå sammen om å lage et regelverk som styrker Norge som sådan. Det skylder vi oss selv og ikke minst fremtidige generasjoner, sier hun.

Bettina Banoun

Skatteadvokat i Wiersholm

Banoun påpeker at USA og Asia ligger milevis foran Norge teknologisk, og at skattesystemet ikke må være en hemsko i Norge.

– Vi trenger en skatte- og næringspolitisk reform. Vi må ha en reform som gjør det mulig å få til det neste store selskapet – som Nvidia, Tesla, Spotify eller Apple – i Norge. Vi kan ikke bare snakke om små og mellomstore bedrifter. Vi må legge til rette for at AI-giganter utvikles her.

Advokaten forteller at sønnen hennes nettopp er ferdig utdannet ved et toppuniversitet i USA.

– Utviklingen med AI gjør at hverken han eller hans venner ser til Norge når de nå ønsker å satse. Det må vi endre. Vi har alle forutsetninger for å kunne bli et attraktivt land hvis politikerne vil. «Look to Sweden». Der klarte man å endre skattereglene slik at flyttestormen ble snudd og Stockholm seiler opp som et attraktivt sted å etablere seg, sier Banoun.

– Må ikke jage investorer

Skatteadvokaten håper kommisjonen kan få til endringer i eierbeskatning, men blant annet lavere exitskatt og formuesskatt.

– Vi bør også tilbake til 2017-forliketSkatteforlik mellom Frp, Høyre, KrF, Venstre, Ap og Sp. Innebar blant annet i lavere verdifastsettelse på aksjer og driftsmidler. hvor selskapsskatten var 24 prosent og utbytteskatten var 30 prosent. Generelt er brede grunnlag og lave satser å foretrekke fremfor smale grunnlag og høye satser.

I dag er selskapsskatten på 22 prosent, mens utbytteskatten er på 37,84 prosent.

Banoun understreker også at hun synes det er viktig at skattesystemet ikke gjør det mer gunstig å investere fra utlandet enn fra Norge.

– Vi må ikke jage investorer, bedrifter, selskaper og stiftelser ut av Norge. Skattereglene bør ikke motivere til «brain drain», og de bør ikke gi disincentiver til å legge selskaper, hovedkontor og stiftelser til Norge. Det er alarmerende når Kapitals liste over Norges rikeste viser at om lag halvparten av formuene til de rikeste nordmennene er styrt fra utlandet.